Kollegaveiledning

Etter at jeg startet å jobbe som kulturskolelærer i Tromsø i 1991, tok jeg til sammen 30 studiepoeng veiledningspedagogikk fra Tromsø lærerhøgskole. Interessen for veiledning har senere fulgt meg gjennom årene. I 2003 deltok jeg på et kurs for forskningsveiledere arrangert av UiT med forelesere som Gunnar Handal, Torlaug Løkensgård Hoel og Bente Træen, og i forbindelse med kurset skrev jeg en refleksjonstekst: Skriverier i forbindelse med veiledningskurs

Jeg har tidligere deltatt på kollegaveiledningsseminar ved Musikkonservatoriet i 2006, og erfaringene fra dette opplegget var at det er veldig krevende for 3–4 kolleger å finne tid sammen for å jobbe med observasjon og refleksjon om undervisning. De senere årene har jeg derfor i hovedsak jobbet med én og én kollega i casebaserte veiledningsopplegg. Jeg har også hatt veilederfunksjon for to nyansatte lærerne ved Musikkonservatoriet de siste årene.

I 2014 Tok jeg et kurs i forskningsveiledning (RESULT), og en del av kurset bestod av et kollegaveiledningsopplegg hvor tre av kursdeltakerne skulle veilede hverandre i Ph.d.-veiledning. Vi observerte hverandres veiledningstimer og hadde samtaler om disse i etterkant, noe jeg opplevde som svært utbytterikt, spesielt fordi vi kom fra veldig forskjellige fagfelt. Rapport fra veiledningspraksis: Kollegaveiledning fra phdkurs

På Musikkonservatoriets fagdager i april 2017 hadde jeg en presentasjon for mine kolleger av hva kollegaveiledning er og kan være, inkludert en workshop hvor mine kolleger fikk prøvd ut en veiledningssituasjon gruppevis. Opplegget fikk gode tilbakemeldinger, blant annet fordi de fikk anledning til å prøve dette ut under «kontrollerte» forhold. De fikk stikkordene Læringsstrategier, Kunnskap og Interesse (Alexander 2005) som utgangspunkt for å tenke teoretisk-pedagogisk om de undervisningssituasjonene de valgte å fokusere på. Ved å utnevne en observatør til hver gruppe, fikk vi også en nyttig diskusjon om hva slags kommunikasjon som hadde foregått underveis.

Jeg har vært initiativtaker og redaktør for FoU-magasinet Podium i 10 år (2007–2016). I en organisasjon som har mange vitenskapelig tilsatte som ikke har skriftlig refleksjon som sitt hovedvirke fordi de er tilsatt som utøvende kunstnere, har målet med magasinet blant annet vært å skape en plattform hvor formidling av den kunstneriske virksomheten kan gjøres i et populærvitenskapelig format hvor den kunstneriske integriteten ivaretas. Min jobb som redaktør har hatt mange pedagogiske utfordringer både i formidlingsøyemed, men også med å oppmuntre kunstnerne til å skrive, hjelpe noen av dem å skrive, og noen ganger skrive om dem i form av intervjuer. Flere av mine kolleger refererer til disse skriveprosessene som god og relevant kollegaveiledning.

Teorier om undervisning av voksne er et felt jeg har interessert meg spesielt for de senere årene (Biggs & Tang 2011, Pettersen 2005, Knowles 1984). Våren 2017 ba jeg en hørelærekollega om å veilede meg i forbindelse med et undervisningsopplegg i voksenpedagogikk jeg skulle undervise på hørelæremasteren. Vedlagt finner du dokumentasjon på denne kollegaveiledningen: Kollegaveiledning 17

Veiledning av ph.d.- og masterstudenter

Jeg veileder masterstudenter i både oppgaveskriving og i undervisningspraksis. Dette er selvsagt to ganske forskjellige veiledningsformer, men jeg synd det er fruktbart å overføre veiledningsstrategier fra den ene til den andre arenaen. Eksempelvis ber jeg ofte studentene om å levere et veiledningsdokument (hva de vil veiledes på) til oppgaveveiledningen, selv om dette er vanligst å gjøre i praksisveiledning. De må også skrive et referat fra veiledningsøkta, noe som har ført til en mye mer effektiv oppfølging fra studentenes side. Omvendt bruker vi ofte skriftlige tilbakemeldinger i forkant av undervisningspraksisen, slik at studentene blir best mulige på å begrunne og reflektere om undervisningen i forkant og etterkant.

I mitt virke som dosent med en doktorgrad, har jeg etter hvert fått oppgaver som innebærer veiledning på høyere nivå. I tillegg til veiledning av masterstudenter, jobber jeg derfor i stadig større grad med veiledning på ph.d.-nivå. I skrivende stund er jeg hovedveileder for én ph.d.-student i kunstpedagogikk som skriver en doktorgrad om performance i teaterfeltet. I tillegg er jeg biveileder for to stipendiater i kunstnerisk utviklingsarbeid (Berit Norbakken Solset og Anneli Drecker) hvor min hovedoppgave er å veilede i refleksjonsarbeidet rundt de kunstneriske produktene. Alle tre veilederoppdragene er utfordrende fordi de er nye i sine felt, og feltene de opererer i er også relativt unge. Derfor oppleves veiledningen i mange tilfeller som utviklende samtaler hvor vi i dialog skaper veiene mens de gås. Veiledningen gir meg også anledning til å arbeide med mine evner og vaner knyttet til åpne dialoger hvor jeg i tillegg syns jeg bør oppleves som en kunnskapsrik og «trygg» fagperson.