Jeg har vært involvert i internasjonalt utdanningssamarbeid (Se også vedlegg 4). Det framgår av anbefaling og plan fra mine instituttledere at dette er erfaring som er strategisk viktig for NFH. Nedenfor følger en kort beskrivelse av det internasjonale undervisningssamarbeidet jeg har vært involvert i de siste 11 åra. I tillegg har jeg vært involvert i flere søknader til Erasmus og Norhed om internajonalt samarbeid.
Fishing Industry Profiles, Noma-Fame, Nha Trang University (NTU) Vietnam 2007-2009
I FIP underviste jeg studenter i å skrive ei oppgave om fiskeriforvaltning. Klassene var internasjonale, med engelsk som undervisningsspråk. Undervisninga foregikk i seminarer og gjennom individuell veiledning. Jeg holdt korte innlegg om tema som den individuelle veiledninga avdekket som problematiske. Det dreide seg om skriving, bruk av tekster, referanse, sitatpraksis og etikk. På grunn av studentenes varierte bakgrunn måtte emnet tilpasses underveis. Jeg samarbeidet med en av mine stipendiater som også underviste gruppa i presentasjonsteknikk. Vi gjennomførte felles undervisning, ekskursjoner og hadde felles studentpresentasjoner. Vi ga hverandre tilbakemeldinger på undervisninga (Se vedlegg 3). I 2010 var jeg veileder for min stipendiat og en lokal lærer som da hadde ansvar for emnet. Jeg veiledet dem fra Norge og var tilgjengelig på Skype og e-post for råd og diskusjon. I tillegg var jeg involvert i planlegging, organisering og evaluering av emnet.
Marine Ecosystem Management and Climate Change 2015 og 2017
Jeg var med på å utvikle masterprogrammet Marine Ecosystem Management and Climate Change ved NTU http://norhed.ntu.edu.vn/training/ms. Jeg var ansvarlig for emnet: MGP-507 Marine governance and spatial planning. MGP-507 blei gjennomført med ei blanding av forelesinger, seminarer og skriftlige og muntlige arbeidskrav. Jeg undervist dette emnet i 2015 og i 2017. Klassene har bestått av studenter fra Vietnam, Laos, Sri Lanka, Nigeria, Bangladesh, Namibia, Liberia og Ghana. Emnet var ferdig planlagt før avreise til Vietnam i 2015, men det viste seg at studentene ikke hadde språkferdigheter eller bakgrunn til å følge det planlagte opplegget. Emnet ble da revidert og tilpasset studentgruppa. I 2016 underviste en kollega emnet. Han bygde videre på mitt endelige opplegg fra 2015 og utviklet det videre. I 2017 kunne jeg bruke mye fra både 2015 og 2016, men tilpasset det til ei ny studentgruppe. Opplegget var krevende med undervisning hver dag og mailkontakt med studentene nesten hele døgnet. Arbeidskrav, ekskursjon og seminarer der studentene måtte presentere, gjorde at de har behov for mye veiledning. Studentene blei vurdert i henhold til vietnamesiske regler. Jeg har også veiledet to studenter fra Norhed-programmet til ferdig mastergrad.
Utfordringer i internasjonalt utdanningssamarbeid
Språk og kultur: I Vietnam nyter læreren stor respekt. En får testa sin evne til å kommunisere og en lærer at undervisning må tilpasses individer, kultur og institusjonelle forhold. En møter utfordringer knyttet til forskjellig infrastruktrur, tilgang på litteratur, andre styringssystemer, kontroll med undervisning og studentenes forpliktelser utafor studiet. Undervisning i Vietnam er en relasjonell aktivitet der alle inngår i et kollektiv. Det er en interessant, men krevende undervisningssituasjon, der det forventes at man deltar i sosiale aktiviteter også utenom arbeidstid.
Vår internasjonale undervisning foregår på engelsk. Studenter og lærere må kommunisere på et fremmedspråk. Varierende språkferdigheter hos studentene krever at det skapes et læringsmiljø i klassen der studentene samarbeider. Undervisningsstoffet må også presenteres flere ganger med ulike innfallsvinkler for å sikre at alle er med. Det at de kulturelle brillene påvirker forståelsen av samfunnsmessige prosesser er noe en må være oppmerksom på. I et emne om «governance» må en ha en ide om hva «governance» betyr for studentene. Hva kan det oversettes til på deres eget språk? Det må diskuteres, og diskusjonen begrenses av at jeg ikke snakker studentenes morsmål. Dette er ei utfordring i samfunnsfagene, der forståelsen er farga av ens egen kulturelle bakgrunn. Et eksempel er hva som oppfattes som «medvirkning» i en planprosess. «Medvirkning» betyr forskjellige ting for en vietnameser, en nigerianer og en norsk.
Læringsmiljø: Klassene er svært varierte. Særlig de asitatiske studentene er vant til å konkurrere med hverandre. Det å understreke at vurderinga av studentene er kriteriebasert og at de ikke konkurrer med hverandre med hensyn til resultatet, er viktig for å skape samarbeid.
Faglige og etiske standarder: Både som emneansvarlig og som veileder lærte jeg at normene for hva som er gode og etiske forskningspraksiser ikke er universelle. Hva kunnskap er oppfattes forskjellig i ulike kulturer og skolessystemer. Hvem som skal krediteres gjenspeiler ikke alltid hvem som har gjort jobben. Sjøl om jeg har god erfaring med internasjonale studenter i Norge, blei jeg i Vietnam oppmerksom på hvor viktig ideologi og institusjonelle rammer er for læring. Det å undervise samfunnsfag når sannheten er politisk definert var utfordrende. De institusjonelle rammene påvirker også forholdet til hva som betraktes som akseptabel praksis med hensyn til juks og plagiering. Det viste seg å være ei viktig utfordring å gripe fatt i i forbindelse med masterveiledning,
Nettbasert masteremne om nordatlantiske fiskerier
I perioden 2013-15 samarbeidet jeg med Memorial University of Newfoundland (MUN) og universitetene i Akureyry, Alaska og Åbo om å utvikle det nettbaserte emnet: MSM 6009 Current Issues in Sustainable Fisheries. Bakgrunnen var at vi på NFH også ønsker å teste ut fleksible undervisningsformer. Jeg var med på å utforme det faglige opplegget og koordinerte innsatsen fra Tromsø. Jeg holdt ei av våre tre videoforelesinger og fulgte opp de norske studentene som deltok. Vår ambisjon var å bidra til å lage et fleksibelt masteremne for våre studenter. Emnet blei gjennomført som et ordinært nettbasert emne ved MUN, der videoforelesinger, webinarerer og diskusjonsgrupper brukes. Emnet måtte gjennomføres i perioden januar-april, med rekruttering av studenter allerede i november. Det var vanskelig å få til for oss på UiT, men jeg klarte å få tre studenter til å følge emnet. To av dem fullførte. Den praktiske gjennomføringa fungerte fint og dette var ei nyttig erfaring for meg, men administrative problemer knyttet til rekruttering, registering av studenter, kopling til programmer og formaliteter knyttet til vurdering viste seg å være uløselige. Sjølve emnet er derfor satt på vent mens vi vurderer om vi kan bruke erfaringene til å utvikle en felles nettbasert undervisningsressurs.
Lenker til min forelesing om governance:
Part 1
https://mediasite.uit.no/Mediasite/Play/c288205e50ac41c189581040345326c71d
Part 2:https://mediasite.uit.no/Mediasite/Play/7e42d7faf8494bc7a44e92ae276ebd1d1d
Part 3: https://mediasite.uit.no/Mediasite/Play/53af0a9a86d8499dab98c700cd5bb3e81d