«De beste utdanningene blir til i et fagfellesskap der kollegaer samarbeider om å utvikle studieprogrammer og undervisning, observerer hverandre og gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger» (Regjeringen 2017)
Kollegaveiledning (peer observation of teaching) inngår som en viktig del av arbeidet med å utvikle en pedagogisk mappe (Allern 2011). Ved kollegaveiledning samarbeider to faglærere i «et kritisk vennskap«. De veileder hverandre på bakgrunn av obervasjoner i en undervisningssituasjon, og diskusjoner før og etter undervisningsøkten. Arbeidet oppsummeres skriftlig i et standardisert skjema, og bidrar til å økt bevisstheten rundt egen undervisning og styrking av undervisningen for begge parter i samarbeidet (Engin 2016). I kollegaveiledning kan man også ha en tredje person involvert – en moderator – i tillegg til observator og den som blir observert (Andersen & Søndergaard 2017). Men svært få faglærere gjør bruk av kollegaveiledning i sitt arbeid med undervisning. Undervisningen er i stedet «privatisert» – mange har aldri hatt en kollega til stede på sine forelesninger.
Kollegaveiledning ble løftet frem som et viktig tiltak i Fakultetet for Biovitenskap, Fiskeri og Økonomi (BFE) sin strategi og i årsplanen for 2016. Jeg ledet prosjekt i tett samarbeid med Dosent emerita Marit Allern og Førsteamanuensis Ragnhild Sandvoll (begge ved Result).
Prosjektets målsetning
Målsetningen med prosjektet var
- å styrke kollegialt arbeid med undervisning på tvers av fagdisiplinger, utvikle en kultur for kollegaveiledning og avprivatisere undervisningen
- å styrke undervisningspraksisen
Gjennomføringen av prosjektet
Tolv faglærere deltok i prosjektet. Disse jobbet sammen på tvers av fag / institutt. Vi gjennomførte først et kickoff møte for prosjektet våren 2016, og deretter to møter med deltagerne samlet i løpet høstsemesteret. Januar 2017 hadde vi et oppsummeringsmøte med erfaringsutveksling blant deltagerne. I forkant av oppsummeringsmøtet hadde alle deltagerne levert sine skjema fra kollegaveiledningen. Det ble gjennomført semistrukturerte intervjuer med fire av deltagerne i prosjektet i mars 2017. Lydopptakene fra intervjuene ble transkribert, og opplevelsene kategorisert og analysert. Resultatene fra arbeidet ble presentert på EuroSoTL konferansen i Lund juni 2017 (Allern et al. 2017).
Kollegaveiledningen som en arena for diskusjon, inspirasjon og utvikling
Det finnes lite forskning på hvordan utdanningsledere kan bidra til å etablere kollegaveiledning som praksis blant de fagansatte gjennom «top-down» initiativer. Kollegaveiledningsprosjektet var forankret i fakultetets strategi og ledet av meg som prodekan utdanning. Bell & Thomson (2016) intervjuet fire utdanningsdekaner ved et forskningstungt universitetet i Australia, og identifiserte tre ulike tilnærminger for å stimulere til bruk av kollegaveiledning: (1) fokus på fordelene med kollegaveiledning; (2) fokus på kollegialitet og kommunikasjon mellom underviserne; og (3) fokus på autonomi / eget initiativ fra underviserne selv. De ulike strategiene kan skyldes at utdanningsdekanene kom fra ulike fagdisipliner, hadde ulike personlige erfaringer, og at det var ulikt «press» ved de ulike instituttene (Bell & Thomson 2016) . Et større studie fra Australia og England rapporterer om et positiv og varig engasjement i kollegaveiledning gjennom troverdig, respektfult og kollegialt utdanningslederskap (Wingrove et al. 2017).
Kollegaveiledningsprosjektet ved BFE har generert verdifull kunnskap om hvordan kollegaveiledning kan implementeres i et fagmiljø. Undervisning kan ofte være ensomt, og deltagerne gav uttrykk for at det føltes givende og innspirerende å ha noen de kunne diskutere egen undervisning med. Gjennsidig tillitt og god kjemi var avgjørende for samarbeidet om kollegaveiledningen. Noen av deltagerne gav utrykk for at det å få en «kritisk venn» inn i undervisningrommet var en «terskel» som måtte overstiges, selv om de hadde jobbet med undervisning i mange år. Samarbeid på tvers av fag fungerte positivt, men utelukket ikke kollegaveiledning også innefor eget fag. Kollegaveiledningen bidro til verdifulle diskusjoner både innenfor prosjektet, men også i fagmiljøet rundt, og skapte en arena for innspirasjon og utvikling av undervisning. Noen var i utgangspunktet skeptiske, men deltok likevell i prosjektet av lojalitet til institutt og fakultetet. Stemningen snudde etterhvert som arbeidet skred frem og deltagerne begynte å jobbe sammen i team. Kollegaveiledning fremmer god undervisningskvalitet, og flere av deltagerne i prosjektet ytret etterpå ønske om at arbeidet med kollegaveiledning ved fakultetet skulle fortsette i en organisert form.
Going public
Kollegaveiledningsprosjektet inngår som case i innovasjonsprosjektet SLUSEN (NFR) ved Ressurssenter for undervisning, læring og teknologi (Result), UiT – Norges Arktiske Universitet.
Artikler fra prosjektet:
- Allern, M., Sundset, M.A., & Sandvoll, R. (2017) Peer Obeservation of Teaching as motivation for educational development – From teaching as a private enterprise to a collective approach. Proceedings from the 2nd EuroSoTL conference in Lund, Sweden, June 2017, side 23-27.
Jeg har også presentert prosjektet med foredrag på flere konferanser / workshops:
- “Kollegaveiledningsprosjektet ved BFE – Et felles løft for kvalitetskultur”, Akademisk lærerskap – læringskulturer i endring», Symposium for Marit Allern, UiT (01.06.18)
- “Peer Observation of Teaching as motivation for educational Development – From teaching as private enterprise to a collective approach”, The 2nd European Conference for the Scholarship of Teaching and Learning, Lund, Sverige (08-09.06.17)
- «Merittering av undervisning», Handelshøgskolens Vinterkonferanse, UiT (09.12.16)
- “Satsning på utdanningskvalitet – hvordan få utdanning frem fra forskningsskyggen?”, Fagdag ved AMB, UiT (23.11.16)
- «Fremragende forskning og «god nok» utdanning?», Seminar for Norges Fiskerihøgskole, Malangen (08.09.16)