Hvordan kan presentasjonsteknologi (f.eks. PowerPoint) brukes på en effektiv måte i undervisningen? Mayer (2008) fremhever tre desiderata:
- Unngå unødvendig prosessering (“extraneous processing”)
- Håndter essensiell prosessering (“essential processing”)
- Fremelsk generativ prosessering (“generative processing”)
Alle desiderata går ut på å bruke presentasjonsteknologi på en måte som harmonerer med grunnleggende prinsipper for læring, og dermed komme frem til en vitenskapelig tilnærming. Selv om dette er velkomment, er det ikke vanskelig å få øye på en svakhet i Mayers argumentasjon: Han ser bort fra det sosiale aspektet ved læring (Vygotsky 1978: 24–30, se også diskusjon hos Dysthe & Igland 2001 og Dolin 2013). Når jeg bruker presentasjonsteknologi i undervisningen, er det selvsagt mer enn én student til stede, og i det følgende vil jeg kort drøfte hvordan dette sosiale aspektet kan kombineres med effektiv bruk av presentasjonsteknologi etter mønster av Mayer (2008).
Som påpekt i del 4.1, skal undervisningen min tilrettelegge for læring som involverer ulike kunnskapstyper og kognitive prosesser. Med tanke på de ulike elementene i undervisningen har jeg utarbeidet min egen taksonomi over lysarktyper:
- Innledningslysark fokuserer på viktige grammatiske konstruksjoner og gir lettfattelige forklaringer.
- Treningslysark følger opp med oppgaver for å trene på de grammatiske konstruksjonene. Oppgavene gjøres i par/grupper og gjennomgås i plenum.
- Gjennomgangslysark går gjennom hver setning i teksten studentene har oversatt hjemme og inneholder fasit, alternativer, forklaring, spørsmål og faktarammer.
- Aktualitetslysark knytter stoffet opp motaktuelle saker i media.
- Oppsummeringslysark repeterer hovedpunktene og gir eksamenstips.
Nedenfor følger ett eksempel på hver type.
Innledningslysarket til høyre handler om aspektkategorien, et vanskelig moment i russisk grammatikk. Teksten er fra oppgaven studentene har gjort hjemme. Ringene markerer de problematiske verbene. Det er to altern
a-tiver, såkalte imperfektive verb (røde ringer) og perfektive (blå ringer). For å utforme oversettelsesstrategier, diskuterer vi hva som kjennetegner de “røde” og “blå verbene”. Etterpå lar jeg den oransje tekstboksen komme til syne som oppsummerer strategiene. Her er det altså ikke snakk om monologisk overføring av vedtatte sannheter, men problembasert læringsaktivitet i fellesskap. Samtidig er lysarket utformet i tråd med Mayers (2008: 763) prinsipper, hvor særlig to er relevante:
- “Coherence: reduce extraneous material.” Lysarket inneholder ikke noe annet enn det som vedkommer saken. Animasjonene er minimale, men elementene presenteres i en rekkefølge som muliggjør problembasert læringsaktivitet.
- “Signaling: highlight essential material.” Fargekodingen er gjennomført i overskrift, ringer og oransje tekstboks for å klargjøre hovedpoenget – valget mellom perfektive og imperfektive verb.
Treningslysarkene kommer etter et innledningslysark og gir stud
entene mulighet til å trene på et grammatikkmoment. Det første eksemplet tar vi i plenum, og så jobber studentene i par/grupper med resten, før jeg til slutt presenterer fasiten og kommenterer eksemplene. Den oransje “take home message”-tekstboksen nederst til venstre kommer opp til slutt for å minne studentene på grunnregelen vi øver på. Igjen er lysarkene utgangspunkt for problembasert læringsaktivitet, samtidig som de er i tråd med Coherence- og Signaling-prinsippene nevnt ovenfor.
På gjennomgangslysarket til høyre er det de sju forklarende “snakkeboblene” som er viktige. 
Først gir jeg studentene den norske setningen (nr. 1), så foreslås en russisk oversettelse (nr. 2) med alternativer (nr. 3). Deretter diskuterer vi relevante grammatikkmomenter (nr. 4-5) som er formulert som spørsmål for å fremme dialogen i timen. Vi diskuterer mulige svar før jeg viser mitt forslag. Til slutt presenteres den oransje tekstboksen som summerer opp lysarket (nr. 6). Snakkeboble nr. 7 peker på en faktaramme med ekstra tilskudd til ordforråd. I tillegg til Coherence- og Signaling-prinsippene er følgende prinsipp relevant (Mayer 2008: 766):
- “Multimedia: Present words and pictures rather than words alone.” Jeg bruker bildet av pengene øverst for å illustrere innholdet i setningen. I tråd med Coherence-prinsippet unngår jeg irrelevant billedmateriale.
Aktualitetslysark har jeg begynt å eksperimentere med helt nylig. Eksemplet på bildet er et klipp fra en russisk nyhetsmelding om terrorhandlingene i Petersburg i 2017. Jeg gir studentene viktige gloser i faktarammen til høyre og spør studentene om de klarer å lese nyhetsmeldingen. I fellesskap kommer vi frem til en norsk oversettelse. Til slutt ber jeg dem om å finne eksempler på partisipper i teksten, ettersom partisipper er det vi har arbeidet med i det siste. Konklusjonen er et at det er flere partisipper i en enkel nyhetssak som dette. Forhåpentligvis inspirerer dette til å jobbe hardt med partisippene!
Et oppsummeringslysark til slutt i presentasjonen minner studentene på de viktigste 
poengene vi har berørt i timen. Jeg knytter dette til eksamen, for konstruksjonstypene går igjen i flere oversettelsesoppgaver, og dukker gjerne opp på eksamen også. Det er viktig at studentene bygger opp et grunnrepertoar av konstruksjoner som de kan bruke når de skriver og snakker russisk. Men i tråd med Biggs’ (1999) ideer om constructive alignment er det da også viktig at de blir prøvet i nettopp disse konstruksjonene til eksamen!
Statiske bilder yter ikke det dynamiske forløpet i undervisningen rettferdighet. For et mer realistisk bilde, klikk på lenken nedenfor: