Våren 2019 arbeidet jeg sammen med ledelsen og kollegaer frem en søknad om Fyrtårnsstatus ved UiT for prosjektet Læring og kunnskap for fremtidens jurist. På bakgrunn av søknaden ble Det juridiske fakultet tildelt fyrtårnstatus og 2 millioner i prosjektmidler for perioden 2019-2021, den 18. juni 2019. Jeg er leder av prosjektet.
Av utlysningen fremgår at:
«Status som fyrtårnprosjekt ved UiT skal henge høyt. Fyrtårnbegrepet indikerer at prosjektet skal fremstå som nyskapende og være til inspirasjon og nytte for UiT. Prosjektet skal ha et omfang som gjør at overgangen til å søke nasjonale midler gjennom Diku, skal være oppnåelig. Prosjektet skal sette UiT, fakultet og institutt på kartet som en utdanningsinstitusjon med vilje og ambisjon til å gå nye veier. Referanserammen for innovasjon og nytenkning er den nasjonale og internasjonale utviklingsfronten innen undervisning, veiledning og gjerne bruk av digitale verktøy og læringsressurser. Det legges vekt på allerede oppnådde resultater innenfor pedagogisk utviklingsarbeid, og det er en fordel om prosjektet kan vise til samarbeid med nasjonale og/eller internasjonale fagmiljø som er ledende innen pedagogisk nytenkning og utvikling. Fyrtårnstatusen skal gi et grunnlag for å søke nasjonal status som «Senter for fremragende undervisning».
Prosjektet er godt forankret i strategiene og handlingsplanene til både UiT[1] og Det juridiske fakultet.[2] I tillegg bygger prosjektet på erfaringene fra fakultetets forrige Fyrtårnprosjekt Kompetanse og læringsutbytte (2015-2017),[3] NOKUTs Studiebarometer 2018, samt Underviserundersøkelsen 2017.[4]
Målet med prosjektet er å forbedre kvaliteten på studiet slik at vi utdanner kandidater som har kunnskaper, ferdigheter og kompetanser som gjør dem i stand til å være med på å utvikle og forme samfunnet vårt, og som svarer til det samfunnet i fremtiden trenger. Fordi utviklingen går så fort, er det vanskelig å si hva dette innebærer. Vi vet imidlertid at en verden i rask endring krever høy kompetanse. Utdanningsforskning fremhever dessuten noen sentrale generiske ferdigheter, såkalte «21. Century skills», som prosjektet bygger på som sentrale egenskaper for fremtidens jurister.
Den overordnede planen for prosjektet strekker seg i tråd med utlysningskriteriene, utover prosjektet selv. Det er et siktemål at prosjektet skal være et skritt på veien fram mot en SFU søknad. Delmål er søknad om Diku-midler og utviklingsmidler til noen mindre prosjekter, samt finansiering til et større prosjekt om samisk som rettsspråk som initieres av Fyrtårnprosjektet. Høsten 2019 var jeg med å skrive en søknad om Diku-midler til prosjektet Videreutdanning for fremtiden, i tilknytning til utlysningen «Digitalisering for læring i høyere utdanning 2020». Søknaden nådde dessverre ikke opp. Vi arbeider nå med tilbakemeldingene fra Diku, og planlegger å innarbeide prosjektet i en ny Diku-søknad våren 2020.
Prosjektet er organisert i fem konkrete arbeidspakker som er forskjellige og uavhengige av hverandre, men har en felles forankring i de fire 21. Century C’ene: Creator, Collaborator, Communicator og Critical Thinker.
Jeg er ved siden av å lede prosjektet, leder av arbeidspakke 1 i prosjektet. Hver arbeidspakke har en arbeidspakkeleder som sammen med meg utgjør prosjektgruppa. I hver arbeidspakke deltar også andre faglige ansatte og to studenter. I tillegg har vi ansatt en digital partner i 50 % stilling i prosjektperioden, som samfinansieres med ITA.
En hovedtanke bak arbeidspakke 1 er at vi må gjøre det lettere for studentene å velge mer krevende læringsaktiviteter som gir bedre læringsutbytte, som skriving. Her bygger vi videre på erfaringene fra fakultetets første Fyrtårnprosjekt, og jobber også med å utvikle videre enkelte elementer. En erfaring derfra er at studentene lærer bedre når vi støtter dem i aktiviteten. Mens det forrige Fyrtårnprosjektet i stor grad knyttet seg til forbedringer av undervisningen som finner sted i undervisningsrommet, sikter dette prosjektet seg mer mot å støtte opp under studentenes læring utenfor undervisningsrommet. Et valg som bygger på Studiebarometeret 2017 og 2018, som viser at jusstudenter bruker ca. 77 % av studietiden pr uke på egenstudier. Så langt har vi testet ut dobbeltretting av enkelte øvingsoppgaver. Vi har gjort oss noen erfaringer som tilsier at studentene må få bedre informasjon om tilbudet, samtidig som en del av det organisatoriske bør forbedres. Til nå har flere øvingsoppgaver blitt inkorporert i undervisningen på noen av avdelingene og prøveeksamen på alle avdelinger gjennomføres dette semesteret. Dette skal evalueres mot slutten av semesteret. Det digitale resursrommet er påbegynt, men ikke klart til å dele med studentene ennå. Skriveverksted med begynnerkollokviene skal iverksettes når begynnerkollkvieundervisningen starter til høsten, og system for bruk av tilbakemeldinger på øvingsoppgaver er utviklet og vil være klart til å tas i bruk neste semester.
Arbeidspakke 2 har som ambisjon å utvikle en integrert forskerlinje i rettsvitenskap, for å stimulere flere til å skrive store masteravhandlinger, for både å svare til behov i avtakerfeltet og for å rekruttere flere forskertalenter til Universitetet. Oppbyggingen av forskerlinjen og læringsutbyttebeskrivelsene er utviklet, og fra høsten av skal en pilot gjennomføres på 5. avdeling.
Arbeidspakke 3 har som ambisjon å videreutvikle og utvikle digitale læringsmidler for å støtte opp om studentenes læring, utvikle deres digitale kompetanse og initiere tettere samarbeid mellom underviserne. I tillegg inngår arbeid med å utvikle flere og nye vurderingsformer på studiet. I høst tok vi bl.a. i bruk lovdata som eksamensverktøy, og fra og med dette semesteret erstatter lovdata lovsamlingen som tillatt hjelpemiddel på skoleeksamen fullt ut. Studenter og ansatte har fått opplæring i bruk av lovdata med fokus på eksamensmodulen. Vi har byttet plattform for innlevering og tilbakemeldinger på øvingsoppgaver fra Wiseflow til Canvas, som skal lette studentenes muligheter til å innarbeide tilbakemeldinger på tekster. Dette har ført med seg noen praktiske og tekniske utfordringer som vi nå arbeider med å forbedre. Vi tester for tiden ut bruk av Teams i tilknytning til skrivearbeid og medstudentevaluering på seminar.
Arbeidspakke 4 knytter seg til utvikling av fakultetets eksisterende praksisordning og vurderingsformene som knytter seg til denne. Dette arbeidet ble initiert av meg høsten 2018. På denne bakgrunn ble det opprettet en arbeidsgruppe som jeg var leder av. Arbeidsgruppen hadde tre møter. Jeg skrev på grunnlag av arbeidet i gruppen en rapport som ble overlevert ledelsen. Dette arbeidet ble skrevet inn i Fyrtårnsprosjektet. Etter noen justeringer av det som ble lagt frem i rapporten, ble en pilot gjennomført høsten 2019. Studentene fikk selv velge om de ville følge eksisterende ordning eller piloten. 70 % valgte piloten. Evalueringene viser at studentene i all hovedsak er fornøyde og mener den nye ordningen ga stort læringsutbytte og økt faglig innsikt. Vi har imidlertid forbedringspotensiale når det gjelder informasjon og administrasjon. Vi arbeider nå nærmere med evalueringene fra både studenter, praksisstedene og kontaktlærerne. Vi vil gjøre noen tilpasninger i henhold til disse, før den nye ordningen fullt ut erstatter den eksisterende fra høsten 2020, og studie- og fagplaner endres.
Arbeidspakke 5 har som ambisjon å utvikle et større samarbeidsprosjekt om utvikling av det samiske rettsspråket for å styrke samisktalende individers rettsikkerhet, og som kan finansieres eksternt etter Fyrtårnperioden. En første samling er gjennomført og i vår skal det arrangeres en workshop som blant annet skal lede til en foreløpig rapport.
Arbeidet er godt i gang i alle arbeidspakkene. Vi har hatt møter med mange som er interesserte i prosjektet vårt, flere presentasjoner for ulike tilhørere, og skal blant annet delta med fire ulike presentasjoner på årets Læringsfestival ved NTNU. Prosjektet er svært spennende både å lede og være en del av, og knytter seg til flere interessante diskusjoner innenfor høyere utdanning som arbeidet må relatere seg til. F.eks. om om utviklingen av digitale læringsressursser kan lede studentene til en for instrumentell holdning til lærestoffet, som kan stå i veien for dybdelæring og oppøving av selvreguleringsferdigheter. Eller diskusjoner knyttet til hvordan opprettelsen av forskerlinjer kan oppleves som elitedyrkning og sortering mellom A og B studenter, vs . utviklingen av masseuniversitet og samfunnets behov for flere med forskerkompetanse.
Mht å utvikle min pedagogiske kompetanse over tid, dokumenterer dette utviklingsprosjektet både min kompetanse til å samarbeide med kollegaer, studenter, ledelse og andre om undervisningsutvikling/studiekvalitetsarbeide, utøve utdanningsledelse, arbeide frem utviklingsprosjekter som skal lede til bedre læring for studentene forankret i forskning og teori om læring i høyere utdanning i faget rettsvitenskap, og hvordan jeg arbeider med å fremme studentenes læring ikke bare utfra eksisterende program- og emneplaner, men også arbeider med endring av disse for at studentene skal lære bedre.
[1]Drivkraft i Nord: Strategi for UiT mot 2022, https://uit.no/om/art?p_document_id=355830&dim=179033
[2] Rettssikkerhet og kompetanse, https://intranett.uit.no/Content/617619/cache=20192202133318/jurfak_strategi_2018_2022_web.pdf
[3] Se nettsted: http://result.uit.no/jurfakfyrtarn/