4.1 Kasusstudie 1: Mine lærebøker

Som vist i min pedagogiske CV (del 2), har jeg forfattet tre lærebøker i russisk for universitetsstudenter:

  • Russiskstudentens beste venn (2. utg. Oslo, 2014): kort innføring i kasuslære for BA-studenter
  • How Russian Came to be the Way it is (Bloomington, 2015): fyldig lærebok i språkhistorie for MA-studenter
  • Ikke bare-bare – en liten bok om å oversette til russisk (med A. Makarova, Oslo 2016): fyldig lærebok i oversettelse for BA-studenter

Det pedagogiske ståstedet som forener alle bøkene kan formuleres i tilknytning til de teoretiske ideene jeg vil diskutere nedenfor.

Blooms reviderte taksonomi og “de to f-ene”

Før man skriver lærebok, må man tenke gjennom hvordan boken skal bidra til studentenes læring. Hva skal studentene få ut av lesingen? Her er “Blooms reviderte taksonomi” et nyttig hjelpemiddel. Krathwohl (2002) presenterer taksonomien som en todimensjonal modell:

  1. Typer kunnskap (knowledge)
  2. Typer kognitive prosesser

Hva slags typer kunnskap og kognitive prosesser er relevante for lærebøkene mine? Jeg pleier be studentene fokusere på “de to f-ene”: ferdigheter og forståelse. Med “ferdigheter” mener jeg at bøkene skal hjelpe studentene til å bli flinkere i praktisk russisk (særlig skrive og lese). Selvsagt kan ingen bok gi leseren ferdigheter direkte, for ferdigheter er noe som må øves opp i praksis, men mine lærebøker presenterer enkle regler som så kan øves inn, f.eks.:

  • “hvis du vil bruke et verb med betydningen ‘være redd for’ e.l., setter du objektet i genitiv”.

Reglene etterfølges av eksempler, så det enkleste en student kan gjøre, er å huske eksemplet og reprodusere det når han/hun skriver. Da taler vi om “prosedural kunnskap” (“procedural knowledge”: “how to do something”, Krathwohl 2002: 214) og den kognitive prosessen “huske” (“remember”: “retrieving relevant knowledge from long-term memory”, Krathwohl 2002: 2015).

Men samtidig inneholder regelen grammatiske begreper som “objekt” og “genitiv”. For å få fullt utbytte av regelen, trenger studenten den andre f-en: forståelse. Her er det snakk om “begrepskunnskap” (“conceptual knowledge”: “Knowledge of classifications and categories”, type Ba, Krathwohl 2002: 214) og de kognitive prosessene “forstå” (“understand”: “Determining the meaning of instructional messages”, Krathwohl 2002: 215) og “anvende” (“apply”: “Carrying out or using a procedure in a given situation”, Krathwohl 2002: 215) er sentrale.

Denne korte drøftingen yter verken Blooms reviderte taksonomi eller lærebøkene rettferdighet, men den er tilstrekkelig til å klargjøre den pedagogiske hovedutfordringen: Lærebøkene relaterer seg til svært ulike typer kunnskap og kognitive prosesser. For å møte utfordringen har jeg tatt tre grep:

  1. Møte studentene på deres nivå mht. begrepskunnskap. For eksempel inneholder Russiskstudentens beste venn et innføringskapittel om setningsanalyse, slik at leseren skal kunne nyttiggjøre seg regler med begreper som “objekt”.
  2. Alltid gi enkle og typiske eksempler som leseren kan reprodusere, og som hjelper studentene å forstå reglene.
  3. Gjøre forklaringene så enkle som mulig, dvs. bruke minimalt grammatisk terminologi, og aldri bruke begreper som ikke er forklart.

Constructive alignment

Hvordan har det konstruktivistiske synet på læring jeg har diskutert i mappens del 3.1, påvirket lærebokskrivingen min? Hvordan kan en lærebok stimulere leseren til aktivt å konstruere ny kunnskap? How Russian Came to Be the Way It Is illustrerer hvordan jeg forsøker å løse dette problemet. Hvert kapittel begynner med en kort beskrivelse av noen unntak i moderne russisk grammatikk – unntak som alle studenter må slite for å beherske. Jeg henvender meg til leseren og spør om han/hun har lurt på hvordan disse unntakene er blitt til. Resten av kapitlet bruker jeg til å forklare de historiske prosessene som har skapt dagens unntak. To aspekter ved et konstruktivistisk læringssyn er relevante:

  1. Fra det kjente til det ukjente: Jeg tar utgangspunkt i noe leseren kjenner til (unntakene i moderne russisk) og lar dem fungere som et springbrett for forståelsen av språkhistoriske prosesser. Som Dolin (2003: 70) sier i sin oppsummering av konstruktivismen: “Man bygger opp viten med utgangspunkt i sin eksisterende viten.”
  2. Lesing som aktiv læringsaktivitet: Ved å ta utgangspunkt i et problem (grammatiske unntak) som det er grunn til å tro at leseren er interessert i å nøste opp i, forsøker jeg å legge til rette for at leseprosessen blir en aktiv søken etter løsninger på problemet der leseren aktivt konstruerer ny kunnskap. I ytterste konsekvens kan leseprosessen bli en problembasert læringsaktivitet, som i hvert fall enkelte fagfolk hevder er en effektiv læringsmodell, selv om dette er debattert (Kirschner et al. 2006, Hmelo-Silver et al. 2007, Hattie 2015).

Speilvendte klasserom – lærebøker som frigjør tid i klasserommet

Ideene om “speilvendte klasserom” tvinger oss til å tenke gjennom hva slags læringsaktiviteter som bør foregå i klasserommet, og hva som med fordel kan flyttes ut av klasserommet (jf. Abeysekera & Dawson 2015). For å vise hvordan disse ideene er relevante for mitt lærebokforfatterskap, vil jeg ta utgangspunkt i Ikke bare-bare – en liten bok om å oversette til russisk.

Oversettelse har alltid vært et viktig element i russiskundervisningen ved norske universiteter, men det har aldri (!) foreligget noen lærebok. Dette har tvunget lærerne til å forelese på tradisjonelt vis. Foreleseren går gjennom relevante språklige mønstre i norsk og russisk og forklarer ulike oversettelsesmuligheter. Undervisningen er dermed lett blitt monologisk, lærersentrert og overførings-basert (jf. “teacher focused transmission theories”, Biggs 1999: 61), noe Nicol et al. (2014: 115) karakteriserer som “a flawed way to think about learning”.

Læreboken Ikke bare-bare – en liten bok om å oversette til russisk bidrar til å gjøre undervisningen mer variert – på to måter. For det første kan studentene lese relevante deler av boken før timene, slik at tiden i klasserommet kan frigjøres til mer aktive problembaserte læringsaktiviteter, f.eks. oppgaveløsning i gruppearbeid. For det annet har læreboken et nettsted som inneholder videosnutter som forklarer viktige oversettelsesmomenter, og som studentene kan se på utenfor klasserommet.