Argyris & Schön (1978: 5–6) skiller mellom “espoused theory” og “theory-in-use”: Det vi tror vi gjør («espoused theory”), er ikke nødvendigvis det vi faktisk gjør (“theory-in-use”). Lever jeg opp til mine egne prinsipper? Fungerer prinsippene i praksis? For å få svar på disse spørsmålene vil jeg drøfte tre typer evaluering: kollegaobservasjon av klasseromsundervisning, kollegaobservasjon av veiledning, samt studentevaluering.
3.3.1 Kollegaobservasjon: klasseromsundervisning
Den 25. april 2017 observerte instituttleder Eystein Dahl meg i en dobbelttime i oversettelse til russisk på 1000-nivået. For å se hans uttalelse i sin helhet klikk her. Dahl merker seg følgende punkter som jeg vil kommentere og reflektere over:
God stemning i klasserommet og et trygt læringsmiljø
Dahl skriver: “Studentgruppen virket godt sammenseveiset, og det var god, pratsom og lattermild stemning da jeg kom, og en av studentene uttrykte da også meget stor tilfredshet med studiemiljøet som ble oppfattet som bedre enn det vedkommende kjente fra andre studier.”
Æren for den gode stemningen kan jeg ikke innkassere alene, for den er først og fremst studentenes fortjeneste. Men samtidig tror jeg dette kan tas som en forsiktig indikasjon på at mitt prinsipp nr. 1 “menneske først, lingvist så” har en viss effekt.
Strukturert læringsaktivitet
Dahl kommenterer også at det som skjedde i klasserommet, var godt forberedt og hadde klar struktur. Timen begynte med 35 minutter “klassisk forelesning” med lysark og whiteboard, deretter jobbet studentene med oppgaver, før vi som oppsummering hadde en liten “nøtteskalloversettelse, dvs. en kort oppgave som oppsummerer hovedmomentene i timen. Det er gledelig at Dahl identifiserer elementer fra “klassisk forelesning” og mer problembasert læringsaktivitet, for det er nettopp denne blandingen som jeg har gjort rede for i del 3.1 av mappen, og som ligger til grunn for mitt prinsipp nr. 4 “Studenten i sentrum”.
Lekende, utforskende stil
Dahl skriver: “Tores lekende og humoristiske tone, smittende entusiasme bidrar på forbilledlig vis til å fremstille grammatiske spørsmål som spennende og morsomme. Han veksler mellom å forklare aktuelle problemer for studentene og å utforske det russiske språkets muligheter sammen med dem.”
Dette tar jeg som en indikasjon på at jeg i noen grad har lyktes i å gjøre grammatiske fenomener tilgjengelige for studentene (jf. mitt prinsipp nr. 6 “Klar tale”).
Den gode forklaringen er forskningsbasert
I Dahls uttalelse heter det: “Tores lekne og nysgjerrige tilnærming til undervisningen er kombinert med en slående evne til å bruke språkvitenskapelig kunnskap og analyse som hjelpemiddel […] Tore [viser] på eksemplarisk vis hvordan en vitenskapelig tilnærming til språk og grammatikk kan brukes som en fruktbar formidlingsstrategi allerede tidlig i studieløpet.”
Som jeg har drøftet i del 3.2 av mappen, er verdien av forskningsbasert undervisning omstridt. Dahls observasjon tyder likevel på at jeg til en viss grad har lyktes i å bruke min lingvistisk-teoretiske kompetanse på en måte som kommer studentene til gode i klasserommet, slik mitt prinsipp nr. 2 “Forskningsbasert undervisning” tar sikte på.
Lengdesnitt: annen kollegaobservasjon
Som supplement til Dahls observasjon, som evaluerer undervisningen på ett tidspunkt, har jeg innhentet evalueringer fra fire kolleger som alle er tidligere studenter, og som har sett meg i sving i klasserommet over tid: Kristine Bakkeby Moe (lektor ved Kongsbakken VGS), Anastasia Makarova (tidl. førsteamanuenseis ved UiT), Maria Nordrum (stipendiat ved UiT) og Svetlana Sokolova (førsteamanuensis ved UIT). Evalueringene, som er tilgjengelige her, konvergerer på tre punkter:
- Gode og lettfattelige forklaringer
- Omhyggelig forberedte forelesninger med klar struktur
- God og trygg atmosfære i klasserommet
Dette er momenter som Dahl berører og som jeg har kommentert ovenfor. Evalueringene tyder på at pkt. 1-3 representerer egenskaper ved min undervisning som er stabile over tid.
3.3.2 Kollegaobservasjon: veiledning
De fire evalueringene jeg har drøftet i forrige avsnitt, kommer også inn på veiledning. La meg kommentere tre utsagn som utgjør gjennomgangstemaer i evalueringene.
Liv og lingvistikk – det er hele mennesket som lærer
“At veiledningen innebærer både ‘liv og lingvistikk’, har gjort meg mer harmonisk som menneske og dyktigere som lingvist.”
Jeg velger å ta utsagn av denne typen som indikasjon på at mitt prinsipp nr. 1 “Menneske først, lingvist så” er vellykket i veiledningssituasjonen.
Tiden som venn og fiende
«En ting jeg satt spesielt pris på, var at Tore alltid var tilgjengelig når jeg hadde behov for råd eller et motiverende ‘spark’.»
Alle veilederes mareritt er når manusene hoper seg opp på skrivebordet, slik at studentene ikke får den responsen de trenger raskt nok. Jeg prøver å være rask og er glad for at det blir lagt merke til.
Studenten i sentrum
“Nessets veiledning tar utgangspunkt i studenten og studentens idéer, dens potensiale og behov, og så tilbyr han selv det han har å bidra med av kunnskaper, håndverksmessige tips, erfaring og støtte – og det er ikke lite.”
Dette velger jeg å ta som en indikasjon på at mitt prinsipp nr. 4 “studenten i sentrum” er mer enn “espoused theory”.
3.3.3 Studentevaluering
Studentevaluering er en krevende øvelse. På den ene side er det viktig å få høre hvordan studentene opplever sin egen læring og min undervisning, men samtidig er det ikke trivielt å få substansiell informasjon: svarprosenten på Questback-undersøkelser er ofte ikke høy nok til at vi kan trekke sikre konklusjoner, og samtidig må en del av spørsmålene sies å være nokså intetsigende. Det er vel og bra at studentene rapporterer at de er fornøyde, men min oppgave er tross alt ikke å underholde dem. Det fremstår som viktigere å finne ut hva slags læringsutbytte studentene opplever at de får av undervisningen, og hvordan den motiverer dem til å arbeide selvstendig med stoffet.
Nedenfor vil jeg reflektere over momenter fra fem undersøkelser vi har foretatt i russisk faggruppe i 2016-17. Plassen tillater bare noen korte kommentarer av tre gjennomgangstemaer, men svarene kan leses i sin helhet her.
Undervisningskvalitet
I en av undersøkelsene stilte vi spørsmålet “Hva synes du generelt om kvaliteten på russiskundervisningen ved UiT?” Dette var et forsøk på å komme oss unna “fornøydhetstyranniet” beskrevet ovenfor. Svarene viser gjennomgående at studentene bedømmer kvaliteten som meget god, og det fremkommer ingen indikasjoner på lav kvalitet. Akkurat hva studentene legger i “høy kvalitet”, kan selvsagt variere, men begreper som høy kompetanse og stort engasjement hos underviserne nevnes ofte.
Motivasjon
For å finne ut mer om studentenes motivasjon spurte vi hva de vil bruke russisken til etter studiene. Svarene er interessante. Selv om det finnes studenter som studerer russisk for russiskens skyld, er det en klar trend at studentene ønsker å bruke russisken i mange forskjellige sammenhenger (diplomati, forsvar, næringsliv m.m). MOTIVASJONSTEORI – EXTERNAL VS: INTERNAL MOTIVATION!!! HVILKE UTFORDRINGER GIR DET FOR PRESENTASJONEN AV STOFFET?
Studenten i sentrum – problembasert læring
I en av evalueringene står følgende:
“[A]t Tore alltid formidler det nye stoffet med illustrerende setninger, små oppgaver og muligheter for oss til selv å utlede regler basert på eksempler, heller enn at vi utelukkende blir passivt matet med informasjon, er kjærkomment og gjør at stoffet fester seg bedre.”
Dette og lignende utsagn kan tyde på at blandingsforholdet mellom “klassisk forelesning” og problembaserte læringsaktiviteter fungerer brukbart. I alle fall er det klart at noen studenter merker seg dette – og setter pris på det.
3.3.4 Hva kan jeg lære?
Følgende konklusjoner kan trekkes:
- Evalueringene er overveiende positive.
- Evalueringene konvergerer i stor grad.
- Evalueringene trekker frem mange forhold som jeg selv vektlegger (jf. prinsippene jeg formulerte i del 2.2)
Av dette tillater jeg meg å slutte at den undervisningsfilosofien jeg har reflektert meg frem til, inneholder positive elementer som jeg kan bygge videre på i fremtiden.
To ting savner jeg:
- Teknikken som hjelper: Integrering av teknologi i undervisningen er viktig for meg (jf. prinsipp nr. 5 i undervisningsfilosofien)
- Det “vennlige speil”: Som Allern (2009) fremhever, er det formålstjenlig å tenke på kollegaveiledning som et “vennlig speil”. Men når jeg leser evalueringene, kunne jeg nesten ønske meg at kollegene og studentene var litt mindre vennlige og mer villige til å kommentere problematiske sider ved undervisningen min.