Senere har jeg i stor grad brukt Internett i undervisning. Jeg vektlegger to eksempler her: \u00c5 gj\u00f8re det vanskelige lett, og artikler publisert i Store norske leksikon.<\/p>\n
- \n
- \n
\u00c5 gj\u00f8re det vanskelige lett<\/h6>\n<\/li>\n<\/ul>\n
Dette er et nettsted under utvikling. Utviklingsarbeidet er st\u00f8ttet av Result, UiT, og vises her i sterkt forenklet form slik at filosofien bak nettstedet kommer klart frem. I kortversjon er ideen dette:<\/p>\n
- \n
- Noen prinsipper og begreper er erfaringsmessig vanskelig \u00e5 forst\u00e5, men har man forst\u00e5tt dem, er de «lette» \u00e5 forst\u00e5. Med andre ord, om man forst\u00e5r eller ikke forst\u00e5r noe er et sp\u00f8rsm\u00e5l om f\u00f8r <\/strong>vs. etter<\/strong> mer enn ja eller nei.<\/li>\n
- Nettsiden tar for seg noen slike vanskelige begreper og prinsipper, og forklarer dem slik at alle studenter kan v\u00e6re med. Vi starter derfor hver forklaring med en overordnet forklaring som er «korrekt», men grov og overflatisk.<\/li>\n
- Neste trinn i forklaringen utdyper og nyanserer. Forklaringen g\u00e5r s\u00e5 videre i de trinn som er n\u00f8dvendig for \u00e5 etablere en god forst\u00e5else (definert ut fra BA\/profesjon\/MA-niv\u00e5).<\/li>\n
- I prosessen f\u00f8lges visse prinsipper som studenten blir vant til gjennom arbeid med siden (jfr. «learning to learn»):\n
- \n
- Man kan i lesningen hele tiden veksle mellom niv\u00e5ene, alts\u00e5 mellom h\u00f8yniv\u00e5 og mer detaljerte niv\u00e5er, frem og tilbake<\/li>\n
- Siden er «lukket» ved at den i hovedsak ikke tillater at man g\u00e5r ut av forklaringen mens man jobber med begrepet\/prinsippet<\/li>\n
- Forklaringen skjer ved bruk av tekst, bilder, figurer og video, men fokus er p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 forst\u00e5else mer enn at sidene skal se «fancy» ut<\/li>\n
- N\u00e5r studenten har g\u00e5tt gjennom forklaringen, f\u00f8lger vi opp med en kort selvtest [ikke implementert i vist versjon]. Best\u00e5r man den, er det en garanti for at man har forst\u00e5tt prinsippet\/begrepet.<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ol>\n
Startsiden er designet s\u00e5 enkel som overhode mulig (se under). Vi har organisert oppslagsordene i fire kategorier, hvorav METODE<\/strong> <\/a>er en.\u00a0 I eksemplet her har jeg fokusert p\u00e5 Variansanalyse<\/strong><\/a>. Trykk p\u00e5 stikkordene eller bildet av startsiden for \u00e5 komme til nettstedet.<\/p>\n
\n![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/svartdal-ped-mappe\/wp-content\/uploads\/sites\/802\/2017\/02\/vansk_lett-300x152.jpg\")
<\/a><\/p>\n
\nSiden forklaringene p\u00e5 siden er s\u00e5 enkle at forst\u00e5else blir \u00e5penbart for studenten (b\u00e5de p\u00e5 h\u00f8yniv\u00e5 og p\u00e5 mer nyanserte niv\u00e5er), og<\/em> siden egenforst\u00e5else kan sjekkes f\u00f8r man forlater begrepet\/prinsippet, tror vi at denne nettsiden vil v\u00e6re til hjelp for mange studenter. Studenten vil f\u00e5 en opplevelse av mestring av stoff som de fleste oppfatter som vanskelig, noe vi tror er sv\u00e6rt gunstig ikke bare for disse begrepene men ogs\u00e5 i l\u00e6ringssituasjonen mer generelt. Vi har det privilegium at vi her bare tar for oss vanskelig stoff, og viser at selv «vanskelig» stoff er enkelt n\u00e5r man f\u00f8rst har forst\u00e5tt.<\/p>\n
- \n
- \n
Store norske leksikon<\/h6>\n<\/li>\n<\/ul>\n
Undertegnede har v\u00e6rt medansvarlig for psykologiartiklene i Store norske leksikon i mange \u00e5r, f\u00f8rst for papirutgaven (sammen med Ingunn Skre og Karl Halvor Teigen), de senere \u00e5r som fagansvarlig for metode, kognitiv psykologi og sosialpsykologi. Jeg har fagansvar for en rekke artikler, og mange av dem er mye lest:<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/svartdal-ped-mappe\/wp-content\/uploads\/sites\/802\/2017\/02\/snl_2016-300x136.jpg\")
<\/a><\/p>\nJeg vet at mange studenter bruker SNL aktivt, ikke minst fordi fagartiklene der er godkjent av fagansvarlige og dermed mer p\u00e5litelige enn eksempelvis norske Wikipedia (jeg har selv bidratt til mange artikler i norske Wikipedia ogs\u00e5, men ingen har kontroll p\u00e5 rettingene og dermed finnes ingen garanti for at fagstoff er holdbart).<\/p>\n
Viktigere er det at en del av artiklene jeg har ansvar for i SNL er skrevet i aktivt samarbeid med studenter. P\u00e5 skrivekurset PSY-1508<\/strong> (som jeg hadde emneansvar for) gjennomf\u00f8rte vi skrivetrening ved at studentene skrev utkast til artikler som ikke var dekket i SNL, hvorp\u00e5 utkastene ble diskutert i plenum. Noen av de beste artiklene ble s\u00e5 bearbeidet og deretter publisert. Jeg oppfatter dette som en meget god og meningsfull form for skrivetrening, i og med at fagstoff skal skrives kort og konsist, presist og med god og aktiv spr\u00e5kf\u00f8ring. Mens de fleste skriftlige innleveringer sjelden leses av noen, er situasjonen her motsatt: Noen artikler ender opp som fagstoff med tusenvis av lesere.<\/p>\n
- \n
- \n
Andre nettsider<\/h6>\n<\/li>\n<\/ul>\n
Jeg har de siste 15-20 \u00e5rene hatt 10-15 nettsider tilgjengelig, hovedsakelig for bruk i undervisning og forskning. Her er noen eksempler:<\/p>\n
- \n
- Nettside brukt i undervisning og forskning, Diakonhjemmet h\u00f8gskole<\/li>\n
- Nettside brukt i undervisning, l\u00e6ringspsykologi<\/li>\n
- Hjemmeside for metodeboken<\/a><\/strong><\/li>\n
- Ressursside for undervisning om kognitiv styring av atferd<\/li>\n
- Samleside for psykologiressurser p\u00e5 nettet<\/li>\n<\/ul>\n
<\/p>\n
![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/svartdal-ped-mappe\/wp-content\/uploads\/sites\/802\/2017\/02\/art_nett-230x300.jpg\")
<\/a>![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/svartdal-ped-mappe\/wp-content\/uploads\/sites\/802\/2017\/02\/laring_nett-300x206.jpg\")
<\/a> ![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/svartdal-ped-mappe\/wp-content\/uploads\/sites\/802\/2017\/02\/regel_nett-247x300.jpg\")
<\/a> ![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/svartdal-ped-mappe\/wp-content\/uploads\/sites\/802\/2017\/02\/metoder_nett-300x282.jpg\")
<\/a> ![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/svartdal-ped-mappe\/wp-content\/uploads\/sites\/802\/2017\/02\/psyk_nett-300x255.jpg\")
<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Jeg har brukt data og Internett aktivt i min undervisning siden 1985. I forbindelse med oppbygging av en forskningslab der studenter var aktivt involvert, utviklet jeg en meget brukervennlig programpakke som vakte interesse i undervisningskretser, og som jeg la frem p\u00e5 en teaching-konferanse. Dette ble ogs\u00e5 publisert i form av vitenskapelig artikkel: Svartdal, F. (1993). … Fortsett \u00e5 lese Nettsider<\/span>
- \n
- \n
- Noen prinsipper og begreper er erfaringsmessig vanskelig \u00e5 forst\u00e5, men har man forst\u00e5tt dem, er de «lette» \u00e5 forst\u00e5. Med andre ord, om man forst\u00e5r eller ikke forst\u00e5r noe er et sp\u00f8rsm\u00e5l om f\u00f8r <\/strong>vs. etter<\/strong> mer enn ja eller nei.<\/li>\n