Nedenfor dokumenterer jeg min lederrolle i fagmiljøets systematiske utviklingsarbeid for å bedre studentenes læring og prestasjoner. Særlig relevant for dette arbeidet er “constructive alignment” (Biggs 1999) og “speilvendte klasserom” (Lage et al. 2000, Strayer 2012).

5.1 Lederskap i emneutvikling

Som det fremgår av min CV (del 2), har jeg utviklet fullstendige undervisningsopplegg for 10 emner innenfor seks emnegrupper. For hvert emne har jeg laget:

• Semesterplan
• Presentasjoner for hele semester
• Ukentlige interaktive øvelser
• Fronterrom med diverse ressurser
• Eksamensoppgaver

Det pedagogiske utgangspunktet har vært “constructive aligment” i kombinasjon med ideer fra “speilvendte klasserom”. Hvordan utvikle emner som balanserer studentenes behov for å konstruere sin egen kunnskap mot deres behov for instruksjon fra erfarne fagfolk? Hvordan lage emner med godt samsvar (“alignment”) mellom mål, undervisnings-/læringsformer og vurdering (eksamen)? Hva slags aktiviteter bør foregå i klasserommet, og hva kan flyttes ut?

Et element som illustrerer min tilnærming til disse spørsmålene, er de ukentlige interaktive øvelsene. Som et arbeidskrav skal hver student hver uke gjøre en øvelse i Fronter som aktiviserer stoffet vi har arbeidet med i løpet av uken. Når studenten har levert, får han/hun automatisk fasit tilbake med utførlige kommentarer. Hensikten er å oppnå en pedagogisk kvadruppelgevinst:

1. Instruksjon vs. kunnskapskonstruksjon: Øvelsene gir en kombinasjon av “kontrollspørsmål” som oppsummerer det vi har jobbet med, og mer “kreative” oppgaver der studentene kan bruke det de har lært, i praksis.
2. “Alignment”: Øvelsene fungerer som et bindeledd mellom undervisning og eksamen, idet studentene får repetert hovedpoeng og dermed forberedt seg til eksamen.
3. “Speilvending”: Øvelsene frigjør tid fra klasserommet, og skaper rom for mer problembaserte læringsaktiviteter i klasserommet.
4. Formativ vurdering: Øvelsene gjør det mulig å gi studentene kontinuerlig tilbakemelding underveis i semesteret. Øvelsene presenteres som et treningsopplegg, ikke et kontrollregime. Målet er å bygge opp studentenes prestasjoner gradvis.

Den pedagogiske grunnstrukturen jeg har beskrevet ovenfor, ble først utviklet av meg, og jeg har derfor brukt ordet “jeg” ovenfor. Men da mine gode kolleger Laura Janda, Svetlana Sokolova og Anastasia Makarova kom til UiT, skjøt det pedagogiske utviklingsarbeidet i russisk språk fart, og de siste årene har vært preget av utfordrende diskusjoner og mange forbedringer. Men grunnstrukturen jeg i sin tid utarbeidet, ligger fortsatt fast.

5.2 Lederskap i programutvikling

Jeg har hatt en lederrolle i utviklingen av følgende programmer:

Tidligere program i russisk og russlandsstudier: Da kvalitetsreformen kom, var jeg instituttleder for det daværende russisk institutt og satt i fakultetets gruppe som skulle “modularisere” de gamle studiene på lavere og høyere grad. Jeg ledet arbeidet med revisjonen av russiskstudiet og tok initiativ til opprettelsen av det første BA-programmet i russlandsstudier som jeg var med på å utvikle sammen med statsviteren Arne Kommisrud, historikeren Jens Petter Nielsen og russisten Gunnar Opeide.

Pedagogisk ståsted: “Alignment”-ideen har hele tiden stått sentralt. Særlig i det tverrfaglige russlandsstudier har det vært viktig å avstemme forholdet mellom russisk språk, historie og statsvitenskap, og finne frem til en god rekkefølge av forskjelligartede emner slik at de samlet utgjør en meningsfull helhet.

5.3 Lederskap i pedagogiske utviklingsoppdrag av strategisk karakter

Det faktum at jeg blir brukt som ekspert av UiO, UiB og Forsvaret, viser at jeg har en pedagogisk lederrolle i russiskfaget i Norge:

Programsensor UiB 2015-2018: Arbeidet er spesifisert som følger i kontrakten: “Programsensoren skal evaluera emne på 100-, 200 og 300-nivå i russisk språk, kultur og litteratur i løpet av perioden. I tillegg skal han vurdera heilskapen og samansetjinga i studiet.” Jeg leverer årlige rapporter (5-10 sider) der jeg evaluerer ulike emner og vurderer pensum, undervisningsomfang, eksamensoppgaver og karakterstatistikk. Rapporten følges opp med årlig møte mellom meg, fagmiljø og studenter.

Tilsynssensor UiO 2005-2007: Arbeidet innebar å evaluere ulike russiskemner ved UiO. Jeg deltok på seminar for tilsynssensorene ved HF-fakultetet, hadde møter med fagmiljøet i russisk og sendte inn årlige rapporter der jeg vurderte emnebeskrivelser, eksamensordning, eksamensoppgaver og karakterstatistikk.

Utarbeidelse av ny studieplan i russisk ved Forsvarets Skole i Etterretnings- og Sikkerhetstjeneste 2008: Jeg var eksternt medlem i komité som utarbeidet “modulariserte emner” med pensum og emnebeskrivelser.

Opprykk til dosent: Jeg har to ganger vært ekstern sakkyndig i komitéer:

• Marit Bjerkeng, Høgskolen i Finnmark, 2010
• Trond Nordenstam, UiO, 2018

Pedagogisk ståsted: Ideene om “constructive alignment” og “speilvendte klasserom” har stått sentralt. Som tilsyns-/programsensor oppmuntrer jeg fagmiljøene til å inkorporere mer problembasert læringsaktivitet, utfordrer dem til å vurdere forholdet mellom mål, undervisnings-/læringsformer og vurderingsformer,  og foreslår å flytte enkelte aktiviteter ut av klasserommet for å rydde plass til mer problembaserte læringsaktiviteter i klasseromsundervisningen.

5.4 Lederskap i internasjonalt utviklingsarbeid

Jeg har ledet fire eksternt finansierte internasjonale samarbeidsprosjekter (jf. del 2). De har inkludert utveksling av studenter og lærere mellom Norge og Russland, samt samarbeid om utvikling av elektroniske læringsressurser. De elektroniske ressursene tar sikte på å frigjøre tid fra klasserommet og fremelske problembasert kunnskapskonstruksjon hos studentene. Prosjektene vitner om at jeg inntar en pedagogisk lederrolle i russsiskfaget ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt.

5.5 Lederskap gjennom lærebokskriving

Ved å skrive lærebøker har jeg ytterligere befestet min pedagogiske lederrolle, i den forstand at jeg i stor grad definerer agendaen for russiskundervisningen ved norske universiteter. At de norskspråklige bøkene mine brukes ved alle norske læresteder og at den engelskspråklige boken også brukes i USA, Storbritannia og Korea, bekrefter dette.

5.6 Lederskap gjennom publisering av vitenskapelige artikler

Også mitt vitenskapelige forfatterskap vitner om mitt aktive pedagogiske lederskap. Som vist i min CV (del 2), har jeg publisert mer enn 70 vitenskapelige artikler, som alle tar utgangspunkt i mitt virke som russisklærer. Her skal jeg knytte noen korte kommentarer til to fagdidaktiske artikler.

I “Old Languages, New Ways?” (Nesset 2015a) drøfter jeg språkhistoriens plass i russiskfaget og påpeker det økende behovet for denne type kunnskap. “Korpuslingvisten i klasserommet: lingvistiske profiler i fremtidens språkundervisning” (Nesset og Janda 2014) forklarer vi hvordan ny språkvitenskapelig forskning kan brukes i klasseromsundervisningen.

Det pedagogiske ståstedet i begge artiklene er “constructive alignment”. Fokuset er på forholdet mellom mål, undervisnings-/læringsformer og vurdering og på integrering av problembaserte læringsaktiviteter.

5.7 Lederskap gjennom utarbeidelse av elektroniske læringsressurser

En viktig måte jeg har utvist pedagogisk lederskap på, er utvikling av elektroniske læringsressurser:

1. Nettsted for How Russian Came to Be the Way It Iser et digitalt supplement til læreboken med korte videosnutter. Mer her. Video om boken her.
2. Nettsted for Ikke bare-bare er et digitalt tillegg til læreboken med videosnutter og oppgaver.  Mer her.
3. “Exploring Emptiness”-databasen er en digital database over russiske verb for studenter og undervisere. “Spin off”-prosjekt fra et forskningsprosjekt finansiert av Norges Forskningsråd som jeg ledet. Mer her.
4. Russisk OAHPA er en digital plattform for glose- og grammatikktrening som utvikles sammen med Gielatekno, UiT. Mer her.
5. Det russiske konstruktikonet er en digital ressurs som utvikles sammen med Higher School of Economics (Moskva) og Göteborgs Universitet. En søkbar hybrid mellom ordbok og grammatikk. Mer her.

Utviklingsarbeidet har vært teamwork i CLEAR-gruppen som jeg grunnla sammen med Laura Janda. Nr. 1 har jeg hatt eneansvar for, nr. 2 ble utviklet sammen med Anastasia Makarova, for nr. var jeg prosjektleder, og for nr. 4 og 5 har jeg vært aktiv deltager.

Pedagogisk ståsted: Utgangspuntket har vært ideene om “speilvendte klasserom”; vi utforsker måter å flytte læringsaktiviteter ut av klasserommet for å frigjøre klasseromstid til mer problembasert læringsaktiviteter.