{"id":67,"date":"2018-02-03T11:45:03","date_gmt":"2018-02-03T10:45:03","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/?page_id=67"},"modified":"2018-02-15T13:21:18","modified_gmt":"2018-02-15T12:21:18","slug":"undervisningshistorie","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/undervisningshistorie\/","title":{"rendered":"Undervisningshistorie"},"content":{"rendered":"<p>Min undervisningshistorie i h\u00f8yere utdanning starter med et vikariat som universitetslektor i en delt stilling mellom naturfagdidaktikk og pedagogikk ved dav\u00e6rende Unikom ved Universitetet i Troms\u00f8 i 1996. Grunnen til at jeg fikk en slik delt stilling, var at mitt hovedfagsarbeid fra 1986 tydelig hadde en tverrfaglig profil; jeg skrev om elevers forst\u00e5else av et naturfaglig fenomen, og hadde i den sammenhengen arbeidet mye med l\u00e6ringsteori, som var sentralt i l\u00e6rerutdanningen, b\u00e5de i pedagogikk og fagdidaktikk. \u00c5ret etter fikk jeg en fast stilling som f\u00f8rstelektor i naturfag ved H\u00f8gskolen i Troms\u00f8. Der underviste jeg i naturfag b\u00e5de i allmennl\u00e6rerutdanningen og i f\u00f8rskolel\u00e6rerutdanningen. I 1999 ble jeg bedt om \u00e5 v\u00e6re undervisningsleder for allmennl\u00e6rerutdanningen, og i de fire \u00e5rene som fulgte, handlet forholdet til undervisning i stor grad om \u00e5 drive pedagogisk ledelse, og v\u00e6re en p\u00e5driver for utviklingsarbeid. Jeg beskriver denne dimensjonen mer under omr\u00e5det <em><a href=\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/ledelse-av-laererutdanning\/\">Ledelse av l\u00e6rerutdanning<\/a><\/em>.<\/p>\n<p>Etter endt studielederperiode var jeg motivert til \u00e5 arbeide mer med ledelse som fagfelt, ikke prim\u00e6rt som ut\u00f8vende leder. Jeg tok initiativ til, sammen med en kollega, \u00e5 starte en master i utdanningsledelse. Til dette fikk vi et godt bidrag fra professor Jorunn M\u00f8ller ved UiO, som p\u00e5 dav\u00e6rende tidspunkt var prosjektleder for et forskningsprosjekt vi deltok i, og ogs\u00e5 professor 2 ved Universitetet i Troms\u00f8. Fra 2003 til 2016 var min undervisning knyttet til masterutdanningen i utdanningsledelse, og fra 2010 ogs\u00e5 den nasjonale rektorutdanningen, som inng\u00e5r som en del av denne utdanningen (30 sp). I disse utdanningene har jeg hatt alle roller. Jeg har utviklet s\u00f8knader om \u00e5 drive utdanningene, inkludert emne- og programplaner. Jeg har undervist p\u00e5 alle niv\u00e5er, inkludert veiledning av ca 15 masteroppgaver. I tillegg har jeg ledet og bidratt som underviser p\u00e5 eksterne oppdrag om skoleledelse. For mer detaljer: se <em><a href=\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/master-i-utdanningsledelse-og-den-nasjonale-rektorutdanningen\/\">Masterutdanning i utdanningsledelse <\/em><em>og den nasjonale rektorutdanningen<\/a><\/em> og <a href=\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-content\/uploads\/sites\/805\/2018\/02\/Pedagogisk-CV.docx\">Pedagogisk CV<\/a><\/p>\n<p>Fra januar 2017 er jeg p\u00e5 nytt tilbake i l\u00e6rerutdanningen, n\u00e5 som leder av landets f\u00f8rste senter for fremragende utdanning, ProTed, Professional Learning in Teacher Education. Jeg overtok senterledelsen etter at senteret hadde passert midtveisevalueringen i 2016, og jeg skal dermed lede senteret i de siste fem \u00e5rene. Se <em><a href=\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/ledelse-av-proted\/\">Ledelse av ProTed<\/a><\/em>. Ved siden av ProTed-lederjobben har jeg fortsatt som leder av <em>Den nasjonale rektorutdanningen<\/em>, studiested Troms\u00f8. Dette er et oppdrag vi har for Utdanningsdirektoratet til og med 10 kull, vi er n\u00e5 inne i v\u00e5rt 8.kull. Jeg har ledet utdanningen siden oppstarten i 2010, og ved siden av at jeg trives med \u00e5 arbeide med skoleledere, ser jeg ogs\u00e5 betydningen av \u00e5 ha beholde den store kontaktflaten med praksisfeltet som jeg f\u00e5r gjennom rektorutdanningen, i mitt arbeid som ProTed-leder. En av de store utfordringene for l\u00e6rerutdanningen framover er nettopp partnerskap og samarbeidet med skoleledere og skoleeiere, (<a href=\"https:\/\/www.regjeringen.no\/contentassets\/d0c1da83bce94e2da21d5f631bbae817\/kd_nasjonal-strategi-for-larerutdanningene_nett.pdf\">L\u00e6rerutdanning 2025<\/a>), og er ogs\u00e5 et av ProTed sine st\u00f8rste satsningsomr\u00e5der. <\/p>\n<p>Det er b\u00e5de likheter og ulikheter mellom \u00e5 arbeide som l\u00e6rer i ungdomsskolen, i grunnskolel\u00e6rerutdanningen og i rektorutdanningen\/masterutdanningen i utdanningsledelse. Ulikhetene handler blant annet om at som l\u00e6rer i UH-sektoren ligger det en tydelig forpliktelse til \u00e5 undervise forskningsbasert. I min tid i ungdomsskolen var ikke det kravet like stort. Imidlertid er det i dag langt p\u00e5 vei et tilsvarende krav ogs\u00e5 til l\u00e6rere i grunnskolen, noe som er en av begrunnelsene for mastergraden for grunnskolel\u00e6rere, som styrker de kommende l\u00e6rernes forskningskompetanse. Jeg kom inn i grunnskolen med et hovedfag i naturfagdidaktikk, fra et milj\u00f8 som var landsledende i \u00e5 forske i front p\u00e5 l\u00e6ring og undervisning i skolen, og mitt deler av mitt hovedfagsarbeid var knyttet til <em>The Second International Science Study<\/em>, forl\u00f8peren til dagens TIMSS-unders\u00f8kelse. I tillegg deltok jeg som ungdomsskolel\u00e6rer i utarbeidelsen av nasjonale l\u00e6replaner i mitt fag, b\u00e5de for grunnskolen (L-97) og videreg\u00e5ende skole (L-94). Kombinasjonen forskningsbasert undervisning og skolens samfunnsmandat, koblet til hvordan vi velger innholdet i skolen, har derfor v\u00e6rt en del av min undervisning, b\u00e5de som grunnskolel\u00e6rer og som l\u00e6rer i h\u00f8yere utdanning.<\/p>\n<p>Et annet likhetspunkt er fokuset p\u00e5 studentaktive l\u00e6ringsformer. Dette var noe jeg hadde sterkt fokus p\u00e5 som ungdomsskolel\u00e6rer, s\u00e6rlig i forbindelse med prosjektarbeidsmetodikken, konkretisert gjennom de tre prinsippene som jeg redegjorde for i undervisningsfilosofien min. \u00c5 ha en problemstilling for sin undervisning, er alltid relevant, ikke bare i prosjektarbeid. For meg gjelder dette i all undervisning, og min erfaring er at studentene lettere f\u00f8lger ogs\u00e5 en forelesning hvis en tematikk er formulert som et sp\u00f8rsm\u00e5l i stedet for som et tema. For eksempel heter min innledende forelesning om ledelsesteori p\u00e5 rektorutdanningen ikke <em>Lederteorier<\/em>, men <em>Hvorfor har vi ledelse og ledere?  <\/em> Deltakerorienteringen fra prosjektarbeidsmetodikken samsvarer naturlig med studentaktive l\u00e6ringsformer, og utfordringen, b\u00e5de i rektorutdanningen og i grunnskolel\u00e6rerutdanningen, er hvordan legge til rette for at studentene selv kommer fram med sine erfaringer, utfordringer og l\u00e6ringsbehov. Det eksemplariske prinsipp ligger til grunn for dybdel\u00e6ring. Hvordan dette danner grunnlag for undervisning, beskrives n\u00e6rmere under <a href=\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/ledelse-av-laererutdanning\/\">Ledelse av l\u00e6rerutdanning<\/a>, <a href=\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/ledelse-av-proted\/\">ProTed<\/a> og <a href=\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/master-i-utdanningsledelse-og-den-nasjonale-rektorutdanningen\/\">rektorutdanningen<\/a>. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Min undervisningshistorie i h\u00f8yere utdanning starter med et vikariat som universitetslektor i en delt stilling mellom naturfagdidaktikk og pedagogikk ved dav\u00e6rende Unikom ved Universitetet i Troms\u00f8 i 1996. Grunnen til at jeg fikk en slik delt stilling, var at mitt hovedfagsarbeid fra 1986 tydelig hadde en tverrfaglig profil; jeg skrev om elevers forst\u00e5else av et &hellip; <a href=\"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/undervisningshistorie\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese <span class=\"screen-reader-text\">Undervisningshistorie<\/span> <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":410,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/67"}],"collection":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/users\/410"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=67"}],"version-history":[{"count":18,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/67\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":271,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/67\/revisions\/271"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=67"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}