Min undervisningshistorie i høyere utdanning starter med et vikariat som universitetslektor i en delt stilling mellom naturfagdidaktikk og pedagogikk ved daværende Unikom ved Universitetet i Tromsø i 1996. Grunnen til at jeg fikk en slik delt stilling, var at mitt hovedfagsarbeid fra 1986 tydelig hadde en tverrfaglig profil; jeg skrev om elevers forståelse av et naturfaglig fenomen, og hadde i den sammenhengen arbeidet mye med læringsteori, som var sentralt i lærerutdanningen, både i pedagogikk og fagdidaktikk. Året etter fikk jeg en fast stilling som førstelektor i naturfag ved Høgskolen i Tromsø. Der underviste jeg i naturfag både i allmennlærerutdanningen og i førskolelærerutdanningen. I 1999 ble jeg bedt om å være undervisningsleder for allmennlærerutdanningen, og i de fire årene som fulgte, handlet forholdet til undervisning i stor grad om å drive pedagogisk ledelse, og være en pådriver for utviklingsarbeid. Jeg beskriver denne dimensjonen mer under området Ledelse av lærerutdanning.

Etter endt studielederperiode var jeg motivert til å arbeide mer med ledelse som fagfelt, ikke primært som utøvende leder. Jeg tok initiativ til, sammen med en kollega, å starte en master i utdanningsledelse. Til dette fikk vi et godt bidrag fra professor Jorunn Møller ved UiO, som på daværende tidspunkt var prosjektleder for et forskningsprosjekt vi deltok i, og også professor 2 ved Universitetet i Tromsø. Fra 2003 til 2016 var min undervisning knyttet til masterutdanningen i utdanningsledelse, og fra 2010 også den nasjonale rektorutdanningen, som inngår som en del av denne utdanningen (30 sp). I disse utdanningene har jeg hatt alle roller. Jeg har utviklet søknader om å drive utdanningene, inkludert emne- og programplaner. Jeg har undervist på alle nivåer, inkludert veiledning av ca 15 masteroppgaver. I tillegg har jeg ledet og bidratt som underviser på eksterne oppdrag om skoleledelse. For mer detaljer: se Masterutdanning i utdanningsledelse og den nasjonale rektorutdanningen og Pedagogisk CV

Fra januar 2017 er jeg på nytt tilbake i lærerutdanningen, nå som leder av landets første senter for fremragende utdanning, ProTed, Professional Learning in Teacher Education. Jeg overtok senterledelsen etter at senteret hadde passert midtveisevalueringen i 2016, og jeg skal dermed lede senteret i de siste fem årene. Se Ledelse av ProTed. Ved siden av ProTed-lederjobben har jeg fortsatt som leder av Den nasjonale rektorutdanningen, studiested Tromsø. Dette er et oppdrag vi har for Utdanningsdirektoratet til og med 10 kull, vi er nå inne i vårt 8.kull. Jeg har ledet utdanningen siden oppstarten i 2010, og ved siden av at jeg trives med å arbeide med skoleledere, ser jeg også betydningen av å ha beholde den store kontaktflaten med praksisfeltet som jeg får gjennom rektorutdanningen, i mitt arbeid som ProTed-leder. En av de store utfordringene for lærerutdanningen framover er nettopp partnerskap og samarbeidet med skoleledere og skoleeiere, (Lærerutdanning 2025), og er også et av ProTed sine største satsningsområder.

Det er både likheter og ulikheter mellom å arbeide som lærer i ungdomsskolen, i grunnskolelærerutdanningen og i rektorutdanningen/masterutdanningen i utdanningsledelse. Ulikhetene handler blant annet om at som lærer i UH-sektoren ligger det en tydelig forpliktelse til å undervise forskningsbasert. I min tid i ungdomsskolen var ikke det kravet like stort. Imidlertid er det i dag langt på vei et tilsvarende krav også til lærere i grunnskolen, noe som er en av begrunnelsene for mastergraden for grunnskolelærere, som styrker de kommende lærernes forskningskompetanse. Jeg kom inn i grunnskolen med et hovedfag i naturfagdidaktikk, fra et miljø som var landsledende i å forske i front på læring og undervisning i skolen, og mitt deler av mitt hovedfagsarbeid var knyttet til The Second International Science Study, forløperen til dagens TIMSS-undersøkelse. I tillegg deltok jeg som ungdomsskolelærer i utarbeidelsen av nasjonale læreplaner i mitt fag, både for grunnskolen (L-97) og videregående skole (L-94). Kombinasjonen forskningsbasert undervisning og skolens samfunnsmandat, koblet til hvordan vi velger innholdet i skolen, har derfor vært en del av min undervisning, både som grunnskolelærer og som lærer i høyere utdanning.

Et annet likhetspunkt er fokuset på studentaktive læringsformer. Dette var noe jeg hadde sterkt fokus på som ungdomsskolelærer, særlig i forbindelse med prosjektarbeidsmetodikken, konkretisert gjennom de tre prinsippene som jeg redegjorde for i undervisningsfilosofien min. Å ha en problemstilling for sin undervisning, er alltid relevant, ikke bare i prosjektarbeid. For meg gjelder dette i all undervisning, og min erfaring er at studentene lettere følger også en forelesning hvis en tematikk er formulert som et spørsmål i stedet for som et tema. For eksempel heter min innledende forelesning om ledelsesteori på rektorutdanningen ikke Lederteorier, men Hvorfor har vi ledelse og ledere? Deltakerorienteringen fra prosjektarbeidsmetodikken samsvarer naturlig med studentaktive læringsformer, og utfordringen, både i rektorutdanningen og i grunnskolelærerutdanningen, er hvordan legge til rette for at studentene selv kommer fram med sine erfaringer, utfordringer og læringsbehov. Det eksemplariske prinsipp ligger til grunn for dybdelæring. Hvordan dette danner grunnlag for undervisning, beskrives nærmere under Ledelse av lærerutdanning, ProTed og rektorutdanningen.