Engasjert og dyktig pedagogisk leder | Kristine Helen Korsnes

I dette punktet vil jeg underbygge at jeg er en engasjert og dyktig pedagogisk leder.

Utviklingsarbeidene som jeg har dokumentert i denne mappa underbygger hvordan jeg tar initiativ til utviklingsarbeid, søknadsskriving og samarbeidsprosjekter ved Det juridiske fakultet og mellom fakultetet og andre samarbeidspartenere i og utenfor UiT. Som det fremgår av min pedagogiske CV er jeg også aktiv i utviklingsarbeid og samarbeidsprosjekter ved å sitte i ulike arbeidsgrupper ved UiT som organisasjon. Disse arbeidsgruppene er ikke initiert av meg. Jeg anser likevel at mine bidrag i arbeidsgruppene viser initiativ og samarbeidsferdigheter som underbygger engasjement og lederegenskaper. Jeg finner ikke rom for å gå i dybden på bidragene mine i disse her. At jeg gjennomfører pedagogiske utviklings-og ledelsesoppdrag av strategisk karakter fremgår både av min pedagogiske CV og dokumentasjonen av min rolle i fakultetets pågående fyrtårnprosjekt.[1] Jeg mener dessuten at formidlingsbidragene mine som er dokumentert i min pedagogiske CV, sammen med min deltakelse på ulike konferanser, seminarer mv., som er beskrevet under dokumentasjonen av min vitenskapelig tilnærming til undervisning mv., underbygger hvordan jeg initierer pedagogiske diskusjoner. Egentlig opplever jeg at det er elementer av pedagogisk ledelse i nærsagt alt jeg gjør i jobben min, også utenom de formaliserte ledervervene mine.

For videre å underbygge at jeg er en engasjert og dyktig pedagogisk leder har jeg valgt å fokusere særlig på min rolle som avdelingsleder for 1. avdeling på masterstudiet i rettsvitenskap. Jeg vil starte med en presentasjon av dette vervet.

Avdelingsledervervet

Hver avdeling på studiet har en avdelingsleder som er en fast vitenskapelig ansatt som oppnevnes av fakultetsstyret for to år av gangen. Av reglementet for avdelingslederne fremgår at jeg som avdelingsleder har det faglige ansvaret for avdelingen jeg leder.[2] På 1. avdeling omfatter dette lederoppgaver for omtrent 200 studenter, ca. 35 undervisere som underviser i syv ulike fag, og 60 sensorer. Arbeidet nødvendiggjør også et tett samarbeid med administrasjonen. Av reglementet følger at avdelingsleder skal

ha ansvar for å sikre faglig og pedagogisk god kvalitet på undervisningen, i samsvar med studieplan og fagplanen.
planlegge undervisning og andre studietilbud innenfor rammene som settes i studieplan, fagplan og undervisningstimebudsjettet for avdelingen. Dette omfatter også fastsetting av semesteroppgave og øvingsoppgaver.
være eksamensleder i forbindelse med avvikling av eksamen med mindre annet er bestemt.
sørge for å ivareta forpliktelsene i forbindelse med eksamen slik disse fremgår av eksamensreglementet for graden master i rettsvitenskap. Ansvaret innebærer bla. å sørge for at det blir utarbeidet eksamensoppgaver og sensorveiledninger, at sensuroppdrag blir fordelt og sikre at sensorer og kandidater får nødvendig informasjon.
ha ansvar for kvalitetssikringsarbeidet på avdelingen, herunder møter med studentene på avdelingen, studentevalueringer, lærerevalueringer samt oppfølging av disse.

I tillegg fremgår bestemmelser om saker avdelingsleder har avgjørelsesmyndighet i, og saker avdelingsleder skal gi uttalelse om. Det presiseres at administrasjonen har ansvar for den praktiske gjennomføringen.

Reglementet åpner for tolkning av hva man legger i det å ha ansvar for å sikre faglig og pedagogisk god kvalitet på undervisningen, i samsvar med studieplan og fagplanen. Det er imidlertid på det rene at avdelingslederrollen ikke erstatter det ansvar som underviserne har i henhold til Universitets- og høyskolelovens § 1-5 fjerde ledd:

» Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov.»

I kraft av avdelingsledervervet kan jeg imidlertid være med å trekke opp rammer for dette ansvaret, i henhold til den kompetanse jeg har blitt tildelt. Spørsmålet jeg har tatt utgangspunkt i er hvordan jeg som avdelingsleder kan sikre god pedagogisk kvalitet når avdelingen omfatter så mange fag, øvinger og kurs og involverer så mange lærere og studenter? I det følgende vil jeg løfte frem noen grep jeg har tatt.

Fordi våre avdelinger består av en rekke fag, men har avsluttende årlige eksamener med oppgaver som kan komme fra hvilke som helst av disse, og ikke nødvendigvis alle, kan ikke prinsippet om samstemt undervisning tenkes inn bare i hvert enkelt fag. Dette støttes av at læringsutbyttebeskrivelsene til hvilken generell kompetanse studentene skal tilegne seg, er knyttet til avdelingen og ikke enkeltfag. Jeg har i en årrekke vært seminarleder i flere av fagene på avdelingen. Når jeg overtok som avdelingsleder ble det klart for meg at det manglet kontinuitet blant de som underviste på skrive- og eksamenskursene, og at denne undervisningen fremstod løsrevet fra den øvrige undervisningen på avdelingen. I tillegg var det regelmessig helt ferske undervisere som ble satt til disse oppgavene, som vanskelig kunne forventes å overkomme disse utfordringene alene. Jeg valgte derfor å gå inn som underviser og utvikle faste undervisningsopplegg for disse som skal kunne overtas av andre. Dette ledet til at skrive- og eksamenskursene ble mer samstemte med det øvrige undervisningsopplegget på avdelingen. Det er ikke noe krav at man er så involvert i undervisningsarbeidet på avdelingen man leder, men det gjør at man får ekstra god kjennskap til avdelingen, som igjen gjør det lettere å lede den utfra prinsippene om samstemt undervisning. Som leder kan man imidlertid ikke gå inn å overta alt arbeid som skal gjøres, man må finne måter å lede andre på for å oppnå tilsiktede resultater. Etterhvert har jeg funnet frem til noen arbeidsformer jeg synes fungerer.

Før seminarundervisningen starter i et fag pleier jeg å sende seminarlederne en mail, der jeg takker for at de har påtatt seg undervisningen, og minner dem om at seminarmaterialet skal være tilgjengelig for studentene i Canvas en uke før undervisningen starter. Jeg oppfordrer dem til å møtes og uttrykker at jeg forventer at de samarbeider både om utformingen av materialet, samt opplegget for gjennomføringen av undervisningen. Det gjelder en forventning om lærersamarbeid i tilknytning til undervisning på fakultetet, og «seniorer» forventes å ta et større ansvar for å følge opp dette. Likevel skjer ikke dette alltid, og i hvilken grad kan variere. Særlig for midlertidig ansatte lektorer kan terskelen være høy for å kontakte mer erfarne undervisere for å høre om man kan samsnakke om undervisning i forkant. Å kunne vise til mailen fra avdelingsleder, skal bidra til å senke terskelen for å kontakte de øvrige underviserne. Tilbakemeldinger viser at dette stemmer. At det signaliseres at lærerne ikke bare skal blir enige om et materiale, men også diskutere gjennomføringen av undervisningen, er dessuten viktig. Hensikten er å stimulere til en kultur for samarbeid, undervisningsutvikling og erfaringsdeling blant underviserne, for at studentenes læring skal bli bedre.

Enten i samme mail, eller i en mail sendt etter at seminarundervisningen er ferdig, oppfordrer jeg også lærerne om å gi tilbakemeldinger til meg mht hva som har fungert bra/mindre bra med særlig fokus på endringer de ser behov for å gjøre i seminarmaterialet. Grunnen til dette er at jeg av erfaring vet at det er vanskelig å sette av tid til å gjøre slike endringer rett etter man har gjennomført en undervisning, og at sjansen derfor er stor for at undervisere har glemt dette til neste gang de har samme undervisning. Dessuten er det ikke alltid slik at det er de samme lærerne som har undervisningen neste gang den gjennomføres. Slik informasjon kan derfor også komme til å gå tapt. Som avdelingsleder påtar jeg meg ikke å følge opp tilbakemeldingen i den forstand at jeg gjennomfører de endringene som foreslås. Jeg tar imidlertid vare på tilbakemeldingen, og formidler dem til de som skal ha seminarundervisningen neste gang, i mailen jeg sender før undervisningen starter. Det gir et startskudd for arbeidet med seminarmaterialet i forkant av undervisningen og stimulere til at dette oppdateres.

Det siste jeg vil trekke frem er hvordan jeg som avdelingsleder prøver å holde en viss oversikt over hvordan det fokuseres på generiske ferdigheter i rettsvitenskap i all undervisning på 1. avdeling, og forsøker å sikre at fokus vies flere av disse, fordelt på de forskjellige undervisningstilbudene. Herunder har jeg blant annet jobbet med å innlemme skriving og medstudentevaluering både i skrivekurs og seminar i avtalerett på avdelingen. Jeg har arbeidet med at undervisningen skal inneholde noen elementer i trening i arbeidsrelevante oppgaver som skriving av testamente, og utforming av ektepakter i seminarene i familierett og arverett. Dessuten at studentene allerde på første avdeling skal få trening i å løse og skrive oppgaver i domsanalyse. Videre ser jeg til at studentene i løpet av året får flere anledninger til prosedyreøvelser i fakultetets rettssal, for å nevne noe. Dette er en type oppgave som det kan være vanskelig for underviserne i de enkelte fagene å holde oversikt over, eller i det hele tatt tenke på.

Mine erfaringer med å jobbe på denne måten er gode. Det handler om relativt enkle grep som har stort potensiale til å støtte opp om studentenes læring. På fakultetet arbeider jeg for å dele disse. Selv om vi som er avdelingsledere samsnakker, er det potensiale for å sette denne kommunikasjonen i et bedre system. Dette kan bidra til større grad av erfaringsoverføringer, og også at man får en bedre oversikt over hvordan fokus på generiske ferdigheter i faget følges opp og videreutvikles på de senere avdelingene, i samsvar også med Blooms taksonomi.[4] En mulighet er også at beskrivelser av hvordan man kan arbeide som avdelingsleder innarbeides i avdelingslederhåndboken ved fakultetet, som inneholder et årshjul for avdelingsledere.[3]

[1] Min rolle i fakultetets forrige fyrtårnprosjekt er dokumentert i mitt profileringsdokument som finnes under fanen Dokumentasjon i den pedagogiske mappen jeg utarbeidet når jeg tok kurset i pedagogisk basiskompetanse, se http://digitalmappe.uit.no/4klover23/.

[2] Her finner du reglementet for avdelingslederne.

[3] Dette ble gjort på bakgrunn av prosjektet Avdelingslederrollen og studieledelse som ble tildelt utviklingsmidler fra UiT i 2017. Jeg var med i prosjektgruppa som utarbeidet avdelingslederhåndboka.

[4] Pettersen, R. C., Kvalitetslæring i høgere utdanning. Innføring i problem- og praksisbasert didaktikk, 2005.