{"id":363,"date":"2019-02-08T14:31:03","date_gmt":"2019-02-08T13:31:03","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/sundset-ped-mappe\/?page_id=363"},"modified":"2019-06-28T08:50:35","modified_gmt":"2019-06-28T07:50:35","slug":"hverandrevurdering-i-fysiologifaget-utviklingsprosjekt","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/sundset-ped-mappe\/hverandrevurdering-i-fysiologifaget-utviklingsprosjekt\/","title":{"rendered":"Hverandrevurdering som en del av eksamen i fysiologifaget"},"content":{"rendered":"\n

V\u00e5ren 1988 tok jeg, som ung biologistudent ved Universitetet i Troms\u00f8, fysiologikurset Bio-271<\/em>. M\u00f8tet med et fag som fenget meg, entusiastiske fagl\u00e6rere og spennende laboratorie\u00f8velser, f\u00f8rte til at jeg senere tok min cand. scient.<\/em> og dr. philos.<\/em> i zoofysiologi ved Avdeling for Arktisk Biologi<\/em> (Blix 2015<\/a><\/strong>).<\/p>\n\n\n\n

Bio-271 Generell fysiologi<\/em> hadde et arbeidsomfang p\u00e5 5 vekttall. Dette tilsvarer 15 studiepoeng (stp) i dagens system. Da vi la om til ny gradsstruktur i 2003 (Regjeringen 2001-2002<\/strong><\/a>), ble omfanget p\u00e5 Bio-271<\/em> redusert. Emnet byttet senere kode\/navn til Bio-2305 Generell fysiologi<\/em> (10 stp) (2006-2011) og deretter til Bio-2002 Fysiologi II (Dyrefysiologi)<\/a> <\/em>(10 stp). Bio-2002 er i dag v\u00e5rt st\u00f8rste fysiologiemne, og inng\u00e5r i flere studieprogram (MSc i Akvamedisin<\/a>, BSc i Biomedisin<\/a>, BSc Fiskeri og Havbruksvitenskap<\/a>). Det foresl\u00e5s ogs\u00e5 bygget inn som obligatorisk del i det nye BSc i Biologi<\/a><\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Studenttallet er mer enn doblet for emnet Bio-2002<\/em> siden 2013 (Tabell 1). Til eksamen i 2018 \u00f8kte strykprosenten (22%) sammenlignet med tidligere \u00e5r. I evalueringen av emnet 2018 foresl\u00e5r jeg derfor flere nye utviklingsprosjekt for \u00e5 \u00f8ke l\u00e6ringsutbyttet til studentene (Vedlegg 6<\/strong>). Denne teksten omhandler s\u00e6rlig et av disse tiltakene: Innf\u00f8ringen av en ny eksamensordning med hverandrevurdering.<\/em> <\/p>\n\n\n\n

Tabell 1. <\/strong>Oversikt over antall kandidater og strykprosent for emnet Bio-2002 Fysiologi II (2013-2018)<\/h4>\n\n\n\n
\u00c5r

<\/td>		Ant stud m\/
godkjent arbeidskrav<\/td>		Ant studenter
som avla eksamen <\/td>		Antall stryk (F)

<\/td><\/tr>
2013 <\/td>\n 33\n <\/td>\n 31\n <\/td>\n 5 (16%)\n <\/td><\/tr>
2014 <\/td>\n 46\n <\/td>\n 38\n <\/td>\n 5 (13%)\n <\/td><\/tr>
2015 <\/td>\n 41\n <\/td>\n 37\n <\/td>\n 6 (16%)\n <\/td><\/tr>
2016 <\/td>\n 43\n <\/td>\n 41\n <\/td>\n 2 (14%)\n <\/td><\/tr>
2017 <\/td>\n 56\n <\/td>\n 47\n <\/td>\n 8 (17%)\n <\/td><\/tr>
2018 <\/td>\n 79\n <\/td>\n 68\n <\/td>\n 15 (22%)\n <\/td><\/tr><\/tbody><\/table>\n\n\n\n

Evaluering av emnet<\/h4>\n\n\n\n

Bio-2002 er bygget opp med forelesninger (25x2t), laboratorie\u00f8velser (5x4t) og kollokvier (10x2t). Vi arrangerer tre grupper per lab og kollokvie. Vi er totalt fem fagl\u00e6rere som underviser p\u00e5 kurset, alle professorer i faggruppen «Arktisk Kronobiologi og Fysiologi». I tillegg gir Dr.vet.med. Siri Knudsen fra HelseFak en forelesning om fors\u00f8ksdyretikk og lovgivning<\/em>. Vi har ogs\u00e5 med oss 2-3 mastergradsstudenter som hjelpel\u00e6rere p\u00e5 kollokvier og lab. Vi diskuterer undervisning daglig i v\u00e5r faggruppe, og lager hvert \u00e5r en grundig evaluering av kurset der vi vurderer og planlegger tiltak for \u00e5 bedre l\u00e6ringsutbyttet (Vedlegg 6-9<\/strong>). I fagl\u00e6rerevalueringen diskuteres ogs\u00e5 funn fra studentevalueringen<\/em> av emnet. Evalueringene behandles i Programstyret <\/em>og forslag til tiltak brukes aktivt i videre arbeid med emnet.<\/p>\n\n\n\n

V\u00e5ren 2018 laget jeg en annonym sp\u00f8rreunders\u00f8kelse for \u00e5 karlegge motivasjon og egeninnsats hos v\u00e5re fysiologistudenter (Neves et al. 2016<\/strong>; Brown et al. 2017<\/a><\/strong>). Unders\u00f8kelsen ble besvart av nesten 40% prosent av studentene (n=31). Mange av disse tok emnet fordi det inngikk som en obligatorisk del av studieprogrammet (74%). Studentene hadde likevel h\u00f8ye ambisjoner for faget, og f\u00f8lte seg trygg p\u00e5 at de kunne l\u00e6re fysiologi og gj\u00f8re det bra til eksamen (64%). Mange siktet seg inn mot toppkarakter A eller B (77%). Resultatene til eksamen 2018 viste imidlertid at bare 15% oppn\u00e5dde A (n=2) eller B (n=8). Det var likevel overraskende f\u00e5 som ba om begrunnelse (n=3) eller klaget p\u00e5 karakter (n=1) sammenlignet med tidligere \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Vi f\u00e5r sv\u00e6rt gode tilbakemeldinger fra studentene n\u00e5r det gjelder kvaliteten p\u00e5 undervisningen, og m\u00e5ten undervisningen er lagt opp p\u00e5 med varierte undervisningsmetoder (Vedlegg 6<\/strong>). Studentene liker s\u00e6rlig godt tavleundervisningen fordi den gir rom for dialog og sp\u00f8rsm\u00e5l underveis. De fleste studentene rapporterer at de deltok p\u00e5 forelesningene (77%), var aktive og stilte sp\u00f8rsm\u00e5l (50%). Studentene deltok i faglige diskusjoner i grupper (90%), tenkte fag p\u00e5 fritiden (87%), og syntes at undervisningen gjorde faget mer spennende (80%). De tok egne notater og laget tegninger p\u00e5 forelesningene (97%), og brukte disse notatene aktivt for \u00e5 l\u00e6re stoffet (64%). Studentene rapporterer ogs\u00e5 at de hadde nytte av fagstoffet som ble lagt ut p\u00e5 CANVAS (97%).<\/p>\n\n\n\n

Fysiologifaget fordrer egeninnsats og engasjement fra studentene, men vi ser at mange studenter ikke jobber godt nok med faget. Vi har hele tiden stort fokus p\u00e5 hvordan vi kan aktivisere studentene i undervisningen, likevell er det f\u00e5 kandidater som n\u00e5r opp til toppkarakter. \u00c5rsakene til manglende motivasjon og arbeidsinnsats kan v\u00e6re mange. Unders\u00f8kelsen viste at flertallet av studentene (71%) ikke klarte \u00e5 holde tritt med lesingen slik at de kunne m\u00f8te forberedt til undervisning, og 39% deltok ikke p\u00e5 kollokviene.<\/strong> I f\u00f8lge unders\u00f8kelsen brukte 60% av studentene mindre enn 10 timer per uke til \u00e5 arbeide med kurset.<\/p>\n\n\n\n

Peer review<\/em> som arbeidsmetode i fysiologiundervisningen<\/h4>\n\n\n\n

All undervisning i h\u00f8yere utdanning er forskningsbasert (Str\u00f8ms\u00f8 2016<\/strong>). Som vitenskapelig ansatt har jeg min undervisning innenfor eget forskningsfelt eller tilgrensende fagfelt. Forskningsbasert undervisning inkluderer formidling av etablert kunnskap, ny anerkjent kunnskap eller helt ferske forskningsresultater. Forskningsbasert undervisning omfatter ogs\u00e5 veiledning innen eget fag. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 inkluderer den etablerte praksisen <\/em>fra forskningen v\u00e5r i undervisningen. Studentene m\u00e5 f\u00e5 trening i \u00e5 jobbe sammen i team med oppgaver, probleml\u00f8sning og peer review,<\/em> p\u00e5 samme m\u00e5te som vi gj\u00f8re dette – hele tiden og med den st\u00f8rste selvf\u00f8lgelighet – i v\u00e5r forskning (DiCarlo 2006<\/a><\/strong>; Relling & Giuliodori 2015<\/a><\/strong>). Denne undervisningsformen vil bidra til at studentene, i tillegg til \u00e5 opparbeide kunnskap, ogs\u00e5 opparbeider viktige ferdigheter<\/em> og generell kompetanse <\/em>som de vil trenge n\u00e5r de g\u00e5r ut i arbeidslivet etter endt utdanning. Hverandrevurdering og de ulike aktivitetene rundt hverandrevurderingen (det \u00e5 gi poeng \/ sette karakter, analysere, gi skriftlig feedback, motta feedback, og \u00e5 revidere egen tekst i henhold til feedback) bidrar til \u00f8kt l\u00e6ring hos studentene (Reinholtz 2015<\/a><\/strong>). Det er likevell f\u00e5 som gj\u00f8r bruk av denne l\u00e6ringsmetoden i h\u00f8yere utdanning (Adachi et al. 2017<\/a><\/strong>). Selv fikk jeg ideen til dette prosjektet p\u00e5 Fyrt\u00e5rnskonferansen 2018 om studentaktiv l\u00e6ring og kreative l\u00e6ringsformer<\/a>, der Jakob Kuttenleuler og Kristina Edstr\u00f6m<\/em> presenterte data som viste at karaktersetting p\u00e5 arbeid med rapporter og hverandrevurdering bidro til dypere l\u00e6ring hos ingeni\u00f8rstudenter i Sverige.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Ny eksamensordning v\u00e5ren 2019<\/h4>\n\n\n\n

Det er sv\u00e6rt tidkrevende \u00e5 gi individuell og detaljert tilbakemelding til hver student n\u00e5r man har store studentkull. I fagl\u00e6rerevalueringen fra 2015 diskuterte vi innf\u00f8ring av gruppevise labrapporter for fysiologistudentene i Bio-2002 (Vedlegg 9<\/strong>). Gruppearbeid b\u00e5de p\u00e5 laben og i forbindelse med rapportskriving gir \u00f8kt samspill og l\u00e6ring for studentene jfr sosiokulturell l\u00e6ringsteori (se mitt universitetspedagogiske grunnsyn<\/a>). I 2016 innf\u00f8rte vi derfor er ordning dere studentene skrev sine rapporter sammen i sm\u00e5 grupper (Vedlegg 8<\/strong>). Vi ble imidlertid etterhvert usikre p\u00e5 om denne ordningen fungerte hensiktsmessig, da noen av studentene falt utenom, var passive og i liten grad bidro til arbeidet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I den f\u00f8rste lab\u00f8velsen i Bio-2002 dissekerer vi rotter. M\u00e5let er at studentene skal f\u00e5 en f\u00f8rste innf\u00f8ring i pattedyrsanatomi, de ulike organsystemer og deres funksjon. Denne lab\u00f8velsen m\u00e5tte legges om i 2018 da dyrestallen er under ombygging. Studentene fikk i stedet studere plastmodeller av de ulike organsystemene og humane preparater p\u00e5 anatomiseksjonen ved HelseFak. <\/p>\n\n\n\n

Tidligere \u00e5r har studentene levert labrapport fra denne \u00f8velsen. I 2018 fikk hver studentgruppe i stedet presenterte resultatene muntlig for sine medstudentene og meg. Vi vet at slik «<\/strong>peer teaching<\/strong><\/em>«<\/strong> er et effektivt verkt\u00f8y for \u00e5 promotere l\u00e6ring og at «kunnskapen sitter» bedre (Srivastava et al. 2015<\/a><\/strong>). Mange av studentene hadde laget powerpoint presentasjoner, noen tegnet og forklarte p\u00e5 tavla, noen viste video og noen brukte kahoot. Det var imidlertid \u00e5penbart at samarbeidet om arbeidet med rapporteringen fra laben – b\u00e5de muntlig og skriftlig – fortsatt ikke fungerte like godt for alle gruppene. Jeg fikk flere meldinger om \u00abblindpassasjerer<\/em>\u00bb, og s\u00e5 at noen studenter ofte falt utenfor. <\/p>\n\n\n\n

I fagl\u00e6rerevalueringen fra 2018 (Vedlegg 6<\/strong>) skisserte jeg derfor en rekke tiltak. Et av disse tiltakene var innf\u00f8ringen av en ny eksamensordning. I den nye ordningen f\u00e5r hver enkelt student poeng for labrapportene<\/em> (fremragende rapporter gis 2 poeng, gode rapporter 1 poeng, og ikke godkjente rapporter 0 poeng), og i tillegg poeng for hverandrevurdering<\/em> (opp til 1 poeng). Det er slik mulig \u00e5 oppn\u00e5 0-3 poeng per laboratorie\u00f8velse, og maks 15 poeng for hele laboratoriekurset. Basert p\u00e5 antall poeng gis det til slutt en samlet karakter for arbeidet med rapportene som vil telle 20% av sluttkarakter i faget: 14-15 poeng = A; 12-13 poeng = B; 10-11 poeng = C; 8-9 poeng = D; 6-7 poeng = E; 0-5 poeng = F. <\/p>\n\n\n\n

Studieadministrasjonen lokalt og sentralt p\u00e5 universitetet har v\u00e6rt sv\u00e6rt behjelpelig med \u00e5 avklare praktiske og juridiske sp\u00f8rsm\u00e5l ved innf\u00f8ringen av den nye ordningen. Den nye ordningen med to deleksamenere i emnet Bio-2002 er vurdert og godkjent av v\u00e5r eksterne sensor, Prof. Claus Bech ved NTNU i Trondhjem, og sluttkarakteren for emnet settes i samsensurm\u00f8tet med han etter at skriftlig eksamen (i WiseFlow) er avlagt. <\/p>\n\n\n\n

Hverandrevurdering som et tiltak for dypere l\u00e6ring i fysiologifaget – Erfaringer s\u00e5 langt<\/strong><\/h4>\n\n\n\n

Vi er n\u00e5 godt i gang med kurset og ny eksamensordning. Dette \u00e5ret er 66 studenter eksamensmeldt i Bio-2002, av disse har 14 fulgt emnet tidligere (best\u00e5tt arbeidskravet etter gammel eksamenordning). Det ble levert 49 labrapporter og 48 hverandrevurderinger etter den f\u00f8rste lab\u00f8velsen. Hele 42 studenter oppn\u00e5dde 2 poeng p\u00e5 rapporten, og syv studenter fikk 1 poeng.<\/p>\n\n\n\n

Det er stor overensstemmelse mellom studentenes og fagl\u00e6rers vurdering \/ poenggivning (79%). Bare ti av studentenes vurderinger avvek fra fagl\u00e6rers vurdering (21%) – og ni av disse var strengere enn fagl\u00e6rers vurdering. Rapporter og hverandrevurdering ble levert i CANVAS, der ogs\u00e5 tilbakemelding p\u00e5 arbeid ble gitt av fagl\u00e6rer.<\/p>\n\n\n\n

Arbeidet med hverandrevurdering (peer assessment)<\/em> er en ny erfaring for mange av studentene som tar emnet Bio-2002. Gjennomf\u00f8ringen av hverandrevurdering utgj\u00f8r «et ekstra ledd i arbeidet med lab\u00f8velsene<\/em>» og krever derfor ekstra innsats b\u00e5de for studenter og fagl\u00e6rere. Dette er imidlertid en god l\u00e6ringsmetode fordi den bidrar til \u00e5 \u00f8ke effektiviteten av kognitive og metakognitive prosesser, gir \u00f8ving i profesjonelle ferdigheter, og \u00f8ker elevenes prestasjon (Abidin & Sahdan 2017<\/a><\/strong>). Erfaringen s\u00e5 lagt er at studentene legger mere flid i arbeidet med rapportene fra laben. De gj\u00f8r en str\u00e5lende jobb som peers<\/em> for hverandre. Vi h\u00e5per og tror at studentene gjennom dette arbeidet vil bli mer kritiske og analytiske, at de vil oppn\u00e5 l\u00e6ring p\u00e5 et dypere niv\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Figur 1.<\/strong> Skjema utviklet for hverandrevurdering av labrapporter i Bio-2002 v\u00e5ren 2019.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Pensumlitteratur eller ikke?<\/h4>\n\n\n\n

H\u00f8sten 2018 gjorde vi ogs\u00e5 en n\u00f8ye vurdering av pensum til faget Bio-2002. Man kan i dag velge \u00e5 la l\u00e6ringsm\u00e5lene erstatte pensum <\/em>i tradisjonell forstand. Studentene f\u00e5r i stedet en liste med anbefalt litteratur for emnet, men st\u00e5r fritt i valg av l\u00e6reb\u00f8ker s\u00e5 lenge de tilegner seg den n\u00f8dvendige kunnskapen og opparbeider seg beskrevet l\u00e6ringsutbytte (LUB) for emnet. Samtidig s\u00e5 vet vi det at studentene foretrekker \u00e5 ha et definert pensum<\/em>. De vil n\u00f8dig gi slipp p\u00e5 «l\u00e6reboka» til fordel for eksempelvis nettbaserte l\u00e6ringsverkt\u00f8y som animasjoner, bilder og faglige reviewer – selv om de setter stor pris p\u00e5 \u00e5 kunne bruke dette i tillegg til l\u00e6reboka (Stavrianeas et al. 2008<\/a><\/strong>). Vi har derfor valgt \u00e5 fortsatt ha en definert pensumbok i fysiologikurset v\u00e5rt. <\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Spr\u00e5ket som barriere for l\u00e6ring<\/h4>\n\n\n\n

Fagspr\u00e5ket v\u00e5rt er engelsk og de fleste l\u00e6reb\u00f8ker innen fysiologi er engelske\/amerikanske. Vi har i alle \u00e5r brukt Vander’s Human Physiology<\/a><\/strong> (Widmaier et al. 2018<\/strong><\/a>) som l\u00e6rebok. Studenter med engelsk som sitt andrespr\u00e5k har s\u00e6rlig stort utbytte av alternative, mer varierte og aktive l\u00e6ringsformer dersom l\u00e6reboken er p\u00e5 engelsk (Higgins-Opitz & Tufts 2012<\/a><\/strong>). I \u00e5r har vi for f\u00f8rste gang valgt \u00e5 skifte l\u00e6rebok. Den nye boken, «Menneskets fysiologi<\/em>» av Sand et al. (2016)<\/a><\/strong>, er norsk, men ellers av samme format og niv\u00e5 som Vanders. Fordelen med en norsk l\u00e6rebok er at de norskspr\u00e5klige studentene f\u00e5r lettere tilgang<\/em> til faget. De slipper g\u00e5 «via engelsk» – og m\u00e5tte l\u00e6re seg dobbelt sett med fagterminologi. Vi h\u00e5per og tror at dette vil bidra til \u00f8kt l\u00e6ringsutbytte hos studentene. <\/p>\n\n\n\n

CANVAS & WiseFlow<\/h4>\n\n\n\n

I forbindelse med siste \u00e5rs evaluering av emnet ledet jeg ogs\u00e5 arbeidet med \u00e5 reviderte l\u00e6ringsutbyttebeskrivelsene for Bio-2002, som etter godkjenning i Programstyret n\u00e5 er etablert. Bio-2002 var v\u00e5ren 2018 pilot for l\u00e6ringsplatformen CANVAS. Vi har lagt ned mye arbeid i organisering og innhold i det digitale klasserommet i CANVAS, og jobber n\u00e5 med \u00e5 lage tydelige og detaljerte l\u00e6ringsm\u00e5l for alle undervisnings\u00f8ktene (forelesninger og lab). Disse publiseres fortl\u00f8pende sammen med notater og oppgaver, slik at studentene skal kunne forberede seg best mulig til undervisningen (flipped classroom<\/em>). Bio-2002 har ogs\u00e5 hatt digital eksamen i WiseFlow i flere \u00e5r. En viktig premiss for bruk av digital eksamen var at studentene fortsatt skulle inkludere tegninger (av anatomiske strukturer mm) i sine besvarelser. <\/p>\n\n\n\n

Going public<\/h4>\n\n\n\n

Erfaringene fra arbeidet med ny eksamensordning og hverandrevurdering i emnet Bio-2002 skal evalueres og publiseres i tr\u00e5d med SoTL. Jeg vil innhente data gjennom sp\u00f8rreunders\u00f8kelse til studenter og fagl\u00e6rere, og se p\u00e5 arbeidene med rapporter og fagfellevurdering, samt resultater fra evaluering av rapporter og eksamen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

V\u00e5ren 1988 tok jeg, som ung biologistudent ved Universitetet i Troms\u00f8, fysiologikurset Bio-271. M\u00f8tet med et fag som fenget meg, entusiastiske fagl\u00e6rere og spennende laboratorie\u00f8velser, f\u00f8rte til at jeg senere tok min cand. scient. og dr. philos. i zoofysiologi ved Avdeling for Arktisk Biologi (Blix 2015). Bio-271 Generell fysiologi hadde et arbeidsomfang p\u00e5 5 vekttall. Dette … Fortsett \u00e5 lese Hverandrevurdering som en del av eksamen i fysiologifaget<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":579,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/sundset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/363"}],"collection":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/sundset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/sundset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/sundset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/users\/579"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/sundset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=363"}],"version-history":[{"count":256,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/sundset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/363\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1723,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/sundset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/363\/revisions\/1723"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/sundset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=363"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}