![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/kristinehelenkorsnes\/wp-content\/uploads\/sites\/812\/2020\/03\/Hender-Joyce-1024x1005.jpg\")
Mitt l\u00e6ringssyn bygger selvf\u00f8lgelig p\u00e5 b\u00e5de sosiokulturelle og kognitive teorier om l\u00e6ring. Jeg er opptatt av <\/strong>studentaktiv undervisning <\/strong>fordi dette er i overenstemmelse med sosiokulturell teori om at l\u00e6ring skjer i sosiale prosesser gjennom interaksjon og samarbeid med andre.[3]\u00a0<\/a>Det interessante og vanskelige er ikke om <\/em>undervisningen min skal v\u00e6re studentaktiv, men \u00e5 finne ut hvordan <\/em>jeg kan tilrettelegge for aktivitet, hvilken <\/em>aktivitet som best fremmer l\u00e6ring, og hvordan <\/em>jeg kan jobbe for \u00e5 skape variasjon i aktivitetene. Sosiokulturelle l\u00e6ringssyn bygger videre p\u00e5 kognitivismen som forst\u00e5r l\u00e6ring som progresjon fra enkle til stadig mer komplekse mentale modeller,\u00a0hvor m\u00e5lstyring er sentralt, og tidligere kunnskap m\u00e5 knyttes sammen med eksisterende.[4]\u00a0<\/a>Dette inneb\u00e6rer at jeg m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne et slags utgangspunkt, en plattform av best\u00e5ende kunnskap hos studentene, som jeg kan gripe fatt i og fors\u00f8ke \u00e5 knytte til det nye i min undervisning. Det er ogs\u00e5 viktig at studentene ser relevansen av oppgavene. \u00c5 gripe fatt i motviasjonen de har for \u00e5 utdanne seg til jurister, og gi studentene arbeidsrelevante oppgaver, er noe som bidrar til dette og som dessuten kan virke motiverende. L\u00e6ring skjer av <\/em>studentene og kan ikke overf\u00f8res til <\/em>dem. I s\u00e5 m\u00e5te bygger mitt pedagogiske st\u00e5sted p\u00e5 et l\u00e6ringsperspektiv. Det er imidlertid viktig \u00e5 tilrettelegge for at studentene kan l\u00e6re. I dette arbeidet er jeg s\u00e6rlig opptatt av relasjonen mellom ledelse og l\u00e6ring. \u00c5 tilrettelegge for god l\u00e6ring krever god undervisnings- og l\u00e6ringsledelse. Derfor er ogs\u00e5 l\u00e6rerperspektivet, hvordan man tenker rundt sin undervisning, organiserer og gjennomf\u00f8rer den, viktig. Et sentralt premiss i undervisningsarbeidet mitt er planlegging ut fra s\u00e5kalt \u00abconstructive alignment\u00bb, ut fra at l\u00e6ringsm\u00e5l, vurdering og l\u00e6ringsaktivitetene skal v\u00e6re samstemte.[5]<\/a> Dette er en arbeidsmetode som har mye til felles med forskning, og som st\u00e5r sentralt innenfor \u00abScholarship of Teaching\u00bb.[6]<\/a><\/p>\n\n\n\n Selv om jeg kan kjenne igjen disse elementene i mitt grunnsyn ogs\u00e5 i undervisnings- og utviklingsarbeid jeg gjennomf\u00f8rte tidlig i min karriere, er det klart at min metakognitive kompetanse som underviser har utviklet seg over tid. Denne utviklingen har likevel ikke fulgt noen direkte progressiv eller line\u00e6r prosess fra usikker til selvsikker, fra ett kunnskapsniv\u00e5 til det neste, men er mer som en relasjonell prosess som er i stadig endring.<\/p>\n\n\n\n Profesjonell utvikling krever personlig og genuin involvering i andres l\u00e6ringsprosesser, samtidig som man hele tiden m\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndtere dilemmaer som slikt engasjement f\u00f8rer med seg. Mens jeg tidligere tenkte mer p\u00e5 min enkelte undervisningstime, har jeg over tid blitt bedre i stand til \u00e5 l\u00f8fte blikket og vurdere, b\u00e5de undervisning jeg selv har og undervisning jeg har lederansvar for, i en st\u00f8rre sammenheng med nasjonale rammeverk,[7]<\/a> fakultetets strategier,[8]<\/a> handlingsplaner, fagbeskrivelser og l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser.[9]<\/a> I dette ligger ogs\u00e5 \u00e5 tenke undervisningen inn i den sammenheng den for\u00f8vrig inng\u00e5r i, b\u00e5de p\u00e5 det enkelte studie\u00e5ret, og p\u00e5 studiet som s\u00e5dan. Samtidig har jeg blitt mer bevisst verdien av \u00e5 dele erfaringer, ikke bare i form av l\u00e6rersamarbeid i forbindelse med de enkelte fagene, men ogs\u00e5 p\u00e5 tvers av studie\u00e5r og med andre fagmilj\u00f8 ved b\u00e5de eget og andre universitet.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 utfordre og utforske egen undervisningspraksis i samarbeid med andre inneb\u00e6rer \u00e5 slippe den totale kontrollen over undervisningsrommet, og om \u00e5 eksponere seg selv ved \u00e5 la kollegaer og studenter b\u00e5de diskutere og kritisere undervisningen. Dette inneb\u00e6rer \u00e5 vise og f\u00f8le s\u00e5rbarhet. P\u00e5 den andre siden bidrar det til at jeg f\u00e5r st\u00f8rre forst\u00e5else for min egen undervisningspraksis og mer meningsfulle relasjoner til kollegaer og studenter. \u00c5 arbeide slik inneb\u00e6rer dessuten at b\u00e5de studenter og kollegaer kan oppleve at deres kunnskap og meninger blir tatt p\u00e5 alvor, noe som er viktig for et tillitsbasert l\u00e6ringsmilj\u00f8, og som har stor betydning for kunnskapsutviklingen. N\u00e5r det gjelder fagfellevurdering av undervisning, gjennomf\u00f8rte jeg dette som del av kurset i pedagogisk basiskompetanse. Under fyrt\u00e5rnprosjektet Kompetanse og l\u00e6ringsutbytte<\/em> ble jeg som ledd i prosjektet observert av en pedagog utfra et system med forberedelsesm\u00f8te med observasjonsbestilling, observasjon, etterfulgt av refleksjons- og veiledningssamtale.[10]<\/a> Jeg har ikke mer omfattende erfaring med formalisert kollegaveiledning, men tar ofte initiativ til at vi som kollegaer skal gi hverandre tilbakemeldinger p\u00e5 undervisning vi har sammen, f.eks. p\u00e5 skrive- og eksamenskurs, og diskutere styrker og svakheter. Som jeg skal komme tilbake til, er jeg ogs\u00e5 en p\u00e5driver for \u00e5 utvikle mer systematiske rutiner for kollegaveiledning p\u00e5 fakultetet. Kollegaveiledning er likevel noe jeg har en ambisjon om \u00e5 bli flinkere til bruke selv. N\u00e5r det gjelder studentevaluering, har fakultetet et kvalitetssikringssystem som inneb\u00e6rer at all undervisning evalueres fortl\u00f8pende. Jeg legger alltid stor vekt p\u00e5 studentevalueringene i arbeidet med egen undervisningsutvikling. Over tid har jeg dessuten blitt mer bevisst hvordan jeg kan be studentene om tilbakemeldinger jeg er s\u00e6rlig opptatt av \u00e5 f\u00e5, fremfor \u00e5 vente \u00e5pent p\u00e5 hvilke tilbakemeldinger som kommer i de standardiserte evalueringsskjemaene. Dette bidrar til at tilbakemeldingene blir mer effektive.<\/p>\n\n\n\n For en n\u00e6rmere oversikt over min undervisningserfaring, viser jeg til min pedagogiske CV.<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n Det er min oppfatning at gode forutsetninger for \u00e5 tilrettelegge for studentenes l\u00e6ring, er at vi betrakter studenter som ressurser, ikke bare konsumenter av undervisning – og at vi liker studenter! Som underviser mener jeg man b\u00f8r v\u00e6re en relasjonsbygger og -leder, og berede grunnen for detektivarbeidet med \u00e5 finne frem til hva studentene l\u00e6rer av<\/strong>. Dette er ikke alltid like lett \u00e5 finne frem til, men det er lett \u00e5 like studenter!<\/p>\n\n\n\n [1]<\/a> Veien fram kan du lese mere om i min pedagogiske mappe http:\/\/digitalmappe.uit.no\/4klover23\/dokumentasjon\/<\/a> ogs\u00e5 i profileringsdokumentet jeg utarbeidet ifb med opprykkss\u00f8knaden min til f\u00f8rstelektor, under fanen Dokumentasjon.<\/em><\/p>\n\n\n\n [2]<\/a> Se https:\/\/intranett.uit.no\/Content\/617619\/cache=20192202133318\/jurfak_strategi_2018_2022_web.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n [3]<\/a> Olga, Dysthe, Dialog, samspel og l\u00e6ring, 2001.<\/p>\n\n\n\n [4]<\/a> Olga, Dysthe, Dialog, samspel og l\u00e6ring, 2001. <\/p>\n\n\n\n [5]<\/a> Se bl.a. Biggs, John og Tang, Cathrine, Teaching for Quality Learning at University, Buckingham: Open University Press\/McGraw Hill, 2011.<\/p>\n\n\n\n [6]<\/a> Boyer, E. L. (1996). From scholarship reconsidered to scholarship assessed. Quest, 48(2), 129-139; Allen, M., og Field, P. (2005). Scholarly teaching and scholarship of teaching: Noting the difference. International Journal of Nursing Education Scholarship, 2(1).<\/p>\n\n\n\n [7]<\/a> S\u00e5 som Meld. St. Nr. 16 (2016-2017) Kultur for kvalitet i h\u00f8yere utdanning.<\/p>\n\n\n\n [8]<\/a> https:\/\/intranett.uit.no\/Content\/617619\/cache=20192202133318\/jurfak_strategi_2018_2022_web.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n [9]<\/a> https:\/\/uit.no\/om\/enhet\/artikkel?p_document_id=81908&p_dimension_id=88177<\/a><\/p>\n\n\n\n [10]<\/a> N\u00e6rmere informasjon om dette finnes i sluttrapporten for prosjektet s. 12-16, som er tilgjengelig p\u00e5 prosjektets nettsted: https:\/\/result.uit.no\/jurfakfyrtarn\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I dette punktet vil jeg underbygge hvordan jeg har utviklet mitt arbeid kvalitativt over tid. Jeg har 20 \u00e5rs erfaring fra undervisning og utvikling av undervisningskvalitet, som ansatt ved Det juridiske fakultet.[1] I en vesentlig del av disse \u00e5rene har fakultetet v\u00e6rt i en oppbyggingsfase, samtidig som studenttallet har v\u00e6rt jevnt stigende til i dag … Fortsett \u00e5 lese Kvalitativ utvikling over tid<\/span> ![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/kristinehelenkorsnes\/wp-content\/uploads\/sites\/812\/2020\/02\/Samarbeid-1-1024x768.jpg\")
<\/figure><\/div>\n\n\n\n
\n\n\n\n