Forskning relatert til studenters læring

Undertegnede er medlem av forskningsgruppen i kognitiv psykologi ved Institutt for psykologi, UiT.  Her omtales den delen av min forskning som berører undervisning og pedagogiske tiltak, samt evaluering av slike. For en oversikt over min forskning for øvrig, se forskningsgruppens hjemmeside.

  1. Prokrastinering

Siden 2013 har min hovedinteresse vært prokrastinering i studentpopulasjonen. Hovedprosjektet her er utprøving av intervensjoner for å redusere/forebygge prokrastinering. Undertegnede er prosjektleder, med cand.psychol. Kent Nordby ansatt som stipendiat (finansiert av UiT) og professorene Tove Dahl og Catharina Wang som medarbeidere, samt internasjonale medarbeidere i Canada, Tyskland, Sverige, Finland, Polen og Italia. Se web-side for prosjektet her. Denne siden inkluderer også en rekke populærartikler om prokrastineringsprosjektet.

En innledende studie ble gjennomført for å dokumentere prokrastineringsproblemet i den norske studentpopulasjonen (det var før denne publikasjonen ikke gjort empirisk forskning på prokrastinering i Norge):

Et siktemål med prosjektet er å teste ulike intervensjoner som kan redusere akademisk prokrastinering. Foreløpig har vi en publikasjon om evalueringsprosjektet, der vi prøvde ut noen av de tiltak jeg beskriver ellers på denne siden:

  • Nordby, K., Wang, C. E. A., Dahl, T. I., & Svartdal, F. (2016). Intervention to reduce procrastination in first-year students: Preliminary results from a Norwegian study. Scandinavian Psychologist, 3, e10

Som en del av prokrastineringsprosjektet har vi brukt mye tid på oversettelse og validering av instrumenter for å måle prokrastinering, og har gjennom dette arbeidet også bidratt til forbedring av skalaer:

  • Svartdal, F. (2015). Measuring procrastination: Psychometric properties of the Norwegian versions of the Irrational Procrastination Scale (IPS) and the Pure Procrastination Scale (PPS). Scandinavian Journal of Educational Research. http://dx.doi.org/10.1080/00313831.2015.1066439.
  • Svartdal, F., Pfuhl, G., Nordby, K., Foschi, G., Klingsieck, K., Rozental, A., Carlbring, P., Lindblom, S., & Rebkowska, K. (2016). On the Measurement of Procrastination: Comparing Two Scales in Six European Countries. Frontiers in Psychology, 7(1307). doi:10.3389/fpsyg.2016.01307
  • Svartdal, F. & Steel, P. (2017). Irrational Delay Revisited: Examining Five Procrastination Scales in a Global Sample. Frontiers in Psychology DOI: https://doi.org/10.3389/fpsyg.2017.01927.

En annen ambisjon ved prokrastineringsprosjektet er å vurdere hvilken betydning strukturelle, kulturelle og sosiale forhold i studiesituasjonen har for akademisk prokrastinering:

Nylig har vi publisert en spennende studie som følger en større gruppe studenter gjennom et helt semester for å kaste lys over hvordan prokrastinering kan forstås som et dynamisk fenomen:

To ytterligere artikler er under vurdering/under arbeid:

  • Svartdal, F., Nordby, K., Grøm Sæle, Låg, & Dahl, T. (2018). Academic Skills and Procrastination: The Important Role of Academic Self-Efficacy. Ms under arbeid.
  • Svartdal, F., Granmo, S., & Færevaag, F. (2018). On the behavioral side of procrastination: Exploring behavioral delay in real-life settings. Frontiers in psychology, under review.

Det siste året har jeg dessuten vært hovedredaktør for et research topic om prokrastinering i Frontiers in psychology med mer enn 20 artikler fra forfattere verden rundt, inkludert 2-3 fra Tromsø.

I tillegg til publikasjoner relatert til akademisk prokrastinering inkluderer prosjektet andre problemstillinger som ikke omtales her.

2. Trening av sosial kompetanse

Siden ca 1995 har jeg samarbeidet med dosent Knut Gundersen om prosjekter knyttet til sosial kompetansetrening hos barn og ungdom, basert på medoder fra Goldsteins Aggession Replacement Training (ART). Mitt bidrag i dette arbeidet har dels vært utvikling av studieplaner for en videreutdanning i temaet (ved Diakonhjemmet høgskole i Sandnes, nå VID), dels å undervise i denne videreutdanningen, og ikke minst i å lede planlegging og gjennomføring av forskning for å evaluere tiltak studentene på videreutdaningen gjennomførte som ledd i sin praksis. I senere år har jeg også samarbeidet mye med PhD-student Johannes Finne (jeg er hans hovedveileder) på et evalueringsprosjekt av intervensjonsprogrammet Social Perception Training (SPT).

Både ART og SPT er pedagogiske tiltak innført for ulike grupper elever. Programmene trener basale (sosiale) ferdigheter, og kan ses som en form for trening i selvregulering og selvkontroll. Kurs i sosial kompetansetrening gis nå som obligatorisk kurs for profesjonsstudentene i psykologi ved UiT. Dette er første møte studentene får med en variant av kognitiv (atferds)terapi, en gruppebasert sådan.

De artiklene vi har publisert om sosial kompetansetrening har ellers hatt som siktemål å evaluere effekten av sosial kompetansetrening. Evaluering av pedagogiske tiltak er et av de temaene vår forskninggruppe har som målsetting.

  • Gundersen, K., Svartdal., F., & Holten, W. (2017). AART – et program for trening i sosial kompetanse. I Kjøbli, J., Eng, H., Ertesvåg, S. og Frønes, I. (Red.), Å mestre det vanskelige ‒ individrettede intervensjoner for barn og unge. Oslo: Gyldendal akademisk.
  • Finne, J. N & Svartdal, F. (2017). Outcome evaluation of Social Perception Training (SPT): Improving social competence by reducing cognitive distortions. International Journal of Emotional Education, 9(2).
  • Finne, J. N & Svartdal, F. (2017). The How I Think (HIT) Questionnaire: Measuring cognitive distortions in children and adolescents. Under review
  • Koposov, R.; Gundersen, K.; Svartdal, F.  (2014). Efficacy of Aggression Replacement Training among Children from North-West Russia. (fulltekst) The International Journal of Emotional Education, 6 (1).  14 – 24. ISSN 2073-7629.
  • Svartdal, F. & Gundersen, K. (2012). Virker ART i svenske fengsler? Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab, 99, 201-213.
  • Langefeld, J., Gundersen, K. & Svartdal, F. (2012). Social competence as a mediating factor in reduction of behavioral problems. Scandinavian Journal of Educational Research, 56, 381-399.
  • Gundersen, K. & Svartdal, F. (2011) Trening av sosial kompetanse: ART. F. Svartdal (Red), Psykologi i praksis. Gyldendal Akademisk. S. 327-332
  • Gundersen, K. & Svartdal, F. (2010). Diffusion of treatment interventions: Exploration of «secondary» treatment diffusion. Psychology, Crime, and Law, 16, 233-249.
  • Gundersen, K. & Svartdal, F. (2009). Aggression replacement training: Decreasing behaviour problems by increasing social competence. I: Promoting emotional education. Jessica Kingsley Publishers. ISBN 978-1-84310-996-9. p. 161-171.
  • Gundersen, K. & Svartdal, F. (2006). Aggression Replacement Training in Norway: Outcome evaluation of 11 Norwegian student projects. Scandinavian Journal of Educational Research, 50, 1, 63-81.
Konklusjon

De to forskningsfeltene diskutert her har tilsynelatende ikke noe med hverandre å gjøre, men ved ettertanke er det flere viktige felles trekk:

  • Begge angår kompetanse/ferdigheter som barn/ungdom/studenter har i større eller mindre grad, og som kan trenes
  • Trening av sosial kompetanse og sosiale ferdigheter har forbausende mange likhetstrekk med trening av studieferdigheter og selvregulering, og metodene som brukes er ganske like
  • Aktivitet og aktiv læring er et stikkord for begge
  • Begge forskningsfeltene er bygget opp i nær relasjon til studenter og i undervisnings- og forskningssamarbeid med studenter

Prosjektet Trening av sosial kompetanse var tidsmessig en forløper for prokrastineringsprosjektet, og utvilsomt en inspirasjon til dette.