Høsten 2014 utarbeidet jeg en søknad til prosjektet Kompetanse og læringsutbytte. I arbeidet med søknaden forsøkte jeg å benytte min læringsfilosofi som en slags mal for hva målene skulle være og hvordan det skulle arbeides for å komme dit. Gode kunnskaper hos underviserne som fundament, fokus på samarbeid, forberedelse og å bygge lag på lag i undervisningsopplegget. Prosjektet ble tildelt UiTs første Fyrtårnsmidler, 1,5 mill våren 2015, og ble i tillegg finansiert av egne midler fra fakultetet. Prosjektet startet våren 2015 og gikk over vel to år. Søknaden vedlegges her.

Prosjektet «Kompetanse og læringsutbytte» ble forankret i fakultetets strategi «Rettssikkerhet og kompetanse», som slår fast at Utdanningskvalitet er ett av fakultetets tre satsningsområder. «Kompetanse og læringsutbytte» tok sikte på å øke alle de ansattes pedagogiske og digitale kompetanse, og å øke studentenes læringsutbytte. Målet var å legge til rette for at studentene var bedre forberedt til undervisningen, å ta i bruk nye undervisningsmetoder og digitale læringsressurser, samt å bidra til bedre skrivetrening og mer skriving. Nærmere om prosjektet på nettsiden https://result.uit.no/jurfakfyrtarn/.

Gjennomføringen ble organisert som et prosjekt med meg som prosjektleder. Prosjektgruppen besto av to faglig ansatte, to administrativt ansatte, to studenter og en pedagog (ansatt i prosjektet). Samarbeidet med dem var veldig lærerikt for meg, og helt avgjørende for prosjektets gjennomføring. Jeg var ansvarlig for planlegging, gjennomføring og rapportering. Noen av delprosjektene hadde jeg hovedansvar for, andre bare ledet jeg.

Prosjektet ble startet med en omfattende Questback undersøkelse til de studentene som hadde vært hos oss i snart ett år. Jeg ønsket å finne ut av hva de savnet og hva som var utfordrende da de begynte, hva vi kunne gjort for å øke deres læringsutbytte i starten, hva de selv kunne gjort annerledes, med videre. Svarene på denne undersøkelsen dannet et viktig fundament for det arbeidet vi så gikk i gang med. Videre ble prosjektet gjenstand for to omfattende undersøkelser underveis. Studentenes tilbakemeldinger dannet grunnlaget for justeringer og tilføyelser som ble gjort underveis. Verdien av å ha med to studenter i prosjektgruppen må fremheves. De bidro med kunnskap, synspunkter og perspektiv som ellers ikke hadde fremkommet.

Et mål var knyttet til økt digital og pedagogisk kompetanse hos alle ansatte ved Det juridiske fakultet. For å bidra til økt pedagogisk og digital kompetanse ble det arbeidet spesielt med disse fire områdende. Noe av dette er nærmere omtalt under «Pedagogisk utviklingsarbeid».

 

 

Det andre målet var økt læringsutbytte for studentene. Her arbeidet vi ut fra en teori om at

For detaljene i prosjektet og gjennomføringen av det viser jeg til sluttrapporten som vedlegges her.

Her vil jeg likevel fremheve det digitale innføringskurset som ble utarbeidet. Vi ønsket med dette å: gi studentene en tyvstart på studiene, motivere dem til studiestart, vekke interesse og skape en «vi-følelse», avklare forventninger, minske overgangen fra vgs til universitet og å legge til rette for et godt læringsmiljø. Kurset består av korte videosnutter og skriftlig informasjon om ulike tema. Det er delt inn i fire ulike deler.

«Velkommen til masterstudiet» består av

• Omvisning på campus, ispedd studierelevant informasjon av ulik art.
• Velkomstvideo fra to viderekomne studenter om egne erfaringer, utfordringer, tips og råd.

«Praktisk info» består av korte videoer om

• Semesterregistrering og eksamensoppmelding
• Tilganger til UiTs systemer, lovdata og andre fagkilder
• Brukerveiledninger til Fronter

«Å være jusstudent i Tromsø» inneholder fire korte forelesninger og powerpointer om

• Oppbygningen av masterstudiet i rettsvitenskap
• Informasjon om første studieår, fag, eksamener, arbeidskrav, mv
• Undervisnings og eksamensformer
• Forventninger til vi har til studentene og de kan ha til oss

«Juss» gir en faglig smakebit på rettsvitenskap gjennom videoer som gir en innføring i

• Juridisk metode
• De sentrale rettskildene
• Lovsamlingen, innhold, bruk og lovlig innarbeiding
• Lovdata

Kurset ble sendt ut til studentene ca to uker før semesterstart. Evalueringene fra studentene våren 2016 viste at over 80 % av de som besvarte undersøkelsen hadde sett hele eller deler av introduksjonskurset før semesterstart. Av disse mente 88% at kurset i stor eller noen grad var nyttig. Evalueringen fra våren 2017 viste at over 85% av de som besvarte undersøkelsen hadde sett hele eller deler av kurset før semesterstart. Av disse mente 91% at kurset var nyttig i noen eller stor grad. For begge årene var det over 50 % av studentene som oppga at de hadde sett hele eller deler av kurset på nytt underveis i studieåret. Jeg har presentert kurset for mange andre faggrupper, se vedlagte CV, og det har inspirert til at lignende kurs er under utarbeidelse andre steder.

For å gjøre studentene bedre forberedt til undervisningen ble rekkefølgen på undervisningen endret. Vi ønsket å sikre at alle studentene hadde møtt i begynnerkollokvie ledet av en viderekommet student tre ganger før annen undervisning startet. Målet var å senke terskelen for spørsmål, ufarliggjøre oppstart og gjøre studentene kjent med sentrale begreper og kilder før første forelesning. Begynnerkollokvieordningen ble videre utvidet og flyttet tidsmessig. Målet med dette var å skape en slags mentor-light ordning første semester, og å tilby ekstra oppfølgning i forbindelse med frivillige og obligatoriske innleveringer. Det skulle igjen bidra til mer skrivetrening og større samhandling mellom studentene. Begynnerkollokvieordningen danner utgangspunktet for diskusjoner om å innføre en slik ordning ved hele UiT.

For å oppnå mer og bedre skrivetrening, arbeidet vi med mange ulike elementer:

Detaljene om arbeidet beskrives på nettsiden og i sluttrapporten vedlagt. Tiltakene ledet til en markant økning i innlevering av frivillige skriveoppgaver til fakultetet for formativ og summativ vurdering. I tillegg fikk vi langt flere studenter til å ta i bruk medstudentvurdering som verktøy, se detaljer i sluttrapporten.

I tillegg arbeidet vi med et mål om bedre utnyttelse av digitale muligheter. Vi utarbeidet ulike former for digitale læringsressurser som supplement til annen undervisning. I tillegg fikk vi for alvor i gang ordningen med podcast av forelesninger, og langt flere undervisere tok i bruk ulike digitale elementer i sin undervisning.

I sluttrapporten fremgår i tillegg til beskrivelser og evalueringer, også prosjektgruppens anbefalninger om videreføring av de ulike elementene. Prosjektet ble nominert til NOKUTs utdanningskvalitetspris i 2016.