{"id":79,"date":"2018-02-03T12:37:07","date_gmt":"2018-02-03T11:37:07","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/?page_id=79"},"modified":"2018-02-13T15:15:45","modified_gmt":"2018-02-13T14:15:45","slug":"master-i-utdanningsledelse-og-den-nasjonale-rektorutdanningen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/master-i-utdanningsledelse-og-den-nasjonale-rektorutdanningen\/","title":{"rendered":"Master i utdanningsledelse og Den nasjonale rektorutdanningen"},"content":{"rendered":"

<\/em>Master i utdanningsledelse<\/strong>
\nI 2003 hadde jeg nettopp avsluttet et fire\u00e5rig \u00e5rem\u00e5l som studieleder for allmennl\u00e6rerutdanningen ved dav\u00e6rende H\u00f8gskolen i Troms\u00f8. Jeg fikk et \u00e5r med faglig oppdatering, og valgte \u00e5 kvalifisere meg til et nytt omr\u00e5de; utdanningsledelse. Dette skjedde ved at jeg deltok i et forskningsprosjekt, SOL-prosjektet (Skole og ledelse), et norsk delprosjekt i det internasjonale prosjektet International School Leadership Project<\/em>, det norske prosjektet ble ledet av Jorunn M\u00f8ller, UiO og Otto Laurits Fuglestad fra UiB. Ut fra prosjektet skrev jeg blant annet to artikler sammen med en kollega, i boka Ledelse i anerkjente skoler<\/em>.(Skr\u00f8vset & Stjernstr\u00f8m, 2006). <\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Undervisningsmessig gikk veien gjennom \u00e5 delta p\u00e5 skolelederutdanning i Vester\u00e5len sammen med samarbeidspartnere ved H\u00f8gskolen i Bod\u00f8 og H\u00f8gskolen i Troms\u00f8 (N\u00e6ss & Skr\u00f8vset, 2006).<\/p>\n

I 2003 startet jeg opp masterprogrammet i utdanningsledelse, i samarbeid med Else Stjernstr\u00f8m fra dav\u00e6rende Universitetet i Troms\u00f8. Dette var et samarbeidsprosjekt, der begge institusjoner \u00abeide\u00bb masterprogrammet sammen. Jeg har v\u00e6rt faglig leder for programmet og har undervist p\u00e5 alle niv\u00e5er i det siden starten i 2003.<\/p>\n

Mastergradsprogrammet i utdanningsledelse er et erfaringsbasert masterprogram, det vil si at studentene m\u00e5 ha praksis i feltet for \u00e5 bli tatt opp. Dette har v\u00e6rt et klart krav og har bidratt til en tydelig profil, da vi \u00f8nsker \u00e5 bygge undervisningen p\u00e5 reelle utfordringer og caser fra praksisfeltet. De fleste tekster i studiet skrives med bakgrunn i utfordringer deltakerne st\u00e5r i (som eksempel: se vedlegg i lukket dokumentasjon<\/a>). Erfaringsutveksling mellom studentene inng\u00e5r som en sentral del av studiet. Dette inneb\u00e6rer at vi som underviser disse studentene ogs\u00e5 kommer tett p\u00e5 feltet. Denne kontakten, kombinert med jevnlig forskning i og sammen med feltet, bidrar til at vi som arbeider med dette, i faggruppa for utdanningsledelse som jeg har ledet siden starten, opplever oss som relevante fagpersoner for ledere i skole- og barnehagefeltet. Ettersp\u00f8rselen etter oss med hensyn til kurs, foredrag og videreutdanninger tyder p\u00e5 det samme (se Pedagogisk CV<\/a>).
\nDe situasjonene som jeg selv opplever som mest utviklende i masterundervisningen er n\u00e5r jeg som veileder kan v\u00e6re med p\u00e5 nyskapende arbeid gjennom veiledningen. I enkelte slike tilfeller f\u00f8rer veiledningen fram til ny kunnskap. I enkelte tilfeller videreutvikler jeg som veileder sammen med masterstudenten (lederen) masteroppgaven til en vitenskapelig artikkel. Se En l\u00e6rende rektor<\/a>som jeg skrev sammen med en student som jeg hadde veiledet, og som ble publisert i boka Ungdomstrinn i utvikling<\/em>.<\/p>\n

Rektorutdanningen<\/strong>
\nDen nasjonale rektorutdanningen, 30 sp over tre semester, ble startet i 2009, og UiT kom inn i denne i 2010 i et samarbeid med NTNU og Nord Universitet. Dette var en utdanning som universitetsstyret vedtok at UiT skulle s\u00f8ke av strategiske grunner. Jeg var med i s\u00f8keprosessene, b\u00e5de i 2009 og senere, da vi s\u00f8kte p\u00e5 nytt og fikk fem nye \u00e5r i 2015. Jeg har ledet Troms\u00f8kullet, som har g\u00e5tt med mellom 40 og 45 studenter i \u00e5ret i Troms\u00f8 siden f\u00f8rste kullet startet i 2010. Jeg har ledet utdanningen siden oppstart, og har utviklet, evaluert og forsket p\u00e5 dette studiet. (se Halvorsen & Skr\u00f8vset, 2014<\/a>, Acta Didactica 2016 (4) Halvorsen, Skr\u00f8vset & Irgens<\/a>, Ledelse i fremtidens skole kap 5<\/a>; Skr\u00f8vset & Tiller, 2011\/2015.<\/p>\n

Dialogkonferanser, som jeg sammen med tre kolleger fra Universitetet i Troms\u00f8 og H\u00f8gskolen i Troms\u00f8 utviklet i prosjektet L\u00e6re og lede i praksisfellesskaper <\/em>(FoU i praksis 2010 (1)<\/a>) er basismodellen for gjennomf\u00f8ringen av samlingene i utdanningen. I denne utdanningen har jeg b\u00e5de et overordnet ansvar for hvordan vi designer og bygger opp hele utdanningen, slik at vi oppfyller Utdanningsdirektoratets kravspesifikasjon, utdanningens samfunnsmandat og at vi ogs\u00e5 bygger p\u00e5 forskningsbasert og relevant innhold og arbeidsformer. Deltakerne s\u00f8ker seg til studiested hvert \u00e5r, gjennom Utdanningsdirektoratet, og deres valg baseres blant annet p\u00e5 v\u00e5r egen profilering, eksterne evalueringer og hvilket omd\u00f8mme vi har. Hvis ikke det s\u00f8ker nok antall studenter til v\u00e5rt studiested, f\u00e5r vi ikke drive rektorutdanning det \u00e5ret. Utdanningsdirektoratet arrangerer i tillegg til de \u00e5rlige samlingene to samarbeidskonferanser med de svenske universitetsmilj\u00f8ene som driver rektorutdanningen. I 2017 holdt jeg den eneste norske key-note forelesningen. En del av oppdraget mitt for dette innlegget var \u00e5 vise utviklingen av v\u00e5r rektorutdanning i Troms\u00f8, basert p\u00e5 aksjonsforskningen som vi har gjort knyttet til denne. <\/p>\n

Jeg har ledet og deltatt p\u00e5 alle de over 60 samlingene vi har hatt siden starten, og jeg har fundert over hvorfor jeg fortsatt synes dette er s\u00e5 interessant. Mine forel\u00f8pige svar er at evalueringene viser at den faktisk har betydning for skole-Norge og at v\u00e5r utdanning i Troms\u00f8 er en av de som b\u00e5de f\u00e5r best evaluering og har h\u00f8yest s\u00f8kning. Like viktig er det at utdanningen er i utvikling, og vi f\u00e5r ogs\u00e5 til forskning b\u00e5de p\u00e5 selve rektorutdanningen, p\u00e5 undervisning i rektorutdanningen og i selve ledelsesfeltet. Da vi skrev anbudet i 2009, argumenterte vi for at vi m\u00e5tte ha nok ressurser til \u00e5 kunne veilede gruppene og den enkelte deltaker tett, og vi stilte som krav at alle vi som arbeider med rektorutdanningen for et kull skulle delta p\u00e5 hele samlingen, det vil si h\u00f8re p\u00e5 hverandres undervisning og lede gruppediskusjonene. Dette gj\u00f8r at vi har l\u00f8pende kollegaveiledning (se mer om evaluering under). <\/p>\n

En annen dimensjon som inspirerer meg i rektorutdanningen, er at den utfordrer den akademiske tiln\u00e6rmingen til utdanning, som vi i UH-sektoren n\u00f8dvendigvis har som v\u00e5r hovedtiln\u00e6rming. I kravspesifikasjonen fra Utdanningsdirektoratet var det tydeliggjort at ogs\u00e5 lederferdigheter og egenutvikling hos lederen, skulle ha plass. Utgangspunktet, b\u00e5de for oss i nettverket med NTNU og Nord Universitet, og for de eksterne evaluatorene er Mintzberg (2009) sin definisjon av ledelse som praksis. I denne definisjonen inkluderes b\u00e5de teori og forskning om ledelse (science), ledelse som h\u00e5ndverk (craft), samt ledelse som kunst, (art), det vil si kreative og emosjonelle sider. Denne tiln\u00e6rmingen gj\u00f8r at vi kommer tettere p\u00e5 studentene. Utfordringen har v\u00e6rt \u00e5 arbeide faglig \u2013 og akademisk \u2013 med denne typen tiln\u00e6rming. Det er i dette skj\u00e6ringspunktet jeg har forsket, skrevet og undervist mye, og hvor en stor del av utviklingen av feltet har v\u00e6rt. Dette har v\u00e6rt et nasjonalt og internasjonalt nybrottsverk, og mitt bidrag sett i sammenheng med fronten i feltet kommer best fram i kapitlet mitt i boka Ledelse i fremtidens skole,Ledelse i fremtidens skole kap 5<\/a><\/p>\n

Utvikling av rektorutdanningen<\/em>
\nHvordan har rektorutdanningen i Troms\u00f8 blitt endret siden starten i 2010, og hvilke begrunnelser ligger til grunn for endringene? For det f\u00f8rste er rektorutdanningen en utdanning som er avhengig av \u00e5 bli oppfattet som aktuell og relevant, og det inneb\u00e6rer i seg selv at vi alltid reviderer, for \u00e5 v\u00e6re i front p\u00e5 feltet vi underviser i. Det jeg vil reflektere over her, er hvordan evalueringene og analysene av avslutningstekstene (som blant annet l\u00e5 til grunn for Halvorsen & Skr\u00f8vset, 2014) har bidratt til endring. Da vi startet i 2010, var vi sv\u00e6rt lojale mot Utdanningsdirektoratet sin kravspesifikasjon. Denne inneholdt sv\u00e6rt mange m\u00e5l, noe som gjorde at samlinger og mellomperiodearbeid ble preget av stort tempo og til dels liten refleksjon p\u00e5 hvert omr\u00e5de. Siden vi hadde valgt dialogkonferansen som organiseringsform for samlingene, hadde vi egne \u00f8kter til erfaringsutveksling i studentgrupper, men det var liten tid ellers til fordypning. Arbeidet, b\u00e5de p\u00e5 og mellom samlingene, var fokusert p\u00e5 teori (science), og mindre p\u00e5 utpr\u00f8vinger og praktisk ut\u00f8velse av ledelse (craft). P\u00e5 enkelte omr\u00e5der la vi tilrette for kobling mellom teori p\u00e5 samling og praktisk utpr\u00f8ving mellom samlingene, for eksempel for verdsettende ledelse. Avslutningstekstene til studentene for de f\u00f8rste to kullene viste tydelig at vi s\u00e5 f\u00e5 spor i tekstene deres av teori som kun var blitt presentert p\u00e5 enkeltforelesninger – uansett hvor gode evalueringer selve forelesningene hadde f\u00e5tt p\u00e5 selve samlingen. Det var omr\u00e5dene der vi hadde brukt tid, b\u00e5de til forelesning, diskusjon og refleksjon p\u00e5 samling og deretter praktisk utpr\u00f8ving i mellomperioden, som studentene beskrev at hadde endret deres praksis. Vi valgte deretter \u00e5 justere ned antall l\u00e6ringsm\u00e5l, og heller arbeide mer i dybden med hvert av dem, og tydelig kombinere tematisk innhold p\u00e5 samling med praktiske utpr\u00f8vinger i mellomperioden (se Oversikt over samlinger og tidsfrister rektorutdanningen kull 8<\/a>). Dette er hovedstrukturen i studiet i dag, og vi fortsetter med \u00e5 analysere avslutningstekstene, for \u00e5 utvikle studiet videre.<\/p>\n

Evaluering i rektorutdanningen<\/strong>
\nI rektorutdanningen driver vi b\u00e5de med vurdering av studentene, det vil si av deres kompetanse, og evaluering av studiet (undervisningsevaluering). N\u00e5r det gjelder vurdering av studentenes kompetanse, skjer dette som mappevurdering. Denne best\u00e5r av tre tekster, der de to f\u00f8rste er vitenskapelige tekster der studenten skal ta utgangspunkt i en situasjon, gjerne en utfordring, fra egen arbeidsplass, og belyser denne ved hjelp av relevant teori og egne erfaringer. Her arbeider vi med den graderte teoriforst\u00e5elsen (se Acta Didactica 2016 (4) Halvorsen, Skr\u00f8vset & Irgens<\/a> ). Den siste teksten er et refleksjonsnotat der studenten reflekterer over sin egen \u00abl\u00e6ringsreise\u00bb gjennom rektorutdanningen (se Dokumentasjon<\/a>).
\nEvaluering av studiet og undervisningen har som form\u00e5l \u00e5 utvikle kvaliteten p\u00e5 studiene og undervisningen, og i rektorutdanningen skjer dette p\u00e5 flere m\u00e5ter:
\n–\tStudentene svarer p\u00e5 en questback etter hver samling
\n–\tBasisgruppene har gruppevis evaluering 2-3 ganger per kull, basert p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene i det s\u00e5kalte Ringstabekkrysset:
\n1.\tHva har v\u00e6rt bra?
\n2.\tHvorfor var det bra?
\n3.\tHva kan bli bedre?
\n4.\tHvordan kan det bli bedre?
\n(Skr\u00f8vset & Tiller, 2015, s. 61)
\n–\tFelles questback for alle studentene ved de tre studiestedene (Bod\u00f8, Troms\u00f8 og Trondheim) etter avslutningen av hvert kull.
\nDen siste evalueringen danner sammen med studentenes avsluttende mappetekst grunnlaget for diskusjoner p\u00e5 et \u00e5rlig tredagers samarbeidsm\u00f8te mellom de fagansatte i rektorutdanningene ved de tre studiestedene. I tillegg driver vi fortl\u00f8pende forskning knyttet til dette se Halvorsen & Skr\u00f8vset, 2014<\/a>, Acta Didactica 2016 (4) Halvorsen, Skr\u00f8vset & Irgens<\/a>. Vi blir ogs\u00e5 evaluert av eksterne evaluatorer og er p\u00e5 egne samlinger med Utdanningsdirektoratet knyttet til dette. <\/p>\n

Verdsettende ledelse<\/em>
\nUnderveis i arbeidet med ledelse, b\u00e5de i rektorutdanningen og i master i utdanningsledelse, har jeg hatt en s\u00e6rlig interesse for det vi kaller verdsettende ledelse <\/em>som handler om nettopp de tre aspektene ved ledelse som Mintzberg (2009) omtaler. Ledelse som fyller og ikke tapper verken lederen selv eller medarbeiderne for energi, kan v\u00e6re en kort oppsummering av dette. Arbeidsglede og drivkrefter er andre stikkord (Kopperud, 2012). Arbeidet med verdsettende ledelse startet med boka ved samme navn f\u00f8rste gang i 2011. I 2015 kom en noks\u00e5 omarbeidet versjon der vi blant annet har med et kapittel om ledelse av sentra for fremragende forskning, basert p\u00e5 et felles forskningsprosjekt. Dette arbeidet har jeg bygd videre p\u00e5 i oppstarten av ProTed<\/a>, som er et SFU. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Master i utdanningsledelse I 2003 hadde jeg nettopp avsluttet et fire\u00e5rig \u00e5rem\u00e5l som studieleder for allmennl\u00e6rerutdanningen ved dav\u00e6rende H\u00f8gskolen i Troms\u00f8. Jeg fikk et \u00e5r med faglig oppdatering, og valgte \u00e5 kvalifisere meg til et nytt omr\u00e5de; utdanningsledelse. Dette skjedde ved at jeg deltok i et forskningsprosjekt, SOL-prosjektet (Skole og ledelse), et norsk delprosjekt i … Fortsett \u00e5 lese Master i utdanningsledelse og Den nasjonale rektorutdanningen<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":410,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/79"}],"collection":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/users\/410"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=79"}],"version-history":[{"count":43,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/79\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":260,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/79\/revisions\/260"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=79"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}