{"id":960,"date":"2019-02-14T21:13:44","date_gmt":"2019-02-14T20:13:44","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/sundset-ped-mappe\/?page_id=960"},"modified":"2019-02-26T10:51:53","modified_gmt":"2019-02-26T09:51:53","slug":"fagfellevurderingsprosjektet","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/sundset-ped-mappe\/fagfellevurderingsprosjektet\/","title":{"rendered":"Fagfellevurderingsprosjektet"},"content":{"rendered":"\n

«Med utgangspunkt i regjeringens forventninger til fagfellevurdering og kollegaveiledning i utdanning, er dette et fagomr\u00e5de som vil f\u00e5 mye oppmerksomhet i \u00e5rene framover og som sektoren b\u00f8r bidra aktivt til videre utvikling av.<\/em>» (Riddervold 2017<\/a><\/strong>)<\/p>\n\n\n\n

En systematisk refleksjon over eget arbeid med undervisning gjennom utviklingen av en pedagogisk mappe der kollegaveiledning inng\u00e5r, dokumenterer pedagogisk kompetanse og bidrar til \u00e5 fremme kultur for The Scholarship of Teaching and Learning<\/em> (SoTL) (Allern 2011<\/strong><\/a>). P\u00e5 neste niv\u00e5 i SoTL finner vi diskusjoner og samtaler i fagmilj\u00f8et rundt utviklingen av undervisning, og videre fagfellevurdering n\u00e5r arbeidet presenteres for et st\u00f8rre publikum gjennom en artikkel i et tidsskrift eller et foredrag p\u00e5 en konferanse («going public») (Trigwell et al. 2000<\/strong><\/a>). <\/p>\n\n\n\n

Som forskere er vi godt kjent med begrepet «peer review»<\/em> – eller «fagfellevurdering<\/em>» som vi sier p\u00e5 norsk. Vi har en sterk tradisjon for fagfellevurdering av prosjekts\u00f8knader og manuskripter i forbindelse med publisering av forskning gjennom referee<\/em> ordningen. <\/p>\n\n\n\n

Fagfellevurdering av v\u00e5rt arbeid med undervisning er ikke like godt etablert. Bruk av kollegaveiledning<\/a> (peer observation of teaching<\/em>) som verkt\u00f8y og metode for kollegialt arbeid med undervisning la grunnlaget for utviklingen av fagfellevurdering (Thomas et al. 2014<\/a><\/strong>). Dette skjedde etter inspirasjon fra blant annet SoTL, som forutsetter en vitenskapelig tiln\u00e6rming og holdning til undervisningsoppgaven. Fagfellevurdering er mer kritisk og p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 av refleksjon og bevistgj\u00f8ring enn kollegaveiledning, den fordrer deling i det offentlige og faglige rom. Dette st\u00e5r sentralt i kriteriene for pedagogisk merittering ved UiT – Norges Arktiske Universitet (Sandvoll et al. 2018<\/a><\/strong>).<\/p>\n\n\n\n

Det er behov for flere arenaer der undervisere kan diskuterer utvikling av egen undervisning, f\u00e5 innspirasjon, p\u00e5fyll og nye ideer, og f\u00e5 kritiske og konstruktive tilbakemeldinger som kan bidra til bevistgj\u00f8ring og utvikling av egen undervisning. V\u00e5ren 2017 s\u00f8kte jeg derfor utviklingsmidler gjennom «Program for undervisningskvalitet<\/em>«, Strategisk Utdanningsutvalg ved UiT – Norges Arktiske Universitet i 2017 til prosjektet «Fra kollegaveiledning til fagfellevurdering – Et felles l\u00f8ft for kvalitetskultur<\/em>«. Prosjektet ble av mine fagfeller<\/em> i vurderingen av prosjektet betegnet som «et viktig og banebrytende prosjekt innenfor utdanningssektoren i Norge, som vil kunne f\u00e5 nasjonal oppmerksomhet<\/em>«. Prosjektet inng\u00e5r ogs\u00e5 som case i innovasjonsprosjektet SLUSEN (NFR) ved Result, UiT – Norges Arktiske Universitet og er et samarbeid med F\u00f8rsteamanuensis Ragnhild Sandvoll og Dosent emerita Marit Allern. <\/p>\n\n\n\n

Prosjektets m\u00e5lsetning <\/h4>\n\n\n\n

M\u00e5lsetningene med dette prosjektet var \u00e5<\/p>\n\n\n\n