{"id":63,"date":"2017-03-29T23:55:32","date_gmt":"2017-03-29T22:55:32","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/?page_id=63"},"modified":"2018-02-26T08:46:45","modified_gmt":"2018-02-26T07:46:45","slug":"min-undervisningsfilosofi","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/min-undervisningsfilosofi\/","title":{"rendered":"Undervisningsfilosofi"},"content":{"rendered":"

Forskningsbasert undervisning<\/strong><\/p>\n

Undervisninga mi er\u00a0forskningsbasert. Gjennom undervisninga\u00a0gj\u00f8r jeg studentene kjent med forskerfellesskapets arbeidsm\u00e5te og hva som\u00a0kjennetegner forskningsbasert kunnskap. F\u00f8lgelig er\u00a0undervisnings-\u00a0og forskningsfilosofien min\u00a0 sammenvevd.\u00a0Mitt\u00a0ontologiske og epistemologiske utgangspunkt\u00a0 er inspirert av\u00a0poststrukturalistisk og pragmatisk realistisk teori (Foucault 1991 [1970], Latour 2005).\u00a0Tiln\u00e6rminga er relasjonell.\u00a0Handlende akt\u00f8rer og skapende subjekter betraktes som deltakere i relasjonelle nettverk der de p\u00e5virkes av en rekke dannende, disiplinerende og strukturerende prosesser.\u00a0Mange\u00a0 \u00e5rs studier av\u00a0sosialiseringsprosessene i fiske,\u00a0har\u00a0l\u00e6rt meg \u00a0at\u00a0 disse prosessene synes \u00e5 likne p\u00e5\u00a0de sosialiserings- og l\u00e6ringsprosessene\u00a0ved universitetet som jeg i dag deltar i.\u00a0Det er forskjell p\u00e5\u00a0\u00e5 rigge et garn og\u00a0 \u00e5\u00a0gjennomf\u00f8re en unders\u00f8kelse, men det er ogs\u00e5 fellestrekk.\u00a0De er systematiske, de bygger p\u00e5 erfaring og kunnskap, de er rettet mot ulike m\u00e5l og handlingene struktureres av institusjonelle normer, verdier, reguleringer og oppfattelser. I begge tilfeller handler det om \u00e5 l\u00e6re \u00e5 handtere sine omgivelser.\u00a0 Dette relasjonelle dannelsesperspektivet sammenfaller\u00a0Biggs og Tangs \u00a0(2011)\u00a0sosiokulturelle og konstruktivistiske\u00a0perspektiv p\u00e5 utdanning og l\u00e6ring.<\/p>\n

Dannelsesperspektiv<\/strong><\/p>\n

En erfaren fisker som instruerer en nybegynner,\u00a0formidler praktiske teknikker. Nybegynneren l\u00e6rer\u00a0\u00e5 velge riktig teknikk ut fra situasjoner.\u00a0Universitetsl\u00e6rere gj\u00f8r det samme. De\u00a0 formidler teoretiske tiln\u00e6rminger og metodiske praksiser. Forskjellen\u00a0er\u00a0at mens fiskeren m\u00e5 velge i en konkret situasjon for \u00e5 oppn\u00e5 noen \u00f8nskede resultater, s\u00e5 kan forskeren ha som oppgave \u00e5 eksperimentere for \u00e5 f\u00e5 resultater. I begge tilfeller handler det om sosial og kognitiv dannelse av mennesker. Fiskeren m\u00e5 kunne sitt yrke, det m\u00e5 ogs\u00e5 forskeren, noe som forutsetter det Biggs og Tang (2011:51) kaller deep learning<\/em>, eller djup l\u00e6ring<\/em> p\u00e5 norsk.<\/p>\n

Jeg er p\u00e5virket av Berger og Luckmans\u00a0klassiker, \u00abThe Social Construction of the Reality\u00bb(Berger and Luckman 1991 [1967]) som\u00a0handler om hvordan vi gjennom prim\u00e6r- og sekund\u00e6rsosialisering i m\u00f8tet med sigifikante andre (dvs. l\u00e6reren) tilegner oss kunnskap og dannes som mennesker. Sosialisering handler om djup l\u00e6ring, det er ikke nok \u00e5 kjenne til noen enkle begreper eller praksiser.\u00a0Djup l\u00e6ring gjennomsyrer det en gj\u00f8r. En l\u00e6rer ferdigheter, teori,\u00a0normer og verdier, hvordan strukturen fungerer, ens plass i den og hvordan det kommuniseres.\u00a0\u00a0En blir alts\u00e5 sosialisert inn i\u00a0det Ellinor Ostrom (1990) \u00a0betegner som et institusjonalisert fellesskap.<\/p>\n

Dette utgangspunktet har jeg utviklet videre med inspirasjon fra Foucaults perspektiver p\u00e5 disiplinering og makt (Foucault 1979, Dean 2010, Foucault 1978) og akt\u00f8r-nettverksteori (Latour 2005).\u00a0I min forskning p\u00e5 endringer i fiskerin\u00e6ringa studerer jeg hvordan kunnskap utvikles og endres i relasjonelle nettverk best\u00e5ende av mennesker, natur, vitenskap og teknologi (Johnsen 2014). Individer utf\u00f8rer praktiske handlinger\u00a0ut fra kunnskap de deler med andre, handlingene p\u00e5virkes av institusjonaliserte disiplinerings- og styringsmekanismer, men de henger ogs\u00e5 sammen med individuelle ferdigheter tilegnet gjennom praksis og trening. Min forskning viser hvordan fiskeriforvaltning utvikles og ut\u00f8ves gjennom at naturlige, materielle og symbolske elementer koples sammen i prosesser som likner p\u00e5 dem som gir mening i spr\u00e5k og samtaler. Denne tiln\u00e6rminga er sammenfallende og deler ogs\u00e5 teoretisk grunnlag\u00a0med\u00a0det som kalles et sosiokulturelt og konstruktivistisk syn p\u00e5 l\u00e6ring (Biggs og Tang 2011, Littleton og Howe 2010).<\/p>\n

Konsekvenser for undervisning<\/strong><\/p>\n

Men hvordan bruker jeg denne innsikten\u00a0i undervisninga?\u00a0 I likhet med mange andre som har vokst opp i norske fiskev\u00e6r har jeg sj\u00f8l f\u00e5tt praktisk innf\u00f8ring i fiskerpraksis fra eldre erfarne folk, og i dag ser jeg likheten\u00a0mellom fiskev\u00e6rets sosialisering og det vi driver med i h\u00f8yere utdanning.\u00a0Mens jeg som ungdom blei sosialisert inn i\u00a0en fiskeriallmenning, kan universitetet if\u00f8lge\u00a0dosent Torgny Rox\u00e5 fra Lunds Universitet betegnes som en kunnskapsallmenning <\/em>(Rox\u00e5 2018).\u00a0For\u00a0meg som i\u00a0mange \u00e5r har arbeidet med fiskeriallmenningen og Ostroms teorier, passer dette godt inn i\u00a0hvordan vi tenker og arbeider for \u00e5 utvikle framtidas\u00a0Fiskeri- og havbruksvitenskapsprogram (FHV).\u00a0Og i denne allmenningen\u00a0er vi l\u00e6rere de signifikante andre for studentene.<\/p>\n

Universitetet driver institusjonalisert sekund\u00e6rsosialisering med elementer av prim\u00e6rsosialisering.\u00a0Dette skjer\u00a0i klasserommet\u00a0der flere individer\u00a0m\u00f8ter l\u00e6reren. Tradisjonelt har unversitetsundervisninga\u00a0 v\u00e6rt basert p\u00e5 professorens monolog (Matusov 2009), mens studenter i dag\u00a0 kommer fra\u00a0et skolesystem der dialog er vesentlig (Littleton og Howe 2010).\u00a0I mine emner inng\u00e5r skriving av individuelle oppgaver, der enkeltstudenter og jeg m\u00f8tes ansikt til ansikt for veiledning, alts\u00e5 i en situasjon som ligger n\u00e6rmere prim\u00e6rsosialiseringa og der dialog er sentral (Littleton og Howe 2010, Wenwen og\u00a0Wareesiri 2016).\u00a0 Dialog er en prosess som l\u00e6reren og institusjonen m\u00e5 tilrettelegge for. M\u00e5let er\u00a0\u00e5 f\u00e5 dialog inn i alle l\u00e6ringssituasjoner. Gjennom dialog\u00a0arbeider vi l\u00e6rere sammen<\/em> med studentene om \u00e5 produsere kunnskap om fiskeriforvaltning, men de er avhengige av\u00a0v\u00e5re\u00a0erfaringer og kunnskap. Dialogen er slik sett ikke jamnbyrdig.<\/p>\n

I samhandlinga med\u00a0l\u00e6rerne, litteraturen,\u00a0gjesteforeleserne,\u00a0medstudentene, kunnskapen fra andre fag og bilder og \u00a0film\u00a0fra praktiske situasjoner,\u00a0legger vi til rette for at\u00a0studentene kan utvikle kunnskap om fiskeriforvaltning. Her l\u00e6rer de ikke bare av oss l\u00e6rere, men\u00a0ogs\u00e5 av medstudentene.\u00a0De utvikler denne kunnskapen ved Norges fiskerih\u00f8gskole (NFH)\u00a0som institusjon.\u00a0De tilegner seg\u00a0ferdigheter til \u00e5 utforske,\u00a0til \u00e5 ut\u00f8ve\u00a0forvaltning og de skal v\u00e6re i stand til \u00e5 reflektere over det de gj\u00f8r og hvordan forvaltningsinstrumentene virker. Fordi\u00a0vi i begrenset grad kan ta studentene\u00a0 fysisk ut av klasserommet, pr\u00f8ver jeg i min undervisning \u00e5 bringe verdens mangfoldighet inn i\u00a0klassen gjennom film, bilder og gjesteforelesere fra verden utafor.\u00a0I klasserommet og i veiledning dreier det seg om \u00e5\u00a0gj\u00f8re dem kjent med et nettverk av tekster, faktiske p\u00e5g\u00e5ende diskurser i media, personer med ulike\u00a0oppfatninger og med v\u00e5re forskningspraksiser i form av teori og metoder. Dette skal de bruke til \u00e5\u00a0skrive oppgaver der deres kunnskap og forskningsferdigheter blir vurdert.<\/p>\n

Modellen som vi arbeider utifra\u00a0 er inspirert av Kolbs l\u00e6ringsirkel (Fry et. al 2009:15) der en beveger seg\u00a0mellom\u00a0konkrete erfaringer (ofte i form av\u00a0empiriske eksempler fra v\u00e5r forskning, film og studentenes erfaringer), via analyse og refleksjon til\u00a0abstrakt tenking,\u00a0teoridannelse og utpr\u00f8ving. Forelesinger, seminarer, gruppeoppgaver, spill og presentasjoner er hovedaktvitetene.\u00a0I samfunnsfagene bruker vi ogs\u00e5 ekskursjoner for \u00e5 utvide erfaringsgrunnlaget. FHV har ogs\u00e5 etablert et obligatorisk praksisemne som vil st\u00f8tte opp under utpr\u00f8vings- og erfaringsfasen i utdanninga.<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

Utviklinga skjer ikke\u00a0line\u00e6rt fra praksis til abstraksjon.\u00a0Noen studenter kommer\u00a0med mye\u00a0praksis og beveger seg mot\u00a0abstraksjon, mens\u00a0andre kommer med mye teoretisk ballast, men lite praksis. Fasene og aktivitetene vil ogs\u00e5 overlappe. Fiskere l\u00e6rer \u00e5 bli gode fiskere under kyndig veiledning av andre fiskere. Forskning og forskningsbasert kunnskap l\u00e6res gjennom \u00e5 forske under kyndig veiledning.\u00a0 V\u00e5re undervisningsaktiviter skal oppleves som\u00a0kyndig veiledning\u00a0i dannelsesprosessen.\u00a0V\u00e5re studier\u00a0er teoretiske, men\u00a0i arbeidet med \u00e5 utforme framtidas FHV-program\u00a0erkjenner vi at teori\u00a0og praksis m\u00e5 kobles for \u00e5 bli forst\u00e5elig.<\/p>\n

Framtidas studieprogrammer ved NFH<\/strong><\/p>\n

I kj\u00f8lvannet av Berger og Luckman kan en snakke om terti\u00e6r- eller h\u00f8yere ordens sosialisering, der de signifikante andre ikke er mennesker, men institusjoner og systemer (Johnsen 2004). Universitetet er\u00a0b\u00e5de prim\u00e6r-, sekund\u00e6r-, og h\u00f8yere ordens sosialisering. Vi er n\u00e5 i gang med \u00e5 detaljplanlegge det\u00a0 nye Fiskeri- og havbruksvitenskapstudiet (FHV)\u00a0ved NFH (Se: Utviklingsprosjekter<\/a>). I denne kollektive oppgava mobiliseres institusjonen.\u00a0I den nye studiemodellen\u00a0skal vi samarbeide tettere om undervisning. Vi sikter mot\u00a0 \u00e5 styrke NFH som kunnskapsallmenning.\u00a0 Studentene\u00a0 skal ikke m\u00f8te bare l\u00e6rere som de signifikante andre, men\u00a0l\u00e6ringa skal st\u00f8ttes av institusjonen og dens systemer.\u00a0Det handler alts\u00e5 ikke bare om hva vi gj\u00f8r individuelt, men om hvordan alt er organisert, hvilke ressurser vi har og samhandlingsbetingelsene i organisasjonen (Biggs og Tang 2011).\u00a0Som jeg\u00a0beskriver i en av tekstene under Utviklingsprosjekter<\/em> er\u00a0den\u00a0 relasjonelle dannelsesmodellen og djup l\u00e6ring<\/em>\u00a0grunnleggende i det\u00a0nye programmet. Det legges vekt\u00a0p\u00e5 det vi kan kalle studentaktiv forskning og tverrfaglig probleml\u00f8sning.\u00a0 Vi utvikler\u00a0et program med mer kollektivt ansvar og med en bedre insitusjonell forankring av undervisningsaktiviteter.\u00a0Min egen utdanningsfilosofi er\u00a0derfor p\u00e5 linje med det vi p\u00e5 NFH \u00f8nsker skal v\u00e6re viktig i\u00a0fiskeri- og havbruksvitenskapstudiet.<\/p>\n

Referanser <\/strong><\/p>\n

Berger, Peter, and Thomas Luckman. 1991 [1967]. The Social Construction of Reality. A Treatise in the Sociology of Knowledge<\/em>. 2 ed. London: Penguin Books.<\/p>\n

Biggs, John og Cathrine Tang. 2011. Teaching for Quality Learning at University. What the Student Does. 4. utg.\u00a0<\/em>Maidenhead: Open University Press\/McGraw-Hill.<\/p>\n

Dean, Mitchell. 2010. Governmentality : power and rule in modern society<\/em>. 2nd ed. London: Sage.<\/p>\n

Foucault, Michel. 1978. «Lecture 1 February.» In Security, Territory, Population Lectures at the College the France 1977-1978<\/em>, edited by Michel Sennellart, Francois Ewald and Allessandro Fontana, 87-114. Basingstoke Palgrave Macmillian.<\/p>\n

Foucault, Michel. 1979. Discipline and punish : the birth of the prison<\/em>. New York: Vintage.<\/p>\n

Foucault, Michel. 1991 [1970]. «Orders of discourse.» In Post-Structuralist and Post-Modernist Sociology<\/em>, edited by Scott Lash, 134-157. Hants: Edward Elgar Publishing Limited.<\/p>\n

Fry, H., S. Ketteridge and S. Marshall. 2009. A Handbook for Teaching and Learning in Higher Education: Enhancing Academic Practice. Routlegde. (3. Utg.).<\/p>\n

Johnsen, Jahn Petter. 2014. «Is fisheries governance possible?» Fish and Fisheries<\/em> 15 (3):428-444. doi: 10.1111\/faf.12024.<\/p>\n

Johnsen, Jahn Petter. 2004. Fiskeren som forsvant?: avfolking, overbefolking og endringsprosesser i norsk fiskerin\u00e6ring i et akt\u00f8r-nettverk-perspektiv<\/i>. Trondheim: Tapir akademisk forlag.<\/p>\n

Latour, Bruno. 2005. Reassembling the social an introduction to actor-network-theory<\/em>, Clarendon lectures in management studies<\/em>. Oxford New York: Oxford University Press.<\/p>\n

Littleton, Karen og Christine Howe. 2010. Educational Dialogues. Understanding and Promoting Productive Interaction. London and New York: Routledge.<\/p>\n

Matusov, Eugene. 2009. Journey in Dialogic Pedagogy. New York: Nova.<\/p>\n

Ostrom, Ellinor. 1990. Governing the Commons. The Evolution of Institutions for Collective Action. Cambridge.<\/p>\n

Rox\u00e5, Torgny. 2018.\u00a0 Hvordan jobbe vitenskapelig med egen undervisning? Introduksjon til SoTL og hvordan denne kan gjenspeile seg i egen praksis. Foredrag p\u00e5 BFEs workshop om kollegaveiledning. Sommar\u00f8y 12. og 13. februar.<\/p>\n

Wenwen Tian and Wareesiri Singhasiri. 2016. Learning opportunities in PhD supervisory talks: A social constructionist perspective. Issues in Educational Research<\/em>, 26(4),\u00a0653-671<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Forskningsbasert undervisning Undervisninga mi er\u00a0forskningsbasert. Gjennom undervisninga\u00a0gj\u00f8r jeg studentene kjent med forskerfellesskapets arbeidsm\u00e5te og hva som\u00a0kjennetegner forskningsbasert kunnskap. F\u00f8lgelig er\u00a0undervisnings-\u00a0og forskningsfilosofien min\u00a0 sammenvevd.\u00a0Mitt\u00a0ontologiske og epistemologiske utgangspunkt\u00a0 er inspirert av\u00a0poststrukturalistisk og pragmatisk realistisk teori (Foucault 1991 [1970], Latour 2005).\u00a0Tiln\u00e6rminga er relasjonell.\u00a0Handlende akt\u00f8rer og skapende subjekter betraktes som deltakere i relasjonelle nettverk der de p\u00e5virkes av en … Fortsett \u00e5 lese Undervisningsfilosofi<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":228,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":1,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/63"}],"collection":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/users\/228"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=63"}],"version-history":[{"count":52,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/63\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":560,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/63\/revisions\/560"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=63"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}