{"id":43,"date":"2018-01-22T18:28:33","date_gmt":"2018-01-22T17:28:33","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/?page_id=43"},"modified":"2018-02-15T13:33:07","modified_gmt":"2018-02-15T12:33:07","slug":"min-undervisningsfilosofi","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/min-undervisningsfilosofi\/","title":{"rendered":"Min undervisningsfilosofi"},"content":{"rendered":"

Undervisningsfilosofi<\/strong><\/p>\n

L\u00e6ring har alltid st\u00e5tt sentralt i mitt liv. Da jeg gikk p\u00e5 barneskolen, skrev jeg stil om hvordan min dr\u00f8mmeskole skulle v\u00e6re. Jeg husker fortsatt, over 40 \u00e5r senere, at jeg skrev at vi elevene skulle v\u00e6re med \u00e5 bestemme hva og hvordan vi skulle l\u00e6re. Og jeg husker at l\u00e6reren min satte seg ned og diskuterte med meg etterp\u00e5. Jeg ble tatt p\u00e5 alvor. Det var nok med p\u00e5 \u00e5 bidra til at jeg var tillitselev de fleste \u00e5rene i grunnskolen, og ogs\u00e5 elevr\u00e5dsleder i perioder. Drivkraften var \u00e5 endre skolen til et bedre sted \u00e5 l\u00e6re.<\/p>\n

Grunnen til at jeg ser s\u00e5 langt tilbake, er at dette danner grunnlaget for den r\u00f8de tr\u00e5den i mitt senere virke: l\u00e6ring, utviklingsorientering og medvirkning.\u00a0I\u00a0ung voksen alder ble jeg basketballtrener for f\u00f8rste gang, en aktivitet som har fulgt meg i over 30 sammenhengende \u00e5r, og som ogs\u00e5 har p\u00e5virket mitt syn p\u00e5 ledelse, l\u00e6ring og utvikling.<\/p>\n

Mitt l\u00e6ringssyn er langt p\u00e5 vei sammenfallende med et sosiokulturelt l\u00e6ringssyn. Det betyr ikke at jeg utelukker at l\u00e6rings ogs\u00e5 skjer p\u00e5 andre m\u00e5ter. Her st\u00f8tter jeg meg til Dysthe (2001) som framholder at inndeling i ulike l\u00e6ringsteorier som behaviourisme, kognitivisme og sosiokulturell teori er en forenkling og at alle tre h\u00f8rer med hvis man skal forst\u00e5 l\u00e6ring, og at de dels kan sis \u00e5 representere ulik vektlegging av forskjellige aspekter ved l\u00e6ring. N\u00e5r jeg likevel vektlegger det sosiokulturelle l\u00e6ringssynet, er det fordi aspektene ved dette harmonerer med mine egne erfaringer, b\u00e5de som elev, l\u00e6rer, trener og menneske. Aspektene jeg snakker om er at<\/p>\n

    \n
  1. L\u00e6ring er situert<\/li>\n
  2. L\u00e6ring er grunnleggende sosial<\/li>\n
  3. L\u00e6ring er distribuert<\/li>\n
  4. L\u00e6ring er mediert<\/li>\n
  5. Spr\u00e5ket er sentralt i l\u00e6ringsprosesser<\/li>\n
  6. L\u00e6ring er deltakelse i praksisfellesskap.<\/li>\n<\/ol>\n

    (Dysthe, 2001, s.43).<\/p>\n

    Alle disse seks aspektene finner vi igjen i grunnlaget for min undervisning. I tillegg vil jeg underskreke de emosjonelle sidene ved l\u00e6ring. L\u00e6ring er avhengig av at den som l\u00e6rer klarer \u00e5 mobilisere den energien som skal til, noe vi ofte kaller \u00e5 v\u00e6re motivert. Illeris (2006, s.109) kaller dette for drivkrefter for l\u00e6ring.\u00a0 De emosjonelle sidene ved l\u00e6ring ble aktualisert gjennom et samarbeid med den svenske emosjonssosiologen Bengt Starrin i 2008 – 2009, der jeg deltok i et prosjekt som blant annet f\u00f8rte til en felles bok, Emosjoner i forskning og l\u00e6ring (Jakhelln, Leming og Tiller, 2009). Starrin sin vektlegging av emosjonenes betydning for l\u00e6ring, blant annet i Starrin (2007), har hatt stor betydning for min forst\u00e5else av b\u00e5de l\u00e6ring og ledelse og har p\u00e5virket mitt videre arbeid. Dette gjelder b\u00e5de i forskning og undervisning, se Skr\u00f8vset (2008), Skr\u00f8vset & Tiller (2015) og Skr\u00f8vset, Mausethagen & Slettbakk (2017). <\/p>\n

    Mye av min forskning har v\u00e6rt knyttet til undervisning, og omvendt. Et langvarig samarbeid med professor i pedagogikk Tom Tiller, har bidratt til at de fleste av mine forskningsprosjekter har v\u00e6rt aksjonsforskning, og aksjonsl\u00e6ring har tilsvarende v\u00e6rt en b\u00e6rebjelke i undervisningen (Tiller, 2006). Jeg ser at jeg i store deler av mitt akademiske liv holdt p\u00e5 med det som kalles selvstudier<\/em>, selv om jeg ikke alltid har kjent til begrepet. Selvstudier handler om l\u00e6rerutdanneres forskning p\u00e5 egen praksis, og framveksten av selvstudier er i f\u00f8lge Zeichner en av de mest betydningsfulle utviklinger i l\u00e6rerutdanningsforskning. Det er forskernes identitet som l\u00e6rerutdannenere som er tydeliggjort i selvstudier, og det er egen praksis i l\u00e6rerutdanningen det blir forsket p\u00e5. (Smith, 2016, s.216). Denne koblingen ser jeg som sv\u00e6rt relevant, b\u00e5de for meg selv som l\u00e6rer og forsker, og for en l\u00e6rerutdanning i bevegelse (se modellen jeg utviklet i STIL-s\u00f8knaden, S\u00f8knad STIL<\/a><\/p>\n

    Prosjektarbeidsmetodikk<\/em> har st\u00e5tt og st\u00e5r fortsatt mitt hjerte n\u00e6rt, selv om det ikke har v\u00e6rt framtredende i norsk skole etter Kunnskapsl\u00f8ftet ble innf\u00f8rt i 2006. De tre prisnippene for prosjektarbeid; problemorientering, deltakerstyring og det eksemplariske prinsipp, gjenfinnes i de fleste av mine arbeider, ogs\u00e5 der de ikke er spesielt omtalt. De er n\u00e6rt forbundet med det sosiokulturelle synes p\u00e5 l\u00e6ring, og de ulike askeptene ved det l\u00e6ringssynet kan lett kobles til prinsippene for prosjektarbeidet. I tillegg er jeg opptatt av deltakerstyringen, som for meg betyr medvirkning. Det var der jeg startet mitt engasjement som elev, og jeg er fortsatt av den oppfatning at vi har en lang vei \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 dette omr\u00e5det, b\u00e5de i grunnskolen og i l\u00e6rerutdanningen.\u00a0Senere tids forskning om selvbestemmelsesteori (Skaalvik & Skaalvik, 2015) bekrefter at det er flere som ser det samme. For meg inneb\u00e6rer en reell medvirkning en form for likeverdighet og respekt som jeg mener m\u00e5 ligge til grunn for alt v\u00e5rt samarbeid med praksisfeltet, enten det handler om undervisning eller forskning. Empowerment<\/em> er et begrep som kan betegne dette (Starrin, 2007). Et slikt st\u00e5sted, kall det gjerne verdier, gir ogs\u00e5 implikasjoner for mitt syn p\u00e5 ledelse, noe jeg kommer tilbake til i et senere punkt. <\/p>\n

     <\/p>\n

     
    \nLeder og trener<\/strong>
    \nVi som arbeider med utdanning trekker med oss erfaringer fra andre deler av livene v\u00e5re, og det er med p\u00e5 \u00e5 gi oss identitet som l\u00e6rer. En del av min identitet er at jeg i over halve livet har v\u00e6rt basketballtrener. Erfaringen er relevant fordi den b\u00e5de p\u00e5virker mitt syn p\u00e5 l\u00e6ring og hvordan jeg organiserer for og arbeider med den enkelte sin utvikling. Jeg har trent flere lag og fellestrekket er at jeg alltid har trent det samme laget over mange \u00e5r; jeg liker utviklingen over tid. <\/p>\n

    \"\"<\/a><\/p>\n

    Foto: Ronald Johansen, iTroms\u00f8.
    \nDa jeg startet i min f\u00f8rste jobb som l\u00e6rer i ungdomsskolen, hadde jeg allerede v\u00e6rt baskettrener i flere \u00e5r. Det kom godt med da klassen jeg fikk besto av mange h\u00e5ndball- og fotballspillere. De var som ungdomsskolelever flest, de ville at l\u00e6ring skulle skje enkelt og greit, uten for mye strev. I en time der jeg introduserte et nytt emne i matematikk, h\u00f8rte jeg fra en av jentene, h\u00f8yt ut i klassen: \u00abSiw, dette skj\u00f8nner jeg ingenting av!\u00bb Jeg svarte, til henne og til resten av klassen: \u00abDet er jo helt greit n\u00e5, for det skulle jo bare mangle, vi har jo nettopp begynt! Vi skal jo arbeide med dette i to uker. Hvis du ikke forst\u00e5r noe om to uker, er det mye verre \u2026 Vi skal jo bruke disse to ukene p\u00e5 \u00e5 trene p\u00e5 det, og du f\u00e5r vel ikke til alt i h\u00e5ndball f\u00f8rste gangen du pr\u00f8ver heller?\u00bb. B\u00e5de hun og resten av klassen godtok svaret, og jeg kalte meg selv for \u00abmattetreneren\u00bb deres etter det. Det hjalp meg selvsagt at de allerede visste at jeg var trener i en idrett, s\u00e5 den identiteten godtok de. For meg var det bevisstgj\u00f8rende, ogs\u00e5 fordi et viktig aspekt ved trenerrollen er at man temmelig kjapt forst\u00e5r at det avgj\u00f8rende er hva spillerne dine forst\u00e5r og f\u00e5r til, for det er ikke du som trener som skal spille kampen. Denne forst\u00e5elsen og tiln\u00e6rmingen har jeg tatt med meg videre inn i l\u00e6rerjobben, og videre inn som l\u00e6rer i l\u00e6rerutdanningen og i lederutdanningene. Det harmonerer selvsagt godt med det sosiokulturelle l\u00e6ringssynet. <\/p>\n

    I dag er jeg ikke lenger en praktiserende basketballtrener. Likevel vil alltid en del av identiteten min v\u00e6re knyttet til det \u00e5 v\u00e6re trener,og jeg bruker fortsatt eksempler fra idretten i undervisningen. Jeg metakommuniserer dette ut fra at vi alle er mennesker og bruker hele oss og alle v\u00e5re erfaringer, i jobben vi gj\u00f8r, og det er gunstig \u00e5 ha flere strenger \u00e5 spille p\u00e5. Av og til er det s\u00e5 enkelt som \u00e5 finne de rette \u00abtilgangsn\u00f8klene\u00bb, som Bj\u00f8rkvold sa allerede i 1989 (Bj\u00f8rkvold, 1989). Det var antakelig dette som skjedde med meg da jeg fikk v\u00e6re «mattetrener». Uansett er mitt bidrag i utdanningene \u00e5 f\u00e5 deltakerne til \u00e5 tenke gjennom hva det er de selv har som styrker, som de vil bruke i ledelsen av andre. Dette er i tr\u00e5d med tenkningen rundt appriciative leadership, (Ghaye, 2008), som vi har st\u00f8ttet oss til i utviklingen av verdsettende ledelse. Erfaringene med studentene viser at det er mange som har viktige erfaringer som de kan bygge p\u00e5. Med et slikt utgangspunkt f\u00e5r vi ogs\u00e5 fram at det er en stor bredde rent interessemessig blant de som s\u00f8ker seg til l\u00e6rerutdanningen \u2013 og eventuelt senere til en skolelederjobb. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Undervisningsfilosofi L\u00e6ring har alltid st\u00e5tt sentralt i mitt liv. Da jeg gikk p\u00e5 barneskolen, skrev jeg stil om hvordan min dr\u00f8mmeskole skulle v\u00e6re. Jeg husker fortsatt, over 40 \u00e5r senere, at jeg skrev at vi elevene skulle v\u00e6re med \u00e5 bestemme hva og hvordan vi skulle l\u00e6re. Og jeg husker at l\u00e6reren min satte seg … Fortsett \u00e5 lese Min undervisningsfilosofi<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":410,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/43"}],"collection":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/users\/410"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=43"}],"version-history":[{"count":19,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/43\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":272,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/43\/revisions\/272"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/skrovset-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=43"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}