{"id":408,"date":"2018-12-05T11:22:16","date_gmt":"2018-12-05T10:22:16","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/?page_id=408"},"modified":"2020-02-29T19:13:06","modified_gmt":"2020-02-29T18:13:06","slug":"kurs-i-vitenskapelig-kommunikasjon","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/utviklingsarbeid\/kurs-i-vitenskapelig-kommunikasjon\/","title":{"rendered":"Ph.d.-kurs Present your science"},"content":{"rendered":"

Ph.d.-kurset NTF-8001 Present your science er et kurs i vitenskapelig formidling som jeg har utviklet.\u00a0Stipendiatene i kurset l\u00e6rer \u00e5 presentere sitt vitenskapelig arbeid p\u00e5 konferanser gjennom\u00a0abstrakter, postere og flash-presentasjoner og \u00e5 tilpasse presentasjonene til et bestemt publikum. Pedagogisk utgangspunkt for kurset er at stipendiatene hjelper hverandre til \u00e5 forbedre sine presentasjoner gjennom muntlig og skriftlig medstudentvurdering.\u00a0Kurset gir to studiepoeng og har mappevurdering som eksamensform.\u00a0Emnebeskrivelsen<\/a> for kurset er publisert p\u00e5 UiT sine sider.<\/p>\n

Her begrunner jeg opprettelse, pedagogisk utgangspunkt, eksamens- og evalueringsform for kurset og reflekterer jeg over utviklingsarbeidet med utgangspunkt i relevant forskning om undervisning og l\u00e6ring.<\/p>\n

Hvorfor dette kurset?<\/strong><\/h2>\n

Behovet for et kurs i vitenskapelig formidling kom tydelig fram i 2018 i PhD survey<\/em> som jeg har gjennomf\u00f8rt blant stipendiater p\u00e5 Institutt for kjemi i 2016 og 2018. Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen tar opp flere temaer som ber\u00f8rer stipendiatene som for eksempel trivsel, framdrift, kurstilbud, undervisningsplikt, veiledning og karriereveiledning.<\/p>\n

If\u00f8lge unders\u00f8kelsen i 2016 og 2018 synes stort sett alle stipendiater at b\u00e5de\u00a0Present my research<\/em>\u00a0og\u00a0Writing (a manuscript)\u00a0<\/em>er viktige ferdigheter for stipendiater og klart viktigere enn alle andre med unntak av\u00a0Teaching<\/em>. I 2017 organiserte jeg f\u00f8rste kurs i akademisk skrivning for stipendiater p\u00e5 instituttet med en ekstern foredragsholder. \u00c5ret etter i 2018 svarte 3 av 4 stipendiater at de hadde fulgt et kurs i\u00a0Writing (a manuscript)<\/em>, mens kun 1 av 3 hadde fulgt et kurs i\u00a0Present my research<\/em>. I kommentarfeltet var det flere stipendiater som etterspurte et kurs i\u00a0presentasjonsteknikk \/ kommunikasjon mellom forskere \/ tilpassing av presentasjoner til publikum, noe som ikke (enn\u00e5) finnes i kursportef\u00f8ljen til High North Academy<\/a>. Noen etterspurte ogs\u00e5 en arena for \u00e5 \u00f8ve presentasjoner med andre stipendiater. I sp\u00f8rreunders\u00f8kelsenen kom det ogs\u00e5 fram at stipendiatene er\u00a0mye<\/em> mer motivert til \u00e5 f\u00f8lge et kurs i generiske ferdigheter n\u00e5r de f\u00e5r studiepoeng for kurset – noe som er mulig p\u00e5 Fakultet for naturvitenskap og teknologi\u00a0etter en endring i regelverket h\u00f8sten 2018. I h\u00f8sten 2018 startet jeg derfor med utvikling av et studiepoenggivende kurs\u00a0Present your science. <\/em>Jeg har basert kurset p\u00e5 workshoper jeg tidligere har organisert for stipendiater p\u00e5 instituttet hvor medstudentvurdering var utgangspunkt – tidligst i 2014 da jeg selv var stipendiat. Kurset ble organisert som\u00a0spesialpensum v\u00e5ren 2019 med ti p\u00e5meldte stipendiater og organiseres som ordin\u00e6rt ph.d.-kurs v\u00e5ren 2020 med \u00e5tte p\u00e5meldte stipendiater hvorav tre fra utenfor Institutt for kjemi.<\/p>\n

Hvorfor medstudentvurdering?<\/strong><\/h2>\n

I kurset gir studentene tilbakemelding p\u00e5 presentasjoner til medstudentene. Tilbakemeldingen skjer muntlig i timene og minst \u00e9n gang skriftlig utenfor undervisningstimene. Her f\u00f8lger en begrunnelse\u00a0for \u00e5 bruke medstudentvurdering i dette ph.d.-emnet ut fra relevant pedagogisk litteratur.<\/p>\n

\u00c5 analysere<\/em> og \u00e5 reflektere<\/em> er kjerneord i l\u00e6ringsutbyttebeskrivelsen for eksempel i l\u00e6ringsm\u00e5let\u00a0be able to reflect on the use of jargon in scientific presentations.\u00a0<\/em>Medstudentvurdering legger til rette for analyse og refleksjon. Videre er \u00e5 kunne gi konstruktiv tilbakemelding<\/em> og \u00e5 ta i bruk peer-reviewing for \u00e5 forbedre egen og andres vitenskapelige presentasjon<\/em> eksplisitt del av l\u00e6ringsutbyttebeskrivelsen.<\/p>\n

Evnet til \u00e5 kunne gi konstruktiv tilbakemelding<\/em> er en god forberedelse til yrkeslivet og\u00a0andre aspekter i livet hvor man m\u00f8ter\u00a0kontinuerlig vurdering<\/em>\u00a0(Allern, 2012). For \u00e5 oppn\u00e5 sustainable feedback<\/i> er det viktig at studentene er involvert i prosessen og at l\u00e6reren legger til rette for variert tilbakemelding i ulike faser av prosessen (Boud & Molloy, 2013<\/a>). Tilbakemelding fra ulike medstudenter f\u00f8rer til mer variert tilbakemelding enn tilbakemelding kun fra fagl\u00e6reren.<\/p>\n

Fagfellevurdering spiller en viktig rolle i kvalitetssikring av vitenskap gjennom fagfellevurdering av blant annet artikler og s\u00f8knader for forskningsprosjekter. Medstudentvurdering er et nyttig verkt\u00f8y for \u00e5 bli kjent med og vant til fagfellevurdering (Liu, Pysarchik & Taylor, 2002<\/a>). I ph.d.-kurset skriver stipendiatene en formell\u00a0peer-review report<\/em> p\u00e5 et abstrakt eller en poster for \u00e5 bli kjent med og \u00f8ve p\u00e5 fagfellevurdering.<\/p>\n

Studentene l\u00e6rer minst like mye fra \u00e5 gi tilbakemelding enn fra \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding: tilbakemeldinger studentene f\u00e5r er ofte p\u00e5 spesifikke omr\u00e5der med forbedringspotensial, mens utbyttet fra \u00e5 gi tilbakemelding er mer generelt og inkluderer kritisk tenkning og forst\u00e5else av vurderingskriterier.\u00a0Derfor er utbyttet av medstudentvurdering (mye) st\u00f8rre enn formativ vurdering hvor kun fagl\u00e6reren gir tilbakemelding (Nicol, Thomson & Breslin, 2014<\/a>).<\/p>\n

Medstudentvurdering gir muligheten for mer og raskere tilbakemelding siden alle studenter – i tillegg til l\u00e6reren – er involvert i tilbakemeldingsprosessen. I tillegg kan tilbakemelding fra medstudenter v\u00e6re enklere \u00e5 forst\u00e5 enn tilbakemelding fra l\u00e6reren. (Nicol, Thomson & Breslin, 2014<\/a>).<\/p>\n

Medstudentvurdering kan p\u00e5 sikt f\u00f8re til mindre ressursbruk for l\u00e6reren, men krever n\u00f8ye planlegging og en god introduksjon til studentene. En god m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 er \u00e5 vise til intendert l\u00e6ringsutbytte og forventet tidsbruk av aktiviteten (Liu, Pysarchik & Taylor, 2002<\/a>). Retningslinjene for vurdering m\u00e5 v\u00e6re tydelige og kommunisert i god tid til studentene (Gooblar, 2017<\/a>). Ulike kilder p\u00e5 nettet tilbyr praktisk veiledning i planlegging og gjennomf\u00f8ring av medstudentvurdering (Kiefer, 2018<\/a>; Guertin, 2018<\/a>) og kan v\u00e6re til stor hjelp for fagl\u00e6reren.<\/p>\n

Hvorfor mappevurdering?<\/strong><\/h2>\n

Mappevurdering er ikke vanlig i realfag, og dersom det brukes i undervisning er det ofte snakk om en samling av tidligere leverte (og korrigerte) oppgaver som leveres til eksamen. Hensikten med mappevurdering i dette emnet er \u00e5 st\u00f8tte l\u00e6ringsprosessen ved \u00e5 bruke mappen som verkt\u00f8y for l\u00e6ring: vurdering for<\/i> l\u00e6ring og ikke vurdering av<\/i> l\u00e6ring (Allern, 2012). Jeg velger formativ vurdering av mappen i l\u00f8pet av kurset mens den endelige mappen kun blir vurdert med best\u00e5tt \/ ikke best\u00e5tt.<\/p>\n

Mappen blir brukt som et hjelpemiddel for kritisk refleksjon av egne og andres presentasjoner.\u00a0Kriteriene for mappen er samstemt med l\u00e6ringsaktivitetene og l\u00e6ringsm\u00e5lene (constructive alignment,\u00a0<\/em>Biggs, 1996<\/a>) <\/em>og inkluderer derfor blant annet dokumentasjon av systematisk forbedring av egne presentasjoner ved bruk av tilbakemelding fra andre, dokumentasjon av egen konstruktiv tilbakemelding til andre og refleksjon p\u00e5 hvordan presentasjonene er tilpasset et bestemt publikum. Gjennom mappeevaluering er det mulig \u00e5 vurdere alle l\u00e6ringsm\u00e5lene i kurset.<\/p>\n

Evaluering og videreutvikling<\/h2>\n

Emneevaluering er essensielt for systematisk utvikling over tid.\u00a0I dette kurset best\u00e5r evalueringen av en selvevaluering av l\u00e6reren i tillegg til en studentevaluering i to deler som komplementerer hverandre: 1) muntlig evaluering med fokus p\u00e5 temaer utvalgt av l\u00e6reren og 2) refleksjon over oppn\u00e5dd l\u00e6ringsutbytte i konklusjonen av mappen.<\/p>\n

Her beskriver jeg hvordan jeg organiserer kursevalueringen og hvilken betydning selvevaluering og studentevalueringen har hatt for kvalitativ utvikling av kurset over tid.<\/p>\n

selvevaluering<\/h4>\n

Etter hver undervisnings\u00f8kt i dette emnet og i andre emner skriver jeg en kort selvevaluering. Ofte st\u00e5r to sp\u00f8rsm\u00e5l sentralt i mine notater:\u00a0hvordan har l\u00e6ringsaktivitetene fungert?<\/em> og\u00a0hvordan var tidsdisponeringen?\u00a0<\/em>Ofte blir dette en liste over forslag til mindre endringer i \u00f8velser og lysbilder til neste \u00e5r.\u00a0Selve endringer gj\u00f8r jeg som forberedelse neste \u00e5r og derfor er det viktig \u00e5 ta litt for \u00e5 skrive ned mulige forbedringer.<\/p>\n

I dette kurset var det s\u00e6rlig interessant \u00e5 observere tilbakemelding stipendiatene gir til hverandre. I begynnelse av kurset var det lite fokus p\u00e5 m\u00e5ten de gir tilbakemelding p\u00e5. Mot slutten av kurset derimot hadde stipendiatene blitt mye bedre i \u00e5 gi tilbakemelding p\u00e5 en positiv og konstruktiv m\u00e5te. For neste kurs betyr dette p\u00e5 den ene siden at det er viktig \u00e5 fortsette \u00e5 ha fokus p\u00e5 m\u00e5ten man gir tilbakemelding, p\u00e5 den andre at selv \u00f8velse i \u00e5 gi tilbakemelding er viktig for \u00e5 bli flink p\u00e5 det.<\/p>\n

Jeg har ogs\u00e5 sammenlignet kvalitet p\u00e5 dokumentasjon av oppn\u00e5dd l\u00e6ringsutbytte i mappen med kvalitet p\u00e5 diskusjonene i klasserommet. Det kom fram at det p\u00e5virker mappen negativt n\u00e5r det er for mye tid mellom l\u00e6ringsaktivitetene og dokumentasjon i mappen. Siden de fleste stipendiater begynte \u00e5 skrive mappen mot slutten av kurset, var det lang tid fra de f\u00f8rste aktivitetene om skrivning av vitenskapelige abstrakter. I 2020 skal jeg derfor oppfordre stipendiatene til \u00e5 levere kapitler p\u00e5 mannen underveis. Min hypotese er at dette f\u00f8rer til en bedre l\u00e6ringsprosess.<\/p>\n

muntlig studentevaluering<\/h4>\n

En muntlig evaluering er den beste m\u00e5ten \u00e5 f\u00e5 en diskusjon rundt styrker og svakheter av kurset. I tillegg er en muntlig tilbakemelding en fin m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 tilbakemelding p\u00e5 aspekter jeg som underviser \u00f8nsker \u00e5 forbedre eller er usikker p\u00e5. Jeg har tatt opp tre temaer: medstudentvurdering innenfor eller utenfor undervisning, gruppest\u00f8rrelse og innlegg fra eksterne eksperter.<\/p>\n

I evalueringen kom det fram at studentene har en sterk preferanse for \u00e5 utf\u00f8re medstudentvurdering i undervisningen og ikke utenfor. Dette ble motivert med at noen ikke ville ha gjort en like grundig jobb eller ville ikke ha tatt seg tid i det hele tatt \u00e5 se p\u00e5 andres tekster.<\/p>\n

Vi har ogs\u00e5 diskutert hvordan ulike gruppest\u00f8rrelser ville p\u00e5virke utbytte av l\u00e6ringsaktivitetene. Konklusjonen var at det er behov for \u00e5 lage flere mindre grupper dersom flere enn ti stipendiater deltar p\u00e5 kurset. Denne diskusjonen har preget kursutvikling for neste \u00e5r b\u00e5de positivt og negativt. Positivt fordi jeg har hatt mye fokus p\u00e5 betydning av et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 for aktivitetene i kurset. Negativt fordi det ikke var mulig \u00e5 planlegge verken timeplan eller rombestilling f\u00f8r antall deltagere var kjent.<\/p>\n

Til slutt har vi diskutert om det ville v\u00e6re bedre \u00e5 ha eksterne eksperter p\u00e5 vitenskapelig formidling med p\u00e5 kurset. Her var stipendiatene litt skeptisk. Det ble begrunnet med at innlegg fra eksterne ville skifte fokus bort fra medstudentvurdering, som var en nyttig aktivitet for stipendiatene i kurset. I planlegging til neste \u00e5rs kurs har jeg alts\u00e5 ikke pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 inn eksterne foredragsholdere. Jeg skal likevel pr\u00f8ve \u00e5 knytte et foredrag om god formidling til kurset p\u00e5 en eller annen m\u00e5te.<\/p>\n

refleksjon over oppn\u00e5dd l\u00e6ringsutbytte<\/h4>\n

Andersen & S\u00f8ndergaard (2006) <\/a>presenterer en modell for studentevaluering som har utgangspunkt i at studentene reflekterer over oppn\u00e5dd l\u00e6ringsutbytte. Jeg krver derfor f\u00f8lgende som del av konklusjonen i mappen:<\/p>\n

«A reflection on your learning outcomes in the context of the learning outcomes for the course. You can for example reflect on some of the outcomes you have reached during the course (and how) and some of the outcomes you have not reached (and why).»<\/em><\/p>\n

Del av modellen er en m\u00e5l- og forventningsavklaring i begynnelse av kurset samt en refleksjon over oppn\u00e5dd l\u00e6ringsutbytte midt i kurset som verkt\u00f8y i l\u00e6ringsprosessen (Andersen & S\u00f8ndergaard, 2006<\/a>). Dette ph.d.-kurset har en utfyllende forventningsavklaring f\u00f8r oppstart gjennom en digital kartlegging av stipendiatenes utviklingsbehov og erfaring med ulike presentasjons-, l\u00e6rings- og vurderingsformer. En midtveisevaluering var ikke del av kurset i 2019.<\/p>\n

Refleksjon over oppn\u00e5dd l\u00e6ringsutbytte i konklusjon til mappen har v\u00e6rt av stort nytte for videreutvikling av kurset. Stipendiatene har skrevet hvilke deler av kurset har v\u00e6rt mest betydningsfull i l\u00e6ringsprosessen. Dette var stort sett de ulike m\u00e5ter for formell og uformell tilbakemelding p\u00e5 presentasjonsformer. Dette bruker i planlegging n\u00e5r jeg vurder hvilke l\u00e6ringsaktiviteter vi beholder og hvilke vi bytter ut.\u00a0Det kom ogs\u00e5 flere gode refleksjoner over gruppesammensetning og gruppest\u00f8rrelse i mappene, noe som \u00f8ker fokus og innsats for \u00e5 dannelse et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 i neste kurs.<\/p>\n

Noen stipendiater har gitt s\u00e5pass nyttig konkret tilbakemelding p\u00e5 kurset at jeg har gjenbrukt oppgaven med refleksjon av eget l\u00e6ringsutbytte i mappen i et kurs i akademisk skrivning og lagt til at studentene skal gi konstruktiv tilbakemelding for neste \u00e5rs kurs. Dette var ikke krav for mappen i Present your Science i 2019, men etter gode erfaringer i dette kurset og kurset i akademisk skrivning skal det v\u00e6re del av konklusjon av mappen i 2020.<\/p>\n

Eksempler p\u00e5 konkrete tilbakemeldinger fra studenter i 2019 som skal bli gjennomf\u00f8rt i kurset i 2020 er organisering av en mini-postersesjon i stedet for presentasjon av posterne i plenum og en \u00f8velse med samme presentasjon for ulikt publikum for \u00e5 reflektere av tilpasning til publikummet. Noen anbefalinger har jeg ikke tatt over som for eksempel et forslag om \u00e5 utvide kurset til fem studiepoeng.<\/p>\n

Litteraturliste<\/h4>\n

Allern, M. (2012). Vurdering med vekt p\u00e5 summativ vurdering \u2013 eksamen. Forelesningsmanuskript fra kurset Digital eksamen, UiT mars 2012.<\/p>\n

Andersen, Hanne Leth & Louise S\u00f8ndergaard (2006). Undervisningsevaluering som redskab til kvalitetsudvikling af undervisningen<\/a>. Dansk Universitetsp\u00e6dagogisk Tidsskrift<\/em> 1, 22-27.<\/p>\n

Barr, Robert B. & John Tagg (1995). <\/span>From teaching to learning – a new paradigm for undergraduate education<\/span><\/a>. <\/span>Change<\/span> 27, 12-25.<\/span><\/p>\n

Biggs, John (1996). <\/span>Enhancing teaching through constructive alignment<\/span><\/a>. <\/span>Higher education<\/span> 32, 347-364.<\/span><\/p>\n

Boud, David & Elizabeth Molloy (2013). Rethinking models of feedback for learning: the challenge of design<\/a>. Assessment & Evaluation in Higher Education<\/em> 38<\/strong>, 698-712.<\/p>\n

Gooblar, David (2017). Why students hate peer review<\/a>. The Chronicle of Higher Education. Hentet 24.10.2018.<\/p>\n

Guertin, Laura (2018). Peer review<\/a>. Hentet 1. november 2018.<\/p>\n

Kiefer, LeCourt, Reid & Wyrick (2018). Teaching guide: Using student peer review<\/a>. Hentet 1.11 2018.<\/p>\n

Liu, Pysarchik & Taylor (2002). Peer review in the classroom<\/a>. BioScience<\/em> 52<\/strong>, 824-829.<\/p>\n

Nicol, Thomson & Breslin (2014). Rethinking feedback practices in higher education: a peer review perspective<\/a>. Assessment & Evaluation in Higher Education<\/em> 39<\/strong>:1, 102-122.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Ph.d.-kurset NTF-8001 Present your science er et kurs i vitenskapelig formidling som jeg har utviklet.\u00a0Stipendiatene i kurset l\u00e6rer \u00e5 presentere sitt vitenskapelig arbeid p\u00e5 konferanser gjennom\u00a0abstrakter, postere og flash-presentasjoner og \u00e5 tilpasse presentasjonene til et bestemt publikum. Pedagogisk utgangspunkt for kurset er at stipendiatene hjelper hverandre til \u00e5 forbedre sine presentasjoner gjennom muntlig og skriftlig … Fortsett \u00e5 lese Ph.d.-kurs Present your science<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":263,"featured_media":0,"parent":53,"menu_order":3,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/408"}],"collection":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/263"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=408"}],"version-history":[{"count":87,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/408\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1182,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/408\/revisions\/1182"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/53"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=408"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}