Læringssynet mitt danner grunnlaget for min pedagogiske praksis og for det forsknings­baserte pedagogiske utviklingsarbeidet jeg har drevet med i en årrekke. I utgangs­punktet er læringssynet mitt basert på en pragmatisk filosofi i tråd med Mayes og de Freitas (2007) som identifiserte tre vidt forskjellige perspektiver på læring: 1) det behavioristiske, 2) det kognitive og 3) det sosio­kultu­relle. Disse forfat­terne argumenterer med at hvert av de tre perspek­tivene er ufullstendige. De hevder videre at en informert tilnærming til læring krever en forstå­else for at de tre perspek­tivene analyserer læring på ulike nivåer – læring knyttet til atferd, læring koblet til tenkning og til slutt læring i grupper.

I «bunnen» har jeg et sosiokulturelt læringssyn
I følge sosiokulturelle perspektiver er kunnskap alltid innvevd i en historisk og kultu­rell kontekst. Det betyr at den er situert (Dysthe, 2001). Læringen vår blir dermed påvirket av de sosiale og kulturelle omgivelsene hvor den foregår. Sosio­kulturelle perspektiver på læring er opptatt av vi lærer når vi deltar i sosiale praksiser. Da blir kunnskap konstruert gjennom samarbeid og i kontekst, og ikke primært gjennom individuelle prosesser (ibid.).

Et situert eller sosiokulturelt perspektiv er opptatt av å koble læring til auten­tiske aktiviteter. Dette er aktiviteter som kan forberede studentene til livslang læring ved å utvikle evnen til kritisk tenkning, refleksjon og ferdigheter i problem­løsning (Putnam & Borko, 2000). Sosio­kulturelle perspektiver legger vekt på at motivasjon er noe som er innvevd i forventninger som blir kommunisert gjennom kulturen der læringen finner sted (Dysthe, 2001). Vi kan skape ytterligere motivasjon ved å utvikle engasjerende læringsmiljøer der vi som deltar blir anerkjent som kunnskapsrike individer som også er i stand til å bidra til andre i læringsfellesskapet (ibid).

Vurderinger basert på sosiokulturelle perspektiver legger vekt på kvaliteten til vår deltakelse i læringsaktiviteter (Dysthe, 2001). Slike vurderinger bør være en integrert del av læringsprosessen. Som en konsekvens blir det lagt mer vekt på formative vurderinger enn summative (ibid.).

Læringssynet mitt er sosiokulturelt, men med sterke kognitive innslag
Kognitive læringsteorier har sine røtter i et rasjonelt syn på kunnskap. Fokuset er på våre interne kognitive prosesser, og vår evne til å kon­stru­ere egen forståelse på en rasjonell måte (Dysthe, 2001). Dette kan vi gjøre enten ved å interagere med materielle systemer og konsepter i et domene, eller vi kan diskuterer vår fram­voksende forståelse med andre (Mayes & de Freitas, 2007). I følge kognitive perspektiver oppnår vi bedre forståelse ved å arbeide aktivt. Det kan for eksempel være problemløsning med feedback fra lærer eller en medstudent. Kognitivistene mener at indre motivasjon er nødvendig for at vi skal bli engasjerte. Slik motivasjon oppstår i takt med at vi skaffer oss ny forståelse og gradvis opplever en større følelse av å mestre (Dysthe, 2001). Kognitive testformater fokuserer på om vi forstår generelle konsepter og prinsipper. I tillegg er man opptatt av om vi er i stand til å anvende relevante prosedyrer til å løse problemer som er mer omfattende enn det som er mulig å få til gjennom flervalg-spørsmål (ibid.).

Læringssynet mitt er sosiokulturelt, men med kognitive innslag og med behavioristiske fragmenter
Behavioristiske læringsperspektiver bygger på et syn om at kunnskap (empir­isk) eksisterer utenfor oss individer og at den er objektiv og kvantifiserbar. Fokuset er på å endre vår ytre observerbare individuelle atferd (Dysthe, 2001). I følge behavior­ist­iske teorier bør vi analysere fagstoff som ‘behavioural objectives’ (Gagné, 1965). I så måte bør læringsoppgavene vi gir til studentene blir ordnet sekvensielt etter hvor vanskelige de er. Først presenterer vi enkle oppgaver, og så bygger vi på med mer komplekse. For å engasjere en student og forsterke eller svekke en spesiell type atferd eller læring, vektlegger behavioristene ytre moti­va­sjon i form av beløn­ning og straff (Dysthe, 2001). Siden kunnskap kan bli delt inn i min­dre kvantifiser­bare og målbare enheter, er det å vurdere kunnskap gjennom dekon­tekstu­a­liserte flervalg-spørsmål et legitimt behavioristisk vurderingsformat (ibid.). Læreboka som en kollega av meg (Espen Sirnes) og jeg har utviklet i grunnleggende finans har klare behavioristiske trekk. Selv om jeg har et pragmatisk læringssyn, er det imidlertid liten tvil om at det har utviklet seg i en sosiokulturell retning over tid.

Referanser

Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag.

Gagné, R. M. (1965). The conditions for learning. New York: Holt.

Mayes, T., & de Freitas, S. (2007). Learning and e-learning. Rethinking pedagogy for a digital age. London: Routhledge.

Putnam, R. T., & Borko, H. (2000). What do new views of knowledge and thinking have to say about research on teacher learning? Educational researcher, 4–15