{"id":86,"date":"2018-02-03T12:42:41","date_gmt":"2018-02-03T11:42:41","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/?page_id=86"},"modified":"2018-02-13T15:03:08","modified_gmt":"2018-02-13T14:03:08","slug":"ledelse-av-laererutdanning","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/ledelse-av-laererutdanning\/","title":{"rendered":"Ledelse av l\u00e6rerutdanning"},"content":{"rendered":"

Da jeg begynte ved H\u00f8gskolen i 1996 kom jeg fra jobben som l\u00e6rer ved Tromstun ungdomsskole i Troms\u00f8, der jeg hadde v\u00e6rt tilsatte i 10 \u00e5r, blant annet tre \u00e5r som daglig leder. Jeg hadde v\u00e6rt praksisl\u00e6rer og jeg hadde veiledningspedagogikkutdanning. I tillegg hadde jeg v\u00e6rt prosjektleder for satsingen p\u00e5 prosjektarbeid ved Tromstun (se Pedagogisk CV<\/a>).
\n\"\"<\/a><\/p>\n

Ledererfaringen fra grunnskolen gjorde at jeg etter et par \u00e5r ved h\u00f8gskolen ble studieleder for allmennl\u00e6rerutdanningen. Da jeg kom til h\u00f8gskolen, var det tre saker som overrasket meg. Vi hadde gode fagl\u00e6rere, men vi var overraskende lite koordinerte fagene imellom. Som skoleleder og grunnskolel\u00e6rer var jeg vant til \u00e5 lage felles \u00e5rsplaner for alle fag, inkludert prosjektperioder, arbeidskrav og innleveringsfrister Dette var noe jeg savnet og som jeg igangsatte arbeidet med. Det andre var at jeg savnet tydeligere kobling mellom teori og praksis. Som tidligere \u00f8vingsl\u00e6rer s\u00e5 jeg mange muligheter. Det tredje omr\u00e5det var manglende satsing p\u00e5 studentaktive arbeidsformer, og denne kombinasjonen inspirerte meg til \u00e5 sette i gang arbeid med s\u00e5kalte praksisprosjekt, en m\u00e5te \u00e5 prosjektorganisere f\u00f8r-, underveis- og etterarbeid i enkelte praksisperioder for dermed bedre \u00e5 kunne kombinere teori og praksis. <\/p>\n

Ved \u00e5rtusenskiftet kom satsing p\u00e5 IKT for fullt i l\u00e6rerutdanningen, og som leder s\u00e5 jeg at deltakelse i eksterne prosjekter var hensiktsmessig. Vi s\u00f8kte og fikk ulike prosjektmidler. Mitt hovedanliggende var ikke selve IKT-bruken, men den\/de endringene vi ville v\u00e6re n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re med l\u00e6rerutdanningen n\u00e5r nye medier skulle tas i bruk. Dette var endringer jeg var opptatt av at vi skulle f\u00e5 til \u2013 IKT eller ikke \u2013 men IKT-satsingen ga nye muligheter. Derfor het ogs\u00e5 prosjektet v\u00e5rt En kvalitativt bedre l\u00e6rerutdanning, og hovedhensikten var \u00e5 styrke forholdet mellom l\u00e6ring p\u00e5 ulike arenaer. Erfaringene fra denne perioden er beskrevet i Nedberg & Skr\u00f8vset (2007).<\/p>\n

Jeg forlot p\u00e5 flere m\u00e5ter grunnskolel\u00e6rerutdanningene da jeg var ferdig med min periode som studieleder p\u00e5 begynnelsen av 2000-tallet. I flere \u00e5r s\u00e5 jeg prim\u00e6rt l\u00e6rerutdanningen med \u00f8ynene til praksisfeltet, og s\u00e6rlig med blikket til skolelederne som ansatte l\u00e6rerne. Opptattheten av og interessen for elevenes l\u00e6ring var der fortsatt, men denne gangen ut fra at skolelederen har et stort ansvar for at elevene l\u00e6rer \u2013 og at deres p\u00e5virkning prim\u00e6rt g\u00e5r gjennom ledelse av l\u00e6rernes l\u00e6ring (se blant annet Robinson, 2014). Ledelse av l\u00e6reres l\u00e6ring har hele tiden v\u00e6rt et sentralt tema i rektorutdanningen, og det samme har skoleutvikling og organisasjonsutvikling i skolen v\u00e6rt. <\/p>\n

Da den sentrale store satsingen Ungdomstrinn i utvikling <\/em>ble lansert, der ansatte fra UH-sektoren ble koblet p\u00e5 som samarbeidspartnere, var det naturlig for meg \u00e5 delta. Jeg fulgte opp til sammen seks skoler over tre \u00e5r i den satsingen, noe som ga meg enda sterkere tilknytning til praksisfeltet, og jeg ble ogs\u00e5 brukt som foredragsholder p\u00e5 nasjonale fellessamlinger i satsingen, b\u00e5de for kolleger i UH-sektoren (se blant annet En l\u00e6rende rektor<\/a>og for deltakere fra skolene og kommunene. Program 20.9.17.UiUpdf<\/a>. <\/p>\n

Jeg trives med \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 skoler og i praksisfelte, noe forskningen min b\u00e6rer preg av. I 2006 gjorde jeg et aksjonsforskningsprosjekt p\u00e5 en skole, der jeg utforsket hva som skjedde av l\u00e6ring dersom rektor ledet \u00abtettere» p\u00e5 sine l\u00e6rere. Prosjektet Skolevandring, som er beskrevet i Skr\u00f8vset (2008), er det som i mitt arbeid tilsvarer et doktorgradsarbeid i omfang og dybde. Jeg blir jevnlig invitert til kommuner for \u00e5 fortelle om prosjektet, og temaet er ogs\u00e5 en del av rektorutdanningen v\u00e5r. Sommeren 2016 ble jeg oppnevnt som medlem i Ekspertgruppa om l\u00e6rerrollen, Oppnevningsbrev Ekspertgruppa om l\u00e6rerrollen<\/a>. I tillegg til \u00e5 bidra med det omr\u00e5det som jeg hadde arbeidet mest med de senere \u00e5rene (skoleledelse), var det ogs\u00e5 naturlig at jeg p\u00e5tok meg \u00e5 f\u00e5 inn i rapporten UiT sin erfaring med mastergrad for grunnskolel\u00e6rere, en utdanning UiT hadde gitt siden 2010, og som vi s\u00e5 langt var de eneste i Norge som hadde. Resten av landet startet h\u00f8sten 2017 med masterutdanning for grunnskolel\u00e6rere. Arbeidet i Ekspertgruppa gjorde at jeg nok en gang kom tett p\u00e5 egen l\u00e6rerutdanning, og s\u00e5 b\u00e5de den gode utviklingen som hadde skjedd de siste \u00e5rene, og ogs\u00e5 noe som jeg tenkte med fordel kunne gj\u00f8res mer ut av. Min relativt ferske erfaring fra ungdomstrinnssatsingen bidro ytterligere her. En av anbefalingene fra Ekspertgruppa som s\u00e6rlig opptok meg, var at
\n–\tSkolelederne skal organisere profesjonsfellesskap for l\u00e6rerne ved skolene og l\u00e6rerne skal delta i slike
\n–\tL\u00e6rerutdanningene skal utvikle studentenes kompetanse til \u00e5 virke i slike profesjonsfellesskap (Ekspertgruppa om l\u00e6rerrollen, s. 211).<\/p>\n

Min f\u00f8rste undring ble da: hvordan kan vi som l\u00e6rerutdanninger bidra til at studentene utvikler dette hvis vi ikke har denne organiseringsformen og forst\u00e5elsen selv? Dette fikk jeg anledning til \u00e5 ta tak i, da jeg h\u00f8sten 2016, noen m\u00e5neder etter at Ekspertutvalget leverte rapporten, ble bedt om \u00e5 overta som ProTed-leder. Lysten og nysgjerrigheten i forhold til l\u00e6rerutdanningen var kommet tilbake, og jeg hadde med meg en \u00f8kt forst\u00e5else fra samarbeidet med praksisfeltet om betydningen av \u00e5 utvikle l\u00e6rerutdanningen videre. Over ti \u00e5rs sammenhengende arbeid med ledelse og organisasjonsutvikling kom ogs\u00e5 godt med, s\u00e6rlig i starten, da jeg skulle lede planleggingen av de siste fem \u00e5rene for ProTed. <\/p>\n

I dag er p\u00e5 mange m\u00e5ter ringen sluttet i den forstand at jeg er tilbake i arbeidet med l\u00e6rerutdanningen \u2013 denne gangen med et helt konkret utviklingsoppdrag: ProTed sitt mandat er \u00e5 utvikle modeller for fremtidens l\u00e6rerutdanning, og spre disse. Min ledelse av ProTed <\/a>er beskrevet i eget avsnitt. <\/p>\n

S\u00e6rlige omr\u00e5der jeg har v\u00e6rt opptatt av i mitt arbeid i l\u00e6rerutdanningen<\/strong>
\n1.\tTverrfaglig arbeid. Dette har hele tiden v\u00e6rt mitt spesialomr\u00e5de, og noe jeg hadde med meg fra grunnskoletiden. Prosjektarbeid som arbeidsform ble tatt ut av l\u00e6replanen for grunnskolen med K06, og dermed ogs\u00e5 tonet kraftig ned i l\u00e6rerutdanningen. N\u00e5 er tverrfaglig arbeid p\u00e5 vei inn igjen, blant annet Stortingsmelding 28 (2015-2016) konkret har med tre tverrfaglige temaer som skal inn i grunnskolen og dermed l\u00e6rerutdanningen igjen. Hva som gj\u00f8r at tematikk kommer og g\u00e5r i feltet interesserer meg, og jeg valgte \u00e5 studere det s\u00e6rskilt. Dette er beskrevet i artikkelen Hvem skal inn og hvem skal ut? Om hvorfor ideer sl\u00e5r igjennom og forsvinner igjen i det norske skolefeltet<\/em>. (Skr\u00f8vset, 2014).<\/p>\n

2.\tEn (mer) praksisn\u00e6r l\u00e6rerutdanning og samarbeid med skolefeltet. Jeg kom inn i l\u00e6rerutdanningen fra skolen, og jeg opplevde at l\u00e6rerne og skolelederne var opptatt av hva slags pensum studentene hadde i l\u00e6rerutdanningen, og de \u00f8nsket \u00e5 komme med innspill. Da den nye masterutdanningen startet for grunnskolel\u00e6rere ved UiT i 2010, inngikk professor i pedagogikk Gunnar Grepperud og jeg et samarbeid om \u00e5 skrive en bok om undervisning, som b\u00e5de skulle v\u00e6re konkret og oppleves praktisk for studentene, og samtidig holde akademisk standard. Vi skrev en l\u00e6rebok for l\u00e6rerstudenter, i tett samarbeid med fire f\u00f8rste\u00e5rsstudenter i den nye utdanningen og fire erfarne praksisl\u00e6rere. Samarbeidet foregikk slik at studentene og praksisl\u00e6rerne bidro med ideer til innhold, og vi arrangerte m\u00f8ter med studentene og praksisl\u00e6rerne der de de ga oss tilbakemeldinger p\u00e5 kapitlene. Deres tilbakemeldinger bidro til store endringer fra v\u00e5re f\u00f8rste utkast, og vi hadde som ambisjon at boka Undervisningsl\u00e6re<\/em> (2012), skulle bli v\u00e5r f\u00f8rste pensumbok i praksis. <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Vi har fortsatt ikke pensumb\u00f8ker i praksis, og boka brukes i varierende grad. Et lignende arbeid gjorde vi med boka L\u00e6rerens relasjonsarbeid <\/em>(2017). Her startet det med en henvendelse fra redakt\u00f8ren av boka Verdsettende ledelse<\/em> som \u00f8nsket en bok med samme tematikk rettet mot l\u00e6rerstudenter og l\u00e6rere. I denne boka argumenterer vi med at arbeidet med relasjoner er en del av l\u00e6rerens kunnskapsgrunnlag. Denne boka er tatt i bruk ved UiT sin l\u00e6rerutdanning. <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Leder og trener<\/strong>
\nI min undervisningsfilosofi skrev jeg om hvordan erfaringen som trener har p\u00e5virket mitt syn p\u00e5 undervisning. Det har ogs\u00e5 p\u00e5virket mitt syn p\u00e5 ledelse. Jeg ser store likheter mellom \u00e5 v\u00e6re leder og \u00e5 v\u00e6re trener. Jeg har i lange perioder arbeidet parallelt med egen trenerrolle og forskning og undervisning om ledelse, og har samarbeidet med og lest arbeider fra begge felt. Liv Hemmestad (2013) skrev en avhandling som handlet om ledelse av h\u00e5ndballandslaget for kvinner, omtalt som doktorgraden om Marit Brevik sin lederstil. Breivik sin tiln\u00e6rming, kaller hun selv for inkluderende ledelse, som tilsvarer det vi legger i verdsettende ledelse. Noe av det viktigste, b\u00e5de for en trener, en leder og en l\u00e6rer, er \u00e5 gj\u00f8re andre gode. I f\u00f8lge Breivik (Skr\u00f8vset & Tiller 2015, s. 189-190) handler dette om to ting: du m\u00e5 rose dem der det er hensiktsmessig, og samtidig legge til rette for at de du leder f\u00e5r de optimale utfordringene til \u00e5 utvikle seg videre. Min erfaring er at mange, b\u00e5de ledere, trenere og l\u00e6rere, tar for lett p\u00e5 det siste elementet. Det blir mye ros, men litt mindre utviklingsfokus. I v\u00e5r forst\u00e5else forutsetter disse hverandre. Som leder, trener og l\u00e6rer skal man v\u00e6re \u00aben passelig forstyrrelse\u00bb, (Moos, 2003). I det ligger det at forstyrrelsen verken er s\u00e5 liten av man forblir i komfortsonen (Irgens, 2007), eller at den blir s\u00e5 stor at man derfor avviser den. Den passelige forstyrrelsen foreg\u00e5r i l\u00e6ringssonen (Irgens, 2007). Dette er en tiln\u00e6rming jeg tar med meg, b\u00e5de som leder og som veileder\/mentor. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Da jeg begynte ved H\u00f8gskolen i 1996 kom jeg fra jobben som l\u00e6rer ved Tromstun ungdomsskole i Troms\u00f8, der jeg hadde v\u00e6rt tilsatte i 10 \u00e5r, blant annet tre \u00e5r som daglig leder. Jeg hadde v\u00e6rt praksisl\u00e6rer og jeg hadde veiledningspedagogikkutdanning. I tillegg hadde jeg v\u00e6rt prosjektleder for satsingen p\u00e5 prosjektarbeid ved Tromstun (se Pedagogisk … Fortsett \u00e5 lese Ledelse av l\u00e6rerutdanning<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":410,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/86"}],"collection":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/users\/410"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=86"}],"version-history":[{"count":25,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/86\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":254,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/86\/revisions\/254"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=86"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}