Alle desiderata g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 bruke presentasjonsteknologi p\u00e5 en m\u00e5te som harmonerer med grunnleggende prinsipper for l\u00e6ring, og dermed komme frem til en vitenskapelig tiln\u00e6rming. Selv om dette er velkomment, er det ikke vanskelig \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 en svakhet i Mayers argumentasjon: Han ser bort fra det sosiale aspektet ved l\u00e6ring (Vygotsky 1978: 24\u201330, se ogs\u00e5 diskusjon hos Dysthe & Igland 2001 og Dolin 2013). N\u00e5r jeg bruker presentasjonsteknologi i undervisningen, er det selvsagt mer enn \u00e9n student til stede, og i det f\u00f8lgende vil jeg kort dr\u00f8fte hvordan dette sosiale aspektet kan kombineres med effektiv bruk av presentasjonsteknologi etter m\u00f8nster av Mayer (2008).<\/p>\n
Som p\u00e5pekt i del 4.1<\/a>, skal undervisningen min tilrettelegge for l\u00e6ring som involverer ulike kunnskapstyper og kognitive prosesser. Med tanke p\u00e5 de ulike elementene i undervisningen har jeg utarbeidet min egen taksonomi over lysarktyper:<\/p>\n Nedenfor f\u00f8lger ett eksempel p\u00e5 hver type.<\/p>\n Innledningslysarket<\/strong> til h\u00f8yre handler om aspektkategorien, et vanskelig moment i russisk grammatikk. Teksten er fra oppgaven studentene har gjort hjemme. Ringene markerer de problematiske verbene. Det er to altern Treningslysarkene<\/strong> kommer etter et innledningslysark og gir stud P\u00e5 gjennomgangslysarket <\/strong>til h\u00f8yre er det de sju forklarende \u201csnakkeboblene\u201d som er viktige. Et oppsummeringslysark<\/strong> til slutt i presentasjonen minner studentene p\u00e5 de viktigste Statiske bilder yter ikke det dynamiske forl\u00f8pet i undervisningen rettferdighet. For et mer realistisk bilde, klikk p\u00e5 lenken nedenfor:<\/p>\n RUS1001_09_Stormakt TN 2017 Forkortet<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Hvordan kan presentasjonsteknologi (f.eks. PowerPoint) brukes p\u00e5 en effektiv m\u00e5te i undervisningen? Mayer (2008) fremhever tre desiderata: Unng\u00e5 un\u00f8dvendig prosessering (\u201cextraneous processing\u201d) H\u00e5ndter essensiell prosessering (\u201cessential processing\u201d) Fremelsk generativ prosessering (\u201cgenerative processing\u201d) Alle desiderata g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 bruke presentasjonsteknologi p\u00e5 en m\u00e5te som harmonerer med grunnleggende prinsipper for l\u00e6ring, og dermed komme frem til … Fortsett \u00e5 lese 4.2 Kasusstudie 2: Min bruk av presentasjonsteknologi<\/span> \n
![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/tne000\/wp-content\/uploads\/sites\/304\/2017\/04\/Skjermbilde-2017-04-11-kl.-09.16.15-300x211.png\")
<\/a>a-tiver, s\u00e5kalte imperfektive verb (r\u00f8de ringer) og\u00a0 perfektive (bl\u00e5 ringer). For \u00e5 utforme oversettelsesstrategier, diskuterer vi hva som kjennetegner de \u201cr\u00f8de\u201d og \u201cbl\u00e5 verbene\u201d. Etterp\u00e5 lar jeg den oransje tekstboksen komme til syne som oppsummerer strategiene. Her er det alts\u00e5 ikke snakk om monologisk overf\u00f8ring av vedtatte sannheter, men problembasert l\u00e6ringsaktivitet i fellesskap. Samtidig er lysarket utformet i tr\u00e5d med Mayers (2008: 763) prinsipper, hvor s\u00e6rlig to er relevante:<\/p>\n\n
![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/tne000\/wp-content\/uploads\/sites\/304\/2017\/04\/Skjermbilde-2017-04-11-kl.-09.35.26-300x212.png\")
<\/a>entene mulighet til \u00e5 trene p\u00e5 et grammatikkmoment. Det f\u00f8rste eksemplet tar vi i plenum, og s\u00e5 jobber studentene i par\/grupper med resten, f\u00f8r jeg til slutt presenterer fasiten og kommenterer eksemplene. Den oransje \u201ctake home message\u201d-tekstboksen nederst til venstre kommer opp til slutt for \u00e5 minne studentene p\u00e5 grunnregelen vi \u00f8ver p\u00e5. Igjen er lysarkene utgangspunkt for problembasert l\u00e6ringsaktivitet, samtidig som de er i tr\u00e5d med Coherence- og Signaling-prinsippene nevnt ovenfor.<\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/tne000\/wp-content\/uploads\/sites\/304\/2017\/04\/PowerPointEksempel-300x207.png\")
<\/a>F\u00f8rst gir jeg studentene den norske setningen (nr. 1), s\u00e5 foresl\u00e5s en russisk oversettelse (nr. 2) med alternativer (nr. 3). Deretter diskuterer vi relevante grammatikkmomenter (nr. 4-5) som er formulert som sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 fremme dialogen i timen. Vi diskuterer mulige svar f\u00f8r jeg viser mitt forslag. Til slutt presenteres den oransje tekstboksen som summerer opp lysarket (nr. 6). Snakkeboble nr. 7 peker p\u00e5 en faktaramme med ekstra tilskudd til ordforr\u00e5d. I tillegg til Coherence- og Signaling-prinsippene er f\u00f8lgende prinsipp relevant (Mayer 2008: 766):<\/p>\n\n
![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/tne000\/wp-content\/uploads\/sites\/304\/2017\/04\/Skjermbilde-2017-04-11-kl.-10.09.55-300x223.png\")
<\/a>Aktualitetslysark<\/strong> har jeg begynt \u00e5 eksperimentere med helt nylig. Eksemplet p\u00e5 bildet er et klipp fra en russisk nyhetsmelding om terrorhandlingene i Petersburg i\u00a0 2017. Jeg gir studentene viktige gloser i faktarammen til h\u00f8yre og sp\u00f8r studentene om de klarer \u00e5 lese nyhetsmeldingen. I fellesskap kommer vi frem til en norsk oversettelse. Til slutt ber jeg dem om \u00e5 finne eksempler p\u00e5 partisipper i teksten, ettersom partisipper er det vi har arbeidet med i det siste. Konklusjonen er et at det er flere partisipper i en enkel nyhetssak som dette. Forh\u00e5pentligvis inspirerer dette til \u00e5 jobbe hardt med partisippene!<\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/tne000\/wp-content\/uploads\/sites\/304\/2017\/04\/Skjermbilde-2017-04-11-kl.-09.55.01-300x180.png\")
<\/a>poengene vi har ber\u00f8rt i timen. Jeg knytter dette til eksamen, for konstruksjonstypene g\u00e5r igjen i flere oversettelsesoppgaver, og dukker gjerne opp p\u00e5 eksamen ogs\u00e5. Det er viktig at studentene bygger opp et grunnrepertoar av konstruksjoner som de kan bruke n\u00e5r de skriver og snakker russisk. Men i tr\u00e5d med Biggs\u2019 (1999) ideer om constructive alignment er det da ogs\u00e5 viktig at de blir pr\u00f8vet i nettopp disse konstruksjonene til eksamen!<\/p>\n