Vi som underviser i høyere utdanning har stort utbytte av å utveksle erfaringer, samarbeide og lære av hverandre i et lærerfellesskap. Lærerfellesskapet har en viktig rolle i Scholarship of Teaching and Learning, hvor målet er å systematisk forbedre studentenes læring i et bestemt fag ved å finne ut hvilke metoder fungerer, samt å kommunisere resultatene til hverandre (Prosser, 2008). De fleste undervisere i høyere utdanning er godt kjent med at forskning fungerer best i et fellesskap med regelmessig utveksling av idéer og resultater gjennom interne seminarer, fagfellevurderte vitenskapelige artikler og presentasjoner på møter og konferanser. Likevel kommer det for mange ikke like naturlig å forbedre undervisning og læring på en tilsvarende systematisk og kollegial måte (Allern, 2011).

Her beskriver jeg to eksempler på kollegialt utdanningsfaglig samarbeid som jeg har initiert i mitt eget miljø, med fokus på utbytte av samarbeidet og systematisk evaluering av tiltakene.

Workshopserie på institutt for kjemi

I 2019 har jeg initiert en serie workshoper på Institutt på kjemi sammen med stipendiat (tidligere universitetslektor) Greta Johansen. Dem fem workshopene i 2019 hadde som tema seminarundervisning, laboratorie-undervisning, studentaktive læringsformer i forelesninger, evaluering av læring og opplæring av stipendiater til undervisningsoppgaver. Vi planlegger også fem workshoper i 2020.

Målet med workshopene er å skape en formell møteplass for å diskutere undervisning og læring, utveksle erfaringer rundt undervisning, styrke et varig lærerfellesskap og øke utdanningsfaglig kompetanse av ansatte på mitt institutt.

Workshopene hadde mellom 15 og 23 deltagere hvorav cirka halvparten stipendiater. De fleste har deltatt på flere workshoper og en liten gjeng med emneledere og stipendiater har stort sett vært med på alle workshopene. Vi har forsøkt å tydeliggjøre hvem som er hovedmålgruppe med hver workshop for å hjelpe kollegaene vurdere om de kommer eller ikke.

Workshopene er på to timer og var en blanding av korte innlegg fra noen på instituttet, gruppediskusjoner og diskusjoner i plenum. Erfaringsutveksling har altså stått sentralt. Etter første workshop var det kritikk at det var for mye diskusjon i smågrupper og for lite diskusjon i plenum. Begrunnelse var at det ofte er begrenset med ulike erfaring i en liten gruppe. Vi har tatt hensyn til dette i de neste workshopene, noe som sannsynligvis har ført til bedre diskusjoner men kanskje på bekostning av deltagelse i diskusjon av de mindre erfarne underviserne.

Utbytte og evaluering av workshopene

Alle workshopene har blitt evaluert gjennom et nettbasert spørreskjema med tre spørsmål som ble sendt rundt dagen etter workshopen. To av spørsmålene var de samme hver gang: «Hvor mye utbytte har du hatt ved å delta på workshopen?» som flervalgspørsmål med mulighet for utdypning og «Har du forslag på tema for videre workshoper relatert til undervisning?». Cirka halvparten av deltagerne har svart på evalueringene.

Opplevd utbytte har stort sett vært «Mye» for deltagerne som svarte på evalueringen (Figur 1). De utdypende kommentarene tyder på at det er godt å ha en arena for erfaringsutveksling om undervisning med kollegaer, at deltagerne får konkrete idéer de kan anvende i sin egen undervisning, at det er godt å høre «hva som skjer i andre emner» og at det har vært gode diskusjoner mellom kollegaer med «ulik alder, ulik bakgrunn og ulikt syn på undervisning». I første evalueringen har vi spurt i hvilke sammenhenger man pleier å snakke om undervisning. Ifølge svarene var det stort sett begrenset til uformelle sammenhenger som på lunsjrommet og stort sett med andre kollegaer som underviser i samme emnet. Det ser altså ut som det er et behov for en mer organisert møteplass for å snakke om undervisning på tvers av emnene. Workshopserien ser ut til å imøtekomme dette behovet.

Mange gode idéer til mulige temaer for workshopene i 2020 har kommet inn via evalueringen av tidligere workshoper. Utfordringen er å et tema der alle deltagerne får konkret utbytte for egen undervisning. Vi velger å ta utgangspunkt i erfaringsutveksling på instituttet framfor eksterne foredragsholdere, for å bruke og videreutvikle lærerfellesskapet på instituttet. For å få med flest antall mulige perspektiver i diskusjonene burde vi også invitere studenter der det er hensiktsmessig. Ved å ta studentene med i diskusjonene vil vi kunne ha økt fokus på studentenes læring, som er målet med vår undervisning. Undervisere og studentene ville i så fall kunne bidra til å utvikle undervisning sammen i et læringsfellesskap.

Vi har formidlet erfaringen med de første to workshopene på en nasjonal konferanse (MNT-konferanse) og dokumentert erfaringer med den første workshopen som et konferansebidrag (Johansen & Beerepoot, 2019). Ambisjonene er å dokumentere workshoprekken og måten det påvirker lærerfellesskapet i en framtidig artikkel eller konferansebidrag. Våre erfaringer med organisering av workshopene er overførbare til andre miljøer og formidling av resultatene vil kunne bidra til å danne et sterkere lærerfellesskap også andre steder.

Forelesninger med en kollega

I 2019 har jeg initiert tre samarbeidsprosjekter som gikk ut på å ta ansvar for planlegging og gjennomføring av undervisning sammen med en kollega. Fram til 2019 hadde utdanningsfaglig samarbeid begrenset seg til å be om innspill fra andre og diskutere undervisning som én underviser har ansvar for og utfører alene.

Hovedmålet var å bidra til bedre undervisning og læring gjennom samarbeid mellom to forelesere med komplementær bakgrunn.

I februar har jeg utviklet og gjennomført en undervisningsøkt om publiseringsetikk i SVF-8600 Philosophy of Science and Ethics i samarbeid med førsteamanuensis Elina Halttunen på Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE-fak). Emne er for stipendiater fra både Fakultet for naturvitenskap og teknologi og BFE-fak. Gjennom samarbeid med en kollega på BFE-fak har vi kunne ivareta de ulike fagtradisjonene på en bedre måte enn jeg ville kunne ha gjort alene.

I august har jeg forberedt og forelest forkurset i KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi i samarbeid med Karolina Eikås på Institutt for kjemi. Karolina har erfaring fra kjemiundervisning på videregående skole mens jeg hadde forelest førstesemesterstudenter før. Sammen har vi planlagt og gjennomført forkurset, som forbereder studenter som ikke har hatt kjemi på videregående skole til kurset på universitetet.

I desember har jeg forberedt og gjennomført en undervisningsmodul i publiseringsprosessen i et skrivekurs for ph.d.-studenter på institutt for kjemi i samarbeid med Torstein Låg ved Universitetsbiblioteket. Denne modulen hadde vi utviklet sammen med Per Pippin Aspaas ved Universitetsbiblioteket. Vi har ønsket å tilby et kurs med oppdaterte innsikter rundt publisering, åpen vitenskap osv. samtidig som vi ønsket å ta med innsikter og erfaringer fra det aktuelle fagfeltet kjemi.

Utbytte og evaluering av samarbeidet

Utbytte av et slikt samarbeid har blitt dokumentert i litteraturen. I en systematisk litteraturundersøkelse som nevner mange ulike fordeler og noen ulemper konkluderer Vangrieken m.fl. (2015) at læreren ser ut til å profitere mest fra samarbeidet. Dette tilsvarer mine erfaringer. Her beskriver jeg opplevd utbytte for meg som lærer, utbytte ifølge studentene i forkurset i KJE-1001 og noen mulige fordeler for institusjonen.

For meg har et slikt samarbeid vært meget lærerikt fordi det har ført til diskusjon om alt fra undervisningsfilosofi til læringsmål og struktur i forelesninger. Jeg har altså diskutert sentrale deler av planlegging av undervisning. Dette kontrasterer med diskusjon i vanlig koordinering av undervisning med kollegaer, som pleier å være begrenset til faglige og praktiske aspekter. I forhold til kollegaveiledning har dette samarbeidet påvirket kvalitet av undervisning i en mye større grad fordi innsikter fra kollegaen har blitt tatt med i planlegging av undervisning, ikke bare i en diskusjon etter endt undervisning.

I forberedelse har samarbeidet ført til lavere opplevd press og mer hensiktsmessig tidsbruk i forhold til forberedelse av undervisning alene, fordi det er motiverende å samarbeide og fordi man bidra med det man er forholdsvis flinkest på. I selve forelesningene har jeg hatt mer mulighet til å reflektere og improvisere når min kollega har hatt ordet. Dette kunne føre til høyere kvalitet og mer effektiv tidsbruk i undervisning.

Jeg har evaluert opplevd effekt på oppmerksomhet og læringsutbytte i studentevalueringen av forkurset i KJE-1001 (Figur 2). 7 av 10 studenter synes det er litt eller mye lettere å følge med mens 6 av 10 tror de lærer litt eller mye mer når det er to forelesere. De fleste kommentarene tyder på at studentene synes det er lettere å holde oppmerksomhet og at det er lærerikt å få stoff forklart på to ulike måter, sammenfattet av denne kommentaren: «Synes det var kjempeflott. Lettere å holde fokus, og fint med forklaringer på ulike måter. Med én foreleser blir det fort monotont.»

For institusjonen ser jeg to fordeler med felles forberedelse av forelesninger. Først og fremst fører et slikt samarbeid til et lærerfellesskap hvor undervisning blir avprivatisert og gode erfaringer utvekslet. Videre kan det bidra til god opplæring av nye undervisere ved å koble erfarne undervisere til ferske forelesere.

Det store utbyttet må balanseres med ressursbruken. Etter forkurset i KJE-1001 har vi forberedt noen flere forelesninger sammen, men stort sett med én foreleser i selve undervisningen. Mange av fordelene for læreren gjelder sørlig i forberedelse. Det er ikke like effektivt å holde samme forelesning én gang til med to foreleserne året etter. Studenten ser ut til å ha direkte utbytte av to forelesere gjennom økt oppmerksomhet og to forskjellige måter å få stoff forklart. Selv om disse fordelene forsvinner når én foreleser har samme forelesning året etter, så vil det også indirekte ha hatt positiv påvirkning på studentenes læring gjennom en mer gjennomtenkt forelesning og en flinkere og mer motivert foreleser.

Litteraturliste

Allern, Marit (2011). Scholarship of Teaching and Learning (SoTL) i Norge: Pedagogiske mapper som bidrag til pedagogisk diskurs. Uniped 34(3), 20-29.

Johansen & Beerepoot (2019). På vei mot en kollegial tilnærming til undervisning – seminarundervisning og pedagogisk opplæring av stipendiater. Nordic Journal of STEM Education 3(1), 38-41.

Prosser, Michael (2008). Scholarship of Teaching and Learning: What is it? A Personal View. International Journal for the Scholarship of Teaching and Learning 2(2), 2.

Vangrieken, Katrien, Filip Dochy, Elisabeth Raes, and Eva Kyndt (2015). Teacher collaboration: A systematic review. Educational research review 15, 17-40.