{"id":1022,"date":"2020-02-20T15:04:56","date_gmt":"2020-02-20T14:04:56","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/?page_id=1022"},"modified":"2020-02-27T21:47:15","modified_gmt":"2020-02-27T20:47:15","slug":"opplaering","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/opplaering\/","title":{"rendered":"Oppl\u00e6ring"},"content":{"rendered":"\n

Hvordan kan vi gi st\u00f8tte og oppl\u00e6ring til stipendiatene n\u00e5r de begynner \u00e5 undervise? Hvordan kan vi ivareta ferske undervisere p\u00e5 en god m\u00e5te – for sin egen og studentenes skyld?<\/p>\n\n\n\n

Vi er alt for f\u00e5 p\u00e5 universitetet som stiller disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Oppl\u00e6ring av ferske undervisere f\u00e5r alt for lite oppmerksomhet i fagmilj\u00f8ene, selv om stipendiatene har en n\u00f8kkelposisjon n\u00e5r det gjelder undervisningskvalitet.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 mitt institutt utf\u00f8rer stipendiater en stor del av seminar- og laboratorie-undervisning, mange av dem i emnet KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi som jeg har ansvar for. Som gruppel\u00e6rere har stipendiatene tett kontakt med studentene og p\u00e5virker dermed studentenes l\u00e6ring in stor grad. Stipendiatene er ofte engasjerte og har gode id\u00e9er om undervisning, ikke minst fordi de fleste har sin egen erfaring som student fersk i minne. De fleste stipendiatene har imidlertid ingen eller lite pedagogisk oppl\u00e6ring, men mange kommer til \u00e5 undervise et eller annet sted etter ph.d.-l\u00f8pet. Dermed kan \u00f8kt fokus p\u00e5 oppl\u00e6ring og oppf\u00f8lging av stipendiater ha stor og strukturell effekt p\u00e5 undervisningskvalitet.<\/p>\n\n\n\n

Mitt m\u00e5l er \u00e5 bidra til en helhetlig<\/em> oppl\u00e6ring og oppf\u00f8lging av stipendiater og andre ferske undervisere til undervisningsoppgaver.<\/p>\n\n\n\n

I denne teksten dr\u00f8fter jeg f\u00f8rst hvordan vi kan organisere pedagogisk oppl\u00e6ring av stipendiater og andre ferske undervisere i fagmilj\u00f8et, med utgangspunkt i vitenskapelig litteratur. Deretter dokumenterer jeg to eksempler p\u00e5 pedagogisk utviklingsarbeid der jeg har v\u00e6rt initiativtaker og p\u00e5driver: oppl\u00e6ring<\/em> gjennom gruppel\u00e6rerdagen p\u00e5 Fakultet for naturvitenskap og teknologi og oppf\u00f8lging<\/em> av fem seminarl\u00e6rere i emnet KJE-1001.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan b\u00f8r vi organisere oppl\u00e6ringen?<\/h2>\n\n\n\n

If\u00f8lge Gardner & Jones (2011)<\/a> er det viktig at oppl\u00e6ring er mer enn bare ett kurs i universitetspedagogikk. Oppl\u00e6ringen b\u00f8r foreg\u00e5 over tid og v\u00e6re knyttet til spesifikke undervisningsoppgaver. Etter deltagelse p\u00e5 et kurs er oppf\u00f8lging og veiledning viktig for \u00e5 beholde de positive effektene av oppl\u00e6ringen (Chiu, Corrigan & Hui, 2019<\/a>). Oppl\u00e6ringen b\u00f8r ta h\u00f8yde for at utenlandske stipendiater kan ha ekstra utfordringer p\u00e5 grunn av forskjeller i spr\u00e5k, kultur og utdanningssystem (Boman, 2013<\/a>).<\/p>\n\n\n\n

Vi kan l\u00e6re mye fra Nord-Amerika hvor dette temaet har hatt mer fokus b\u00e5de p\u00e5 universitetene og i vitenskapelig litteratur (Park, 2004<\/a>). Det meste av det som er skrevet ser ut til \u00e5 v\u00e6re direkte overf\u00f8rbar til den norske konteksten.<\/p>\n\n\n\n

Jeg ser for meg at en helhetlig oppl\u00e6ring for stipendiatene i mitt fagmilj\u00f8 best\u00e5r av et kurs i universitetspedagogikk, fagspesifikk oppl\u00e6ring og oppf\u00f8lging for en bestemt undervisningsoppgave og deltagelse i et sterkt l\u00e6rerfellesskap som inkluderer b\u00e5de erfarne og uerfarne undervisere. Fagmilj\u00f8ene m\u00e5 ta ansvar i hvert fall for oppl\u00e6ring i fagdidaktiske temaer og for dannelse av et sterkt l\u00e6rerfellesskap som tar imot ferske undervisere.<\/p>\n\n\n\n

Oppl\u00e6ring: gruppel\u00e6rerdagen p\u00e5 Fakultet for naturvitenskap og teknologi<\/h2>\n\n\n\n

Den f\u00f8rste gruppel\u00e6rerdagen p\u00e5 Fakultet for naturvitenskap og teknologi fant sted p\u00e5 15. januar 2020. Jeg har v\u00e6rt medinitiativtaker for prosjektet og har organisert dagen sammen med engasjerte kollegaer p\u00e5 Institutt for fysikk og teknologi (IFT), Institutt for matematikk og statistikk (IMS) og Institutt for kjemi (IK). Hovedm\u00e5lgruppe var masterstudenter og stipendiater som underviser p\u00e5 disse tre instituttene. Av 35 gruppel\u00e6rere som deltok derimot var 11 fra IK, veldig f\u00e5 fra IFT og IMS og over halvparten var bachelorstudenter som underviser p\u00e5 Institutt for informatikk (IFI).<\/p>\n\n\n\n

M\u00e5lene med gruppel\u00e6rerdagen var \u00e5 bidra til at gruppel\u00e6rerne kan planlegge, gjennomf\u00f8re og evaluere gruppeundervisning; \u00e5 vise studentaktive l\u00e6ringsaktiviteter og verkt\u00f8y som de kan bruke med \u00e9n gang i sin undervisning; \u00e5 stimulere erfaringsutveksling blant gruppel\u00e6rerne og \u00e5 bidra til at gruppel\u00e6rerne blir tryggere i sin rolle som underviser. Se Figur 1 for program for gruppel\u00e6rerdagen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Figur 1: Program for gruppel\u00e6rerdagen p\u00e5 Fakultet for naturvitenskap og teknologi, 15. januar 2020.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Planen er \u00e5 organisere en gruppel\u00e6rerdag i begynnelse av hvert semester. Dagen skal v\u00e6re nyttig for ferske undervisere men ogs\u00e5 for de som har deltatt p\u00e5 gruppel\u00e6rerdagen f\u00f8r, noe som krever litt kreativitet n\u00e5r vi lager program. Neste gang skal vi ha to parallelle sesjoner hvor alle kan velge temaer som er mest relevant for egen undervisning.<\/p>\n\n\n\n

Hver gruppel\u00e6rerdag f\u00e5r et eget tema. Tema for v\u00e5ren 2020 var Evaluering av undervisning. P\u00e5 denne m\u00e5ten \u00f8nsket vi \u00e5 vektlegg betydning av kvalitativ utvikling av undervisningskvalitet over tid. I l\u00f8pet av dagen har vi vist flere enkle og uformelle m\u00e5ter \u00e5 evaluere undervisnings\u00f8kter p\u00e5. P\u00e5 slutten av dagen hadde vi en \u00f8kt med eksempler p\u00e5 og begrunnelse for evaluering av l\u00e6ring hvor deltagerne ogs\u00e5 laget en plan for evaluering av egen undervisning. Deretter ble selve gruppel\u00e6rerdagen evaluert.<\/p>\n\n\n\n

Evalueringen har dokumentert at deltagerne f\u00f8ler seg gjennomsnittlig litt tryggere i sin rolle som underviser men samtidig at mange allerede f\u00f8lte seg forholdsvis trygg i begynnelse av dagen (Figur 2). Det har nylig blitt dokumentert at en slik positiv effekt av pedagogisk oppl\u00e6ring ikke n\u00f8dvendigvis er varende og at den \u00f8kte tryggheten kan forsvinne i m\u00f8te med reelle undervisningssituasjoner (Chiu, Corrigan & Hui, 2019<\/a>). Det er derfor at oppf\u00f8lging av ferske undervisere etter pedagogisk oppl\u00e6ring er viktig.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Figur 2: Opplevd trygghet i rollen som underviser f\u00f8r og etter gruppel\u00e6rerdagen. Tallene angir antall gruppel\u00e6rere som har valgt det svaret.<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Evalueringen har ogs\u00e5 dokumentert at de aller fleste deltagerne f\u00f8ler de har l\u00e6rt noe konkret de kan ta med i sin egen undervisning (Figur 3). Mange deltagere har skrevet eksempler p\u00e5 konkret utbytte de har f\u00e5tt og stort sett alle deler av programmet har blitt nevnt, for eksempel «konkrete og gode tips», «eksempler p\u00e5 studentaktive metoder som ikke krever mye planlegging \u00e5 gjennomf\u00f8re» og «evaluere egen undervisning og se etter om jeg faktisk klarer \u00e5 engasjere studentene». Tilbakemeldinger om opplevd utbytte er nyttige for \u00e5 sette sammen et program for neste gruppel\u00e6rerdagen som gir utbytte for alle de ulike deltagerne.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Figur 3: Opplevd utbytte av gruppel\u00e6rerdagen.<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Den viktigste kritiske tilbakemeldingen var at programmet ikke var tilpasset gruppel\u00e6rere p\u00e5 IFI. Derfor er det viktig at en representant fra informatikk-milj\u00f8et er med i organisering av p\u00e5f\u00f8lgende gruppel\u00e6rerdager.<\/p>\n\n\n\n

Oppf\u00f8lging: seminarl\u00e6rere i KJE-1001<\/h2>\n\n\n\n

Gjennom hele h\u00f8stsemesteret i 2019 har jeg organisert ukentlige m\u00f8ter p\u00e5 60 minutter med de fem seminarl\u00e6rerne i KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi. <\/p>\n\n\n\n

I de f\u00f8rste ukene av semesteret har seminarl\u00e6rerne ogs\u00e5 organisert kollegaveiledning med hverandre, p\u00e5 mitt initiativ og med fullt st\u00f8tte av seminarl\u00e6rerne selv. Seminarl\u00e6rerne har observert minst \u00e9n gang en annen seminarl\u00e6rer og har ogs\u00e5 blitt observert \u00e9n gang. M\u00e5let med kollegaveiledning er \u00e5 stimulere diskusjon og refleksjon rundt egen seminarundervisning, utveksle gode erfaringer og i dette tilfelle ikke minst \u00e5 danne et fellesskap blant seminarl\u00e6rerne.<\/p>\n\n\n\n

Mitt hovedm\u00e5l med de ukentlige m\u00f8tene var \u00e5 forsikre kontinuerlig didaktisk og pedagogisk oppf\u00f8lging av seminarl\u00e6rerne med tett kobling til deres spesifikke undervisningsoppgave (Gardner & Jones, 2011<\/a>). Til seminarl\u00e6rerne har jeg kommunisert f\u00f8lgende f\u00f8r semesterstart: «Vi kan ta opp for eksempel utfordringer i seminaroppgavene, faglige sp\u00f8rsm\u00e5l, behov for vikariering, kollegaveiledning og forslag til forbedring av oppgavesettene. Kom gjerne med forslag p\u00e5 tema vi kan snakke om. Form\u00e5let er bidra til best og mest mulig l\u00e6ring i KJE-1001 og til deres utvikling som l\u00e6rere.»<\/p>\n\n\n\n

Det viste seg at m\u00f8tene var sv\u00e6rt nyttige for systematisk arbeid med kvalitetsforbedring i kurset, men at de ble annerledes enn jeg hadde sett for meg. De ukentlige m\u00f8tene bidro minst like mye til at seminarl\u00e6rerne f\u00f8lger opp emnelederen som at emnelederen f\u00f8lger opp seminarl\u00e6rerne.<\/p>\n\n\n\n

Jeg identifiserer f\u00f8lgende utbytte for de ukentlige m\u00f8tene:<\/p>\n\n\n\n

  1. Seminarl\u00e6rerne har videreformidlet og diskutert tilbakemeldinger fra studentene til emnelederen, for eksempel tilbakemeldinger om forelesninger eller om opplevd studietrykk. I m\u00f8tene har det v\u00e6rt nyttig \u00e5 ha innspill fra alle seminarl\u00e6rere ogs\u00e5 p\u00e5 tilbakemeldinger som har kommet fra \u00e9n spesifikk gruppe.<\/li>
  2. Vi har diskutert praktiske aspekter rundt seminarundervisning p\u00e5 en effektiv m\u00e5te med alle involverte til stede. Dette gjelder for eksempel vikariering, endringer i timeplan og planlegging av ekstra undervisningstilbud utenom vanlig seminarundervisning.<\/li>
  3. Seminarl\u00e6rerne har gitt innspill til og diskutert ulike aspekter som er relevant for mitt arbeid som emneleder. Dette gjelder for eksempel Canvasemnet for kurset og eksamen men ogs\u00e5 organisering av gruppel\u00e6rerdagen p\u00e5 fakultetet.<\/li>
  4. Vi har identifisert og diskutert mange forbedringer til undervisningsmateriale, for eksempler oppgaver som er un\u00f8dvendige eller mangler og seminarsett som har for f\u00e5 eller for mange oppgaver. \u00c9n av oss har tatt ansvar for \u00e5 gjennomf\u00f8re endringene etter m\u00f8tet.<\/li>
  5. Jeg har f\u00e5tt en mulighet til \u00e5 ta opp viktige temaer med alle seminarl\u00e6rere samtidig, for eksempel betydning av et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8 fra f\u00f8rste seminartime men ogs\u00e5 arbeidskrav og eksamen.<\/li>
  6. Seminarl\u00e6rere har blitt involvert i mange ulike aspekter av kurset, ikke minst det langsiktige arbeidet med kvalitativ utvikling av kurset. Dette har f\u00f8rt til at de har f\u00f8lt mer eierskap til kurset og bidratt i stor grad til forbedring av undervisningskvalitet b\u00e5de innenfor og utenfor seminarundervisning.<\/li><\/ol>\n\n\n\n

    Kort oppsummert tror jeg m\u00f8tene har hatt godt utbytte for seminarl\u00e6rere, for meg som emneleder og indirekte ogs\u00e5 for n\u00e5v\u00e6rende og framtidige studenter.<\/p>\n\n\n\n

    Selv om jeg er meget forn\u00f8yd med utbyttet av de ukentlige m\u00f8tene, kan jeg videreutvikle tiltaket. Jeg skulle gjerne forankre oppf\u00f8lgingen i et pedagogisk kurs som alle tar f\u00f8r semesterstart, for eksempel kurs i universitetspedagogikk for stipendiater, gruppel\u00e6rerdagen eller et eget skreddersydd opplegg. P\u00e5 denne m\u00e5te h\u00e5per jeg \u00e5 l\u00f8fte niv\u00e5et p\u00e5 diskusjonene i m\u00f8tene og bidra i st\u00f8rre grad til pedagogisk utvikling av seminarl\u00e6rerne. <\/p>\n\n\n\n

    Ikke minst er det viktig \u00e5 f\u00f8lge opp laboratorie-veilederne p\u00e5 samme m\u00e5te og dette har ogs\u00e5 blitt etterspurt av stipendiatene som veileder p\u00e5 laboratorium. Til neste semester vil jeg derfor ogs\u00e5 ha \u00f8kt fokus p\u00e5 oppl\u00e6ring og oppf\u00f8lging av laboratorieveilederne gjennom regelmessige m\u00f8ter.<\/p>\n\n\n\n

    Litteraturliste<\/h4>\n\n\n\n

    Boman, Jennifer S. (2013). Graduate student teaching development: Evaluating the effectiveness of training in relation to graduate student characteristics<\/a>. Canadian Journal of Higher Education<\/em>, 43<\/em>(1), 100-114.<\/p>\n\n\n\n

    Chiu, P. H. P., Corrigan, P., & Hui, S. K. F. (2019). A study of graduate teaching assistants\u2019 self-efficacy in teaching: Fits and starts in the first triennium of teaching<\/a>. Cogent Education<\/em>, 6<\/em>(1), 1579964. <\/p>\n\n\n\n

    Gardner, Grant E. & M. Gail Jones (2011). Pedagogical Preparation of the Science Graduate Teaching Assistant: Challenges and Implications<\/a>. Science Educator<\/em>, 20<\/em>(2), 31-41.<\/p>\n\n\n\n

    Park, Chris (2004). The graduate teaching assistant (GTA): Lessons from North American experience<\/a>. Teaching in Higher Education<\/em>, 9(3), 349-361. <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

    Hvordan kan vi gi st\u00f8tte og oppl\u00e6ring til stipendiatene n\u00e5r de begynner \u00e5 undervise? Hvordan kan vi ivareta ferske undervisere p\u00e5 en god m\u00e5te – for sin egen og studentenes skyld? Vi er alt for f\u00e5 p\u00e5 universitetet som stiller disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. Oppl\u00e6ring av ferske undervisere f\u00e5r alt for lite oppmerksomhet i fagmilj\u00f8ene, selv om … Fortsett \u00e5 lese Oppl\u00e6ring<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":263,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1022"}],"collection":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/users\/263"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1022"}],"version-history":[{"count":27,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1022\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1173,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/1022\/revisions\/1173"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/maarten\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1022"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}