Høsten 2015 ledet jeg arbeidet med å utarbeide en søknad om prosjektmidler fra Norgesuniversitetet og utviklingsmidler fra UiT, knyttet til prosjektet «Strafferetten i ny drakt». Søknaden vedlegges her.

Begge søknadene ble innvilget støtte og arbeidet med prosjektet startet opp våren 2016. Jeg ledet arbeidet. Fire førsteamanuenser med forsker og undervisningskompetanse i straffe-, prosess- og menneskerettigheter, har i fellesskap stått for den faglige planleggingen og den praktiske gjennomføringen av undervisningen. I tillegg var førsteamanuensis Elise Johansen og dels professor Anna Nylund med på administrasjonen av prosjektet.

Bakgrunnen for prosjektet var en erkjennelse av at strafferettsundervisningen var et av de områdene på masterstudiet rettsvitenskap hvor undervisningen hang mest fast i gamle tradisjoner, og hvor det var lite studentaktive og varierte læringsformer. Det overordnede målet var å få hele undervisningstilbudet til å fremstå i en ny drakt. Vi ønsket studentaktive læringsformer, samarbeid mellom studentene, nye og varierte undervisningsformer og undervisning nærmere knyttet til forskning og praksisfeltet. Alt med mål om økt læringsutbytte for studentene.

Et av målene med prosjektet var å få ned antall timer med forelesning og å gjøre undervisningen mer variert. Før prosjektet besto undervisningen av 28 t forelesning i generell og spesiell strafferett, fulgt av 18 t seminar. Deretter 14 t forelesning i straffeprosess, etterfulgt av 14 t seminar. I prosjektet ble undervisningen gjennomført slik:

Video-forelesning-seminar-video-forelesning-debatt-video-forelesning-seminar-seminar-forelesning-video-forelesning- casedokumenter-seminar-besøk politihuset-seminar-fagdag-seminar-forelesning-seminar-seminar-seminar.

Totalt ble antall timer forelesninger i auditoriet over halvert. Videre ble de gjenværende forelesningene spaltet opp, slik at studentene ikke lenger har lange passiviserende forelesningsrekker først. Undervisningen ble dermed mer tematisk inndelt, krever langt større grad av aktivitet fra studentene og den er mer variert og dynamisk.

Et annet mål med prosjektet var å øke graden av samarbeid mellom studentene. Det tidligere undervisningsopplegget krevde forberedelser, men i svært liten grad samarbeid. Det nye undervisningsopplegget baserer seg på mindre seminargrupper som bedre legger til rette for samarbeid. I tillegg kreves det samarbeid mellom studentene, eksempelvis i form av en forskningsoppgave som studentene som gruppe må legge frem, prosedyrer i rettsalen hold av flere studenter i fellesskap og krav om felles utforming av prosesskrift og andre dokumenter.

Å benytte digitale muligheter bedre, var også et mål. Korte temabaserte forelesninger ble spilt inn og brukt enten som introduksjon og forberedelse, eller som tematiske fordypninger. Dermed fremmes muligheten for forberedelse, faglig dypdykk og tid frigjøres til å jobbe med studentaktive læringsformer i fellesskap. Et fronterrom har videre vært aktivt benyttet som kommunikasjonskanal, blandt annet til å spre informasjon og linker til for eksempel relevante diskusjoner, temaer og artikler.

Bruk av nye og mer varierte undervisningsformer var et ytterligere mål. Undervisningen ble delt opp i mange små elementer, som til sammen og tilslutt skulle danne det store hele bildet. Seminarformen ble videre utformet med stor grad av variasjon. I tillegg til de tradisjonelle seminaroppgavene, ble rene forskningsoppgaver, arbeid med en «reell» straffesak, debatt, omfattende prosedyrer, fagdag og besøk på politihuset inkludert.

I tillegg var det et mål å knytte undervisningen tettere opp mot forskning og praksis. Undervisernes forskningskompetanse og interesse har derfor hatt større betydning for utformingen og gjennomføringen av undervisningen, og vi har tatt inn elementer av studentforskningsaktiviteter. Vi har videre i større grad og på en bedre måte utnyttet de tette bånd fakultetet vårt har til praksisfeltet. Dette skjer gjennom utforming av realistiske oppgaver, dokumentsamlinger, prosedyreøvelser og besøk hos/fra viktige aktører som påtalemyndighet, domstol og forsvarere. I tillegg har tilgrensende fagområder og profesjoner fått plass, tematisk knyttet til bla konflikthåndtering, rettsmedisin og etikk.

Dette er det studiekvalitetsprosjektet som jeg har ledet som har vært lengt fra mitt eget faglige ståsted. Jeg har dermed planlagt og ledet først og fremst basert på pedagogiske kvalifikasjoner og erfaringer fra egen undervisning, undervisningsplanlegging og andre studiekvalitetsprosjekt. Det har vært både lærerikt og i perioder utfordrende. Uten faglige kvalifikasjoner er jeg helt avhengig av at alle de faglig involverte gjøre det de skal til rett tid, jeg kan ikke gå inn å gjøre den jobben. Ulike utfordringer knyttet til sykdom og permisjoner kan vanskeliggjøre det, så også i dette prosjektet. Samtidig var det lærerikt å se hvordan pedagogiske kvalifikasjoner og erfaringer kan benyttes, også når den grundige faglige kunnskapen mangler. Kanskje er det en fordel å ha med noen, eller bli ledet av noen, som ikke har grunnlag for å fordype seg i det faglige?

Jeg har videre hatt ansvar for evalueringer av prosjektet og oppfølgning av evalueringene. Utarbeidelse av relevante spørsmål til studentene, samt gjennomgang og tolking av svarene, ledet også i dette prosjektet til nokså omfattende endringer underveis. Ved første gjennomføring ble terskelen for studentenes deltakelse og aktivitet lagt for høyt fra begynnelsen. Noen fikk da aldri en mestringsfølelse med faget, og det ble vanskelig å oppnå et godt læringsutbytte som følge av dette. I runde to ble terskelen senket studentene ble ledet i langt større grad i begynnelsen.  Nærmere refleksjoner om dette i det vedlagte refleksjonsnotatet til Norgesuniversitetet. Prosjektet ble nominert til NOKUTs utdanningskvalitetspris i 2017.