Nettsider

Jeg har brukt data og Internett aktivt i min undervisning siden 1985. I forbindelse med oppbygging av en forskningslab der studenter var aktivt involvert, utviklet jeg en meget brukervennlig programpakke som vakte interesse i undervisningskretser, og som jeg la frem på en teaching-konferanse. Dette ble også publisert i form av vitenskapelig artikkel:

  • Svartdal, F. (1993). Operant control programs in ASYST. Psychology Teaching Review, 2, 120 – 127.

Senere har jeg i stor grad brukt Internett i undervisning. Jeg vektlegger to eksempler her: Å gjøre det vanskelige lett, og artikler publisert i Store norske leksikon.

  • Å gjøre det vanskelige lett

Dette er et nettsted under utvikling. Utviklingsarbeidet er støttet av Result, UiT, og vises her i sterkt forenklet form slik at filosofien bak nettstedet kommer klart frem. I kortversjon er ideen dette:

  1. Noen prinsipper og begreper er erfaringsmessig vanskelig å forstå, men har man forstått dem, er de «lette» å forstå. Med andre ord, om man forstår eller ikke forstår noe er et spørsmål om før vs. etter mer enn ja eller nei.
  2. Nettsiden tar for seg noen slike vanskelige begreper og prinsipper, og forklarer dem slik at alle studenter kan være med. Vi starter derfor hver forklaring med en overordnet forklaring som er «korrekt», men grov og overflatisk.
  3. Neste trinn i forklaringen utdyper og nyanserer. Forklaringen går så videre i de trinn som er nødvendig for å etablere en god forståelse (definert ut fra BA/profesjon/MA-nivå).
  4. I prosessen følges visse prinsipper som studenten blir vant til gjennom arbeid med siden (jfr. «learning to learn»):
    • Man kan i lesningen hele tiden veksle mellom nivåene, altså mellom høynivå og mer detaljerte nivåer, frem og tilbake
    • Siden er «lukket» ved at den i hovedsak ikke tillater at man går ut av forklaringen mens man jobber med begrepet/prinsippet
    • Forklaringen skjer ved bruk av tekst, bilder, figurer og video, men fokus er på å oppnå forståelse mer enn at sidene skal se «fancy» ut
    • Når studenten har gått gjennom forklaringen, følger vi opp med en kort selvtest [ikke implementert i vist versjon]. Består man den, er det en garanti for at man har forstått prinsippet/begrepet.

Startsiden er designet så enkel som overhode mulig (se under). Vi har organisert oppslagsordene i fire kategorier, hvorav METODE er en.  I eksemplet her har jeg fokusert på Variansanalyse. Trykk på stikkordene eller bildet av startsiden for å komme til nettstedet.

Siden forklaringene på siden er så enkle at forståelse blir åpenbart for studenten (både på høynivå og på mer nyanserte nivåer), og siden egenforståelse kan sjekkes før man forlater begrepet/prinsippet, tror vi at denne nettsiden vil være til hjelp for mange studenter. Studenten vil få en opplevelse av mestring av stoff som de fleste oppfatter som vanskelig, noe vi tror er svært gunstig ikke bare for disse begrepene men også i læringssituasjonen mer generelt. Vi har det privilegium at vi her bare tar for oss vanskelig stoff, og viser at selv «vanskelig» stoff er enkelt når man først har forstått.

  • Store norske leksikon

Undertegnede har vært medansvarlig for psykologiartiklene i Store norske leksikon i mange år, først for papirutgaven (sammen med Ingunn Skre og Karl Halvor Teigen), de senere år som fagansvarlig for metode, kognitiv psykologi og sosialpsykologi. Jeg har fagansvar for en rekke artikler, og mange av dem er mye lest:

Jeg vet at mange studenter bruker SNL aktivt, ikke minst fordi fagartiklene der er godkjent av fagansvarlige og dermed mer pålitelige enn eksempelvis norske Wikipedia (jeg har selv bidratt til mange artikler i norske Wikipedia også, men ingen har kontroll på rettingene og dermed finnes ingen garanti for at fagstoff er holdbart).

Viktigere er det at en del av artiklene jeg har ansvar for i SNL er skrevet i aktivt samarbeid med studenter. På skrivekurset PSY-1508 (som jeg hadde emneansvar for) gjennomførte vi skrivetrening ved at studentene skrev utkast til artikler som ikke var dekket i SNL, hvorpå utkastene ble diskutert i plenum. Noen av de beste artiklene ble så bearbeidet og deretter publisert. Jeg oppfatter dette som en meget god og meningsfull form for skrivetrening, i og med at fagstoff skal skrives kort og konsist, presist og med god og aktiv språkføring. Mens de fleste skriftlige innleveringer sjelden leses av noen, er situasjonen her motsatt: Noen artikler ender opp som fagstoff med tusenvis av lesere.

  • Andre nettsider

Jeg har de siste 15-20 årene hatt 10-15 nettsider tilgjengelig, hovedsakelig for bruk i undervisning og forskning. Her er noen eksempler:

  • Nettside brukt i undervisning og forskning, Diakonhjemmet høgskole
  • Nettside brukt i undervisning, læringspsykologi
  • Hjemmeside for metodeboken
  • Ressursside for undervisning om kognitiv styring av atferd
  • Samleside for psykologiressurser på nettet