{"id":897,"date":"2020-02-18T22:09:39","date_gmt":"2020-02-18T21:09:39","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/?page_id=897"},"modified":"2020-02-26T14:45:40","modified_gmt":"2020-02-26T13:45:40","slug":"samarbeid","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/samarbeid\/","title":{"rendered":"Samarbeid"},"content":{"rendered":"\n

Vi som underviser i h\u00f8yere utdanning har stort utbytte av \u00e5 utveksle erfaringer, samarbeide og l\u00e6re av hverandre i et l\u00e6rerfellesskap. L\u00e6rerfellesskapet har en viktig rolle i Scholarship of Teaching and Learning<\/em>, hvor m\u00e5let er \u00e5 systematisk forbedre studentenes l\u00e6ring i et bestemt fag ved \u00e5 finne ut hvilke metoder fungerer, samt \u00e5 kommunisere resultatene til hverandre (Prosser, 2008<\/a>). De fleste undervisere i h\u00f8yere utdanning er godt kjent med at forskning fungerer best i et fellesskap med regelmessig utveksling av id\u00e9er og resultater gjennom interne seminarer, fagfellevurderte vitenskapelige artikler og presentasjoner p\u00e5 m\u00f8ter og konferanser. Likevel kommer det for mange ikke like naturlig \u00e5 forbedre undervisning og l\u00e6ring p\u00e5 en tilsvarende systematisk og kollegial m\u00e5te (Allern, 2011<\/a>).<\/p>\n\n\n\n

Her beskriver jeg to eksempler p\u00e5 kollegialt utdanningsfaglig samarbeid som jeg har initiert i mitt eget milj\u00f8, med fokus p\u00e5 utbytte av samarbeidet og systematisk evaluering av tiltakene.<\/p>\n\n\n\n

Workshopserie p\u00e5 institutt for kjemi<\/h2>\n\n\n\n

I 2019 har jeg initiert en serie workshoper p\u00e5 Institutt p\u00e5 kjemi sammen med stipendiat (tidligere universitetslektor) Greta Johansen. Dem fem workshopene i 2019 hadde som tema seminarundervisning, laboratorie-undervisning, studentaktive l\u00e6ringsformer i forelesninger, evaluering av l\u00e6ring og oppl\u00e6ring av stipendiater til undervisningsoppgaver. Vi planlegger ogs\u00e5 fem workshoper i 2020.<\/p>\n\n\n\n

M\u00e5let med workshopene er \u00e5 skape en formell m\u00f8teplass for \u00e5 diskutere undervisning og l\u00e6ring, utveksle erfaringer rundt undervisning, styrke et varig l\u00e6rerfellesskap og \u00f8ke utdanningsfaglig kompetanse av ansatte p\u00e5 mitt institutt.<\/p>\n\n\n\n

Workshopene hadde mellom 15 og 23 deltagere hvorav cirka halvparten stipendiater. De fleste har deltatt p\u00e5 flere workshoper og en liten gjeng med emneledere og stipendiater har stort sett v\u00e6rt med p\u00e5 alle workshopene. Vi har fors\u00f8kt \u00e5 tydeliggj\u00f8re hvem som er hovedm\u00e5lgruppe med hver workshop for \u00e5 hjelpe kollegaene vurdere om de kommer eller ikke.<\/p>\n\n\n\n

Workshopene er p\u00e5 to timer og var en blanding av korte innlegg fra noen p\u00e5 instituttet, gruppediskusjoner og diskusjoner i plenum. Erfaringsutveksling har alts\u00e5 st\u00e5tt sentralt. Etter f\u00f8rste workshop var det kritikk at det var for mye diskusjon i sm\u00e5grupper og for lite diskusjon i plenum. Begrunnelse var at det ofte er begrenset med ulike erfaring i en liten gruppe. Vi har tatt hensyn til dette i de neste workshopene, noe som sannsynligvis har f\u00f8rt til bedre diskusjoner men kanskje p\u00e5 bekostning av deltagelse i diskusjon av de mindre erfarne underviserne.<\/p>\n\n\n\n

Utbytte og evaluering av workshopene<\/h4>\n\n\n\n

Alle workshopene har blitt evaluert gjennom et nettbasert sp\u00f8rreskjema med tre sp\u00f8rsm\u00e5l som ble sendt rundt dagen etter workshopen. To av sp\u00f8rsm\u00e5lene var de samme hver gang: «Hvor mye utbytte har du hatt ved \u00e5 delta p\u00e5 workshopen?» som flervalgsp\u00f8rsm\u00e5l med mulighet for utdypning og «Har du forslag p\u00e5 tema for videre workshoper relatert til undervisning?». Cirka halvparten av deltagerne har svart p\u00e5 evalueringene.<\/p>\n\n\n\n

Opplevd utbytte har stort sett v\u00e6rt «Mye» for deltagerne som svarte p\u00e5 evalueringen (Figur 1). De utdypende kommentarene tyder p\u00e5 at det er godt \u00e5 ha en arena for erfaringsutveksling om undervisning med kollegaer, at deltagerne f\u00e5r konkrete id\u00e9er de kan anvende i sin egen undervisning, at det er godt \u00e5 h\u00f8re «hva som skjer i andre emner» og at det har v\u00e6rt gode diskusjoner mellom kollegaer med «ulik alder, ulik bakgrunn og ulikt syn p\u00e5 undervisning». I f\u00f8rste evalueringen har vi spurt i hvilke sammenhenger man pleier \u00e5 snakke om undervisning. If\u00f8lge svarene var det stort sett begrenset til uformelle sammenhenger som p\u00e5 lunsjrommet og stort sett med andre kollegaer som underviser i samme emnet. Det ser alts\u00e5 ut som det er et behov for en mer organisert m\u00f8teplass for \u00e5 snakke om undervisning p\u00e5 tvers av emnene. Workshopserien ser ut til \u00e5 im\u00f8tekomme dette behovet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Figur 1: Opplevd utbytte av de fem workshopene p\u00e5 Institutt for kjemi i 2019.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Mange gode id\u00e9er til mulige temaer for workshopene i 2020 har kommet inn via evalueringen av tidligere workshoper. Utfordringen er \u00e5 et tema der alle deltagerne f\u00e5r konkret utbytte for egen undervisning. Vi velger \u00e5 ta utgangspunkt i erfaringsutveksling p\u00e5 instituttet framfor eksterne foredragsholdere, for \u00e5 bruke og videreutvikle l\u00e6rerfellesskapet p\u00e5 instituttet. For \u00e5 f\u00e5 med flest antall mulige perspektiver i diskusjonene burde vi ogs\u00e5 invitere studenter der det er hensiktsmessig. Ved \u00e5 ta studentene med i diskusjonene vil vi kunne ha \u00f8kt fokus p\u00e5 studentenes l\u00e6ring, som er m\u00e5let med v\u00e5r undervisning. Undervisere og studentene ville i s\u00e5 fall kunne bidra til \u00e5 utvikle undervisning sammen i et l\u00e6rings<\/em>fellesskap. <\/p>\n\n\n\n

Vi har formidlet erfaringen med de f\u00f8rste to workshopene p\u00e5 en nasjonal konferanse (MNT-konferanse) og dokumentert erfaringer med den f\u00f8rste workshopen som et konferansebidrag (Johansen & Beerepoot, 2019<\/a>). Ambisjonene er \u00e5 dokumentere workshoprekken og m\u00e5ten det p\u00e5virker l\u00e6rerfellesskapet i en framtidig artikkel eller konferansebidrag. V\u00e5re erfaringer med organisering av workshopene er overf\u00f8rbare til andre milj\u00f8er og formidling av resultatene vil kunne bidra til \u00e5 danne et sterkere l\u00e6rerfellesskap ogs\u00e5 andre steder.<\/p>\n\n\n\n

Forelesninger med en kollega<\/h2>\n\n\n\n

I 2019 har jeg initiert tre samarbeidsprosjekter som gikk ut p\u00e5 \u00e5 ta ansvar for planlegging og gjennomf\u00f8ring av undervisning sammen med en kollega. Fram til 2019 hadde utdanningsfaglig samarbeid begrenset seg til \u00e5 be om innspill fra andre og diskutere undervisning som \u00e9n underviser har ansvar for og utf\u00f8rer alene.<\/p>\n\n\n\n

Hovedm\u00e5let var \u00e5 bidra til bedre undervisning og l\u00e6ring gjennom samarbeid mellom to forelesere med komplement\u00e6r bakgrunn.<\/p>\n\n\n\n

I februar\nhar jeg utviklet og gjennomf\u00f8rt en undervisnings\u00f8kt om publiseringsetikk i\nSVF-8600 Philosophy of Science and Ethics i samarbeid med f\u00f8rsteamanuensis\nElina Halttunen p\u00e5 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og \u00f8konomi (BFE-fak).\nEmne er for stipendiater fra b\u00e5de Fakultet for naturvitenskap og teknologi og\nBFE-fak. Gjennom samarbeid med en kollega p\u00e5 BFE-fak har vi kunne ivareta de\nulike fagtradisjonene p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn jeg ville kunne ha gjort alene. <\/p>\n\n\n\n

I august har jeg forberedt og forelest forkurset i KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi i samarbeid med Karolina Eik\u00e5s p\u00e5 Institutt for kjemi. Karolina har erfaring fra kjemiundervisning p\u00e5 videreg\u00e5ende skole mens jeg hadde forelest f\u00f8rstesemesterstudenter f\u00f8r. Sammen har vi planlagt og gjennomf\u00f8rt forkurset, som forbereder studenter som ikke har hatt kjemi p\u00e5 videreg\u00e5ende skole til kurset p\u00e5 universitetet.<\/p>\n\n\n\n

I desember har jeg forberedt og gjennomf\u00f8rt en undervisningsmodul i publiseringsprosessen i et skrivekurs for ph.d.-studenter p\u00e5 institutt for kjemi i samarbeid med Torstein L\u00e5g ved Universitetsbiblioteket. Denne modulen hadde vi utviklet sammen med Per Pippin Aspaas ved Universitetsbiblioteket. Vi har \u00f8nsket \u00e5 tilby et kurs med oppdaterte innsikter rundt publisering, \u00e5pen vitenskap osv. samtidig som vi \u00f8nsket \u00e5 ta med innsikter og erfaringer fra det aktuelle fagfeltet kjemi.<\/p>\n\n\n\n

Utbytte og evaluering av samarbeidet<\/h4>\n\n\n\n

Utbytte av et slikt samarbeid har blitt dokumentert i litteraturen. I en systematisk litteraturunders\u00f8kelse som nevner mange ulike fordeler og noen ulemper konkluderer Vangrieken m.fl. (2015)<\/a> at l\u00e6reren ser ut til \u00e5 profitere mest fra samarbeidet. Dette tilsvarer mine erfaringer. Her beskriver jeg opplevd utbytte for meg som l\u00e6rer, utbytte if\u00f8lge studentene i forkurset i KJE-1001 og noen mulige fordeler for institusjonen.<\/p>\n\n\n\n

For meg har et slikt samarbeid v\u00e6rt meget l\u00e6rerikt fordi det har f\u00f8rt til diskusjon om alt fra undervisningsfilosofi til l\u00e6ringsm\u00e5l og struktur i forelesninger. Jeg har alts\u00e5 diskutert sentrale deler av planlegging av undervisning. Dette kontrasterer med diskusjon i vanlig koordinering<\/em> av undervisning med kollegaer, som pleier \u00e5 v\u00e6re begrenset til faglige og praktiske aspekter. I forhold til kollegaveiledning har dette samarbeidet p\u00e5virket kvalitet av undervisning i en mye st\u00f8rre grad fordi innsikter fra kollegaen har blitt tatt med i planlegging av undervisning, ikke bare i en diskusjon etter endt undervisning.<\/p>\n\n\n\n

I forberedelse har samarbeidet f\u00f8rt til lavere opplevd press og mer hensiktsmessig tidsbruk i forhold til forberedelse av undervisning alene, fordi det er motiverende \u00e5 samarbeide og fordi man bidra med det man er forholdsvis flinkest p\u00e5. I selve forelesningene har jeg hatt mer mulighet til \u00e5 reflektere og improvisere n\u00e5r min kollega har hatt ordet. Dette kunne f\u00f8re til h\u00f8yere kvalitet og mer effektiv tidsbruk i undervisning.<\/p>\n\n\n\n

Jeg har evaluert opplevd effekt p\u00e5 oppmerksomhet og l\u00e6ringsutbytte i studentevalueringen av forkurset i KJE-1001 (Figur 2). 7 av 10 studenter synes det er litt eller mye lettere \u00e5 f\u00f8lge med mens 6 av 10 tror de l\u00e6rer litt eller mye mer n\u00e5r det er to forelesere. De fleste kommentarene tyder p\u00e5 at studentene synes det er lettere \u00e5 holde oppmerksomhet og at det er l\u00e6rerikt \u00e5 f\u00e5 stoff forklart p\u00e5 to ulike m\u00e5ter, sammenfattet av denne kommentaren: «Synes det var kjempeflott. Lettere \u00e5 holde fokus, og fint med forklaringer p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Med \u00e9n foreleser blir det fort monotont.» <\/p>\n\n\n\n

\"\"
Figur 2: Studentevaluering om effekt av to forelesere p\u00e5 oppmerksomhet og opplevd l\u00e6ringsutbytte. Del av studentevaluering av forkurset i KJE-1001, h\u00f8sten 2019.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

For institusjonen ser jeg to fordeler med felles forberedelse av forelesninger. F\u00f8rst og fremst f\u00f8rer et slikt samarbeid til et l\u00e6rerfellesskap hvor undervisning blir avprivatisert og gode erfaringer utvekslet. Videre kan det bidra til god oppl\u00e6ring av nye undervisere ved \u00e5 koble erfarne undervisere til ferske forelesere. <\/p>\n\n\n\n

Det store utbyttet m\u00e5 balanseres med ressursbruken. Etter forkurset i KJE-1001 har vi forberedt noen flere forelesninger sammen, men stort sett med \u00e9n foreleser i selve undervisningen. Mange av fordelene for l\u00e6reren gjelder s\u00f8rlig i forberedelse. Det er ikke like effektivt \u00e5 holde samme forelesning \u00e9n gang til med to foreleserne \u00e5ret etter. Studenten ser ut til \u00e5 ha direkte utbytte av to forelesere gjennom \u00f8kt oppmerksomhet og to forskjellige m\u00e5ter \u00e5 f\u00e5 stoff forklart. Selv om disse fordelene forsvinner n\u00e5r \u00e9n foreleser har samme forelesning \u00e5ret etter, s\u00e5 vil det ogs\u00e5 indirekte ha hatt positiv p\u00e5virkning p\u00e5 studentenes l\u00e6ring gjennom en mer gjennomtenkt forelesning og en flinkere og mer motivert foreleser.<\/p>\n\n\n\n

Litteraturliste<\/h4>\n\n\n\n

Allern, Marit (2011). Scholarship of Teaching and Learning (SoTL) i Norge: Pedagogiske mapper som bidrag til pedagogisk diskurs<\/a>. Uniped<\/em> 34(3), 20-29.<\/p>\n\n\n\n

Johansen & Beerepoot (2019). P\u00e5 vei mot en kollegial tiln\u00e6rming til undervisning \u2013 seminarundervisning og pedagogisk oppl\u00e6ring av stipendiater<\/a>. Nordic Journal of STEM Education<\/em> 3(1), 38-41. <\/p>\n\n\n\n

Prosser, Michael (2008). Scholarship of Teaching and Learning: What is it? A Personal View<\/a>. International Journal for the Scholarship of Teaching and Learning <\/em>2(2), 2.<\/p>\n\n\n\n

Vangrieken, Katrien, Filip Dochy, Elisabeth Raes, and Eva Kyndt (2015). Teacher collaboration: A systematic review.<\/a> Educational research review<\/em> 15, 17-40.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi som underviser i h\u00f8yere utdanning har stort utbytte av \u00e5 utveksle erfaringer, samarbeide og l\u00e6re av hverandre i et l\u00e6rerfellesskap. L\u00e6rerfellesskapet har en viktig rolle i Scholarship of Teaching and Learning, hvor m\u00e5let er \u00e5 systematisk forbedre studentenes l\u00e6ring i et bestemt fag ved \u00e5 finne ut hvilke metoder fungerer, samt \u00e5 kommunisere resultatene … Fortsett \u00e5 lese Samarbeid<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":263,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/897"}],"collection":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/263"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=897"}],"version-history":[{"count":16,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/897\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1160,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/897\/revisions\/1160"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=897"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}