Pedagogisk oppfølgingsprogram for nyansatte + er forankret i studieutvalget ved fakultetet, ved prodekan for utdanning. Jeg har i flere år hatt ansvar for planleggingen og gjennomføringen av programmet. I de fleste av disse årene sammen med en kollega, men undertiden også alene på grunn av personalforhold. Jeg foretrekker klart å samarbeide med kollegaer, for å få flere perspektiver og stemmer inn i både i planleggingen og gjennomføringen av programmet. I det forrige fyrtårnprosjektet fakultetet hadde, arbeidet vi sammen med pedagogen som var ansatt på prosjektet med å dokumentere programmet. Dette er viktig for videreføringen og utviklingen av programmet. Min rolle har de siste årene vært å utvikle klarere hva som er formålet med programmet, et system for evaluering og hvilke tema og undervisningsaktivteter som skal inngå.
Formålet med programmet er i hovedsak todelt.
For det første retter programmet seg mot å støtte nyansatte til å komme i gang som ferske undervisere ved fakultetet. I så måte har programmet en opplærings-funksjon, samtidig som det bidrar til å kvalitetssikre undervisningen som gis ved fakultetet. For det andre er formålet med programmet å danne grunnlag for refleksjon over egen lærerrolle og utvikling som underviser, og stimulere til økt bevissthet på eget syn på læring og undervisning.
Programmet er åpent også for andre ansatte ved fakultetet, som trenger påfyll eller støtte, f.eks. fordi de har vært lenge borte fra undervisning, eller for å jobbe med tilbakemeldinger på egen undervisning. Noen deltar også på deler av programmet fordi de ønsker et forum å snakke om og dele erfaringer fra undervisning i. Vi oppfordrer alle nye deltakere om å delta mer enn et semester, for å sikre en viss erfaringsoverføring og et visst antall deltakere hver gang.
Programmet består av fem deler og gjennomføres i både høst- og vårsemester. Hovedfokus ligger på seminarundervisning og retting av øvingsoppgaver, fordi dette er oppgaver nyansatte har mest av, og fordi det følger av studieplanen at hovedtyngden av undervisning skal ligge på seminarundervisning.[1]
Siste gang i høst- og vårsemesteret oppsummeres erfaringene fra undervisningssemesteret, i tillegg alternerer fokus på henholdsvis arbeidskravet semesteroppgaven (som gjennomføres i desember) og eksamenskurs- og sensurarbeid (som finner sted på slutten av vårsemesteret).
Programmet evalueres nå hvert semester. Av evalueringene har det kommet frem at deltakerne ønsker seg mere variasjon i måten programmet gjennomføres på, og at det tas større høyde for at deltakerne kan være på ulike utviklingsstadier som undervisere. På bakgrunn av evaluering av undervisning har det dessuten kommet frem at det er noen særlige tema og problemstillinger som regelmessig bør adresseres. Programmet er ment å være et lavterskeltilbud hvor erfaringsutveksling og refleksjon står sentralt. Store deler av programmet er derfor konsentrert om samtaler med og mellom deltakerne. På grunnlag av evalueringene har disse samtalene blitt satt i et fastere system, men likevel slik at det er mulig for deltakeren å ta opp tema de har behov for uten at dette nødvendigvis «står på programmet». I tillegg får deltakerne enkelte oppgaver fra gang til gang, som kan variere f.eks. mellom spørsmål de skal reflektere over på forhånd, eller reglementer de skal sette seg inn og bruke f.eks. til å vurdere egne tilbakemeldinger på øvingsoppgaver de har kommentert for studenter, som deretter presenteres og diskuteres på programmet. Dette bidrar til at deltakerne får et større ansvar for innholdet og gjennomføringen av programmet. Tilbakemeldinger har vist at flere nyansatte synes det er særlig utfordrende å skulle ha oppgavegjennomganger i auditorium, fordi de hovedsakelig underviser på seminarrom. Som følge av dette settes det av tid til å gjøre seg kjent med auditorium og utstyret der, så som prosjektorer, lyd og lys. I tillegg får deltakerne en liten oppgave som går ut på at de skal presentere en historie foran de andre i auditoriet. Slik trener vi på å bli trygg i måten å bruke slike undervisningsrom. For å komme i møte innspill fra de noe mer erfarne underviserne om «nivåtilpassing», har jeg f.o.m høsten 2019 også inntatt i programmet en gjennomgang og diskusjon av kriteriene for pedagogisk kompetanse, og opprettelse og utvikling av pedagogiske mapper. Hovedvekten legges riktignok på basiskompetansen, men slik at det også er åpent for å diskutere kravene som gjelder for opprykk til stillinger, om noen av deltakerne ønsker det. Nytt fra og med dette semesteret er at vi også oppfordrer deltakeren til å gjennomføre en gjensidig kollegaveiledning, mellom andre og fjerde gang på programmet. Hensikten er både at dette skal understøtte formålene med programmet, og tjene til å bevisstgjøre deltakerne på forventningene som gjelder om å bruke kollegaverktøy i utviklingen som underviser. Om de siste endringene svarer til tilbakemeldingene vi har fått i evalueringene blir spennende å se. Ettersom programmet skal innpasses i en ellers travel hverdag, må arbeidsmengden ved å delta kontinuerlig balanseres i forhold til andre gjøremål. Fordi antall deltakere kan variere fra ca. 3 – 8, må noen endringer dessuten evalueres over en viss tid for å kunne få et sikrere grunnlag for å vurdere om de bør videreføres eller justeres.
Dette utviklingsarbeidet viser særlig hvordan jeg over tid har tatt et kollektivt ansvar for undervisningsutvikling og det å jobbe frem en kultur for utdanningskvalitet på fakultetet. Også dette prosjektet viser dessuten hvordan jeg arbeider ut fra prinsippet om samstemt undervisning og med utvikling basert på løpende evalueringer.
[1] https://uit.no/Content/667919/cache=20202502164818/Studieplan%202003%20med%20endringer%202020.pdf