Sentrale stikkord i min undervisning er læring gjennom aktiv deltagelse basert på dialog og likeverd. En sammenheng mellom ønsket læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter, og at vurderingsformene støtter opp om dette, er viktig i planleggingen. Et annet moment er å tilpasse undervisningen til studentgruppa, slik også Biggs beskriver som «constructive alignment» (Biggs 1999). Ved å tenke og planlegge på denne måten skiftes fokus fra hva lærere gjør; altså lærerens undervisning, til hva studenten gjør, og om de valgte læringsaktivitetene fører til ønsket læring. I likhet med Østern (2014) er jeg opptatt av dramaturgisk tenkning i planleggingen av undervisningen. Østern skriver om det perspektivåpnende ved å se på undervisning med dramaturgens blikk: «Den muligens største gevinsten i vitaliserende retning er en sterk vektlegging av mening og meningsskaping gjennom den spissing og fokusering som blir tydelig gjennom dramaturgens spørsmål om hva man vil si noe om» (ibid, s.34).

Planleggingsverktøyet når man produserer teaterforestillinger har en klar parallell til Biggs «constructive alignment», da man må besvare alle de dramaturgiske spørsmålene før en forestilling vises for publikum. Det dramaturgiske spørsmålet «hvorfor?» er det grunnleggende spørsmålet , og refererer til læringsutbyttebeskrivelser som uttrykker hva det er man ønsker at studentene skal sitte igjen med av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter avsluttet studieemne, eller etter en undervisningsøkt. Svaret på spørsmålet «hva?» forteller hvilket innhold undervisninga må ha for å oppnå ønsket læringsutbytte, og «hvordan?» refererer til arbeidsmåter. Når et ønsket læringsutbytte for studentene i årsstudiet i drama og teater er kunnskaper om og forståelse for bruk av dramaturgiske virkemidler, er det nødvendig å velge læringsaktiviteter som både gir en teoribasert forståelse, men som også gir ferdighetstrening.  Vekslingen mellom teori og praktiske øvelser er karakteristisk for min undervisning i drama- og teaterfaget.

Andre dramaturgiske spørsmål er «til/for hvem?», som i denne sammenhengen viser til hvilke studenter, for eksempel hvilket studienivå, antall studenter og om det er en heterogen eller homogent sammensatt gruppe. Drama/teater er ikke et obligatorisk fag i grunnopplæringen, så det er gjerne stort sprik mellom forhåndskunnskaper og -ferdigheter blant universitetsstudentene som tar faget. Dette kan være en utfordring i planleggingen. Et sentralt spørsmål er hvordan tilrettelegge for at alle både skal bli utfordret og oppleve mestring. Det finns ingen fasitsvar på dette, men det er viktig å være bevisst problemstillingen.

Spørsmålet «hvor?» er viktig å avklare fordi rommets utforming og størrelse har betydning for undervisningen (Øfsti 2014). Et konkret eksempel fra min undervisningspraksis er hvordan jeg må omstrukturere en plan og velge andre læringsaktiviteter dersom det store undervisningsrommet («dramasalen») ikke er tilgjengelig.

I en forestillingsprosess spør man også «når?»; – altså om tid; når foregår handlingen, hvor lang tid tar handlingen og forestillingen. Når det gjelder undervisning er det viktig å tenke på når på dagen eller året foregår det. Det forskjell på fredag kl 14 og tirsdag kl 10 når det gjelder studentenes oppmerksomhetsnivå. Et annet spørsmål er hvor lange økter skal man ha før det er pause. I teatret er gjerne pausen mellom to akter lagt til et tidspunkt der spenningen er stor, slik at publikum har lyst å se også siste akt. Jeg forøker å bruke dette prinsippet også i undervisningen.

Undervisningens dramaturgi handler også om hvordan en undervisningsøkt bygges opp. En forelesning om et vanskelig tilgjengelig tema kan med fordel gjøre bruk av «anslag», som i teatret er de første minuttene der hovedkonflikten antydes og hovedpersonene presenteres på en slik måte at publikum blir interessert i handlingen videre (Østern 2014). I undervisningssammenheng kan et anslag bestå av eksempelvis en illustrasjon, et provoserende utsagn, et filmklipp, eller noe annet som  gjør studentene interessert og motivert. Bevissthet rundt bruk av blikk, kropp og stemme er også en del av den dramaturgiske tenkninga jeg legger til grunn for min undervisning (Longvik 2015, Østern og Engelsrud 2014). Velutviklet muntlig formidlingskompetanse er sentralt for å undervise på en engasjert og engasjerende måte, og er noe jeg vektlegger  i gjennomføringen av drama- og teaterundervisning,  men er også tema  jeg har undervist i/om innen universitetspedagogikken.