{"id":197,"date":"2017-04-02T01:50:55","date_gmt":"2017-04-02T00:50:55","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/?page_id=197"},"modified":"2018-02-25T18:09:26","modified_gmt":"2018-02-25T17:09:26","slug":"evaluering-i-det-nye-fiskerikandidatstudiet","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/evaluering-i-det-nye-fiskerikandidatstudiet\/","title":{"rendered":"Vurdering og evaluering i tverrfaglige studieprogram"},"content":{"rendered":"

Vi sikter\u00a0mot \u00e5 etablere det Rox\u00e5 kaller en kunnskapsallmenning p\u00e5 Norges fiskerih\u00f8gskole (NFH). Viktige sp\u00f8rsm\u00e5l som vi m\u00e5 svare p\u00e5 i arbeidet er:\u00a0 Hvordan kan et knippe av breie kunnskaper, ferdigheter og kompetanser evalueres? Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi kan evaluere dette p\u00e5 m\u00e5ter som ogs\u00e5 gir tilbakemelding til oss om kvalitet, innretning og relevans\u00a0av undervisninga. Disse viktige sp\u00f8rsm\u00e5lene ang\u00e5r sj\u00f8lve innholdet i kunnskapsallmenningen. I arbeidet med \u00e5 revidere FHV-programmet\u00a0 starta vi med \u00e5 lage en l\u00e6ringsutbyttebeskrivelse (LUB) for programmet som legger opp til utstrakt samarbeid og deling. LUBen blei f\u00f8rende for forslag til programorganisering rundt tematiske semestre.\u00a0 I mars 2018 starter vi arbeidet med \u00e5\u00a0 detaljplanlegge semsterene.\u00a0Jeg koordinerer\u00a0dette arbeidet som en del av prosjektet\u00a0Teamfish<\/em>.<\/p>\n

I denne teksten vil jeg p\u00e5 bakgrunn av\u00a0min egen\u00a0og mine kollegers\u00a0undervisningserfaring reflektere over\u00a0vurdering (eksamensformer)\u00a0og evaluering (tilbakemelding p\u00e5 undervisning)\u00a0i det nye programmet. Jeg vil ogs\u00e5 presentere noe fra fagfellevurderinga av undervisning som vi arbeider med n\u00e5<\/p>\n

L\u00e6ringsutbytte og vurdering<\/strong><\/p>\n

Det er \u00e5 utfordrende \u00e5 lage gode og presise l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser for tverrfaglige emner og \u00e5 m\u00e5le dette utbyttet . Akademiske standarder har noe \u00abtaust\u00bb over seg som er vanskelig\u00a0\u00e5 beskrive og m\u00e5le (Bloxham 2013).\u00a0\u00a0Den tause kunnskapen er et relasjonelt produkt, den er ikke noe som direkte overf\u00f8res, den vokser ut av sosialiseringa, dannelsen og institusjonen p\u00e5 samme m\u00e5te som evnen til \u00e5 bruke et spr\u00e5k utvikles gjennom \u00e5 bruke spr\u00e5ket.\u00a0Vurderinger i akademia har derfor karakter av \u00e5 v\u00e6re helhetlige med \u00abpersonlige standarder\u00bb (Op.cit.). Vurderingskompetanse er induktiv, den g\u00e5r via praksis og utvikles over tid.\u00a0Dette blir utfordrende n\u00e5r den omfatter flere fag. I en tverrfaglig vurderingssammenheng er det derfor hensiktsmessig \u00e5 tenke p\u00e5 om\u00a0vurdering og tilbakemelding kan skje i en dialogisk prosess, der studentene melder tilbake p\u00e5 undervisninga og der vurdering og evaluering\u00a0er en integrert del av l\u00e6ringsaktivitetene.<\/p>\n

Studentvurdering<\/strong><\/p>\n

Vurderingsformen skal hjelpe oss med \u00e5 kontrollere hva studentene kan. Vurderingene m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5litelige og\u00a0gyldige, men ogs\u00e5 transparente og etterpr\u00f8vbare (Skagen og Ytreberg 2004, Price et al. 2013). Det skal v\u00e6re mulig for studentene \u00e5 f\u00e5 ny vurdering og vi m\u00e5 kunne begrunne vurderinga. Kvalitetsrammeverket[1]<\/u><\/a> fastsl\u00e5r at vurderinga skal v\u00e6re basert p\u00e5 om l\u00e6ringsutbyttet er oppn\u00e5dd, alts\u00e5 skal vurderinga\u00a0v\u00e6re kriteriebasert (Gynnild 2013). Studentene skal ikke m\u00e5les i forhold til hverandre, men i forhold til kriterier.\u00a0Det er \u00e5penbart at v\u00e5re breie l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser ikke lett lar seg operasjonalisere i et enkelt knippe kriterier egna for ei summativ vurdering<\/em> (Gynnild 2003). Uansett hvor gode kriterier vi lager, kommer vi likevel ikke utenom det Bloxham (2013) kaller et taust skj\u00f8nn i v\u00e5re vurderinger, men hvis vi arbeider som et kollektiv\u00a0s\u00e5 kan vi i det minste unng\u00e5 at skj\u00f8nnet\u00a0blir\u00a0for personlig<\/em> og privat<\/em>. I arbeidet med \u00e5 planlegge det nye semesteret\u00a0tester vi mer bruk av formative<\/em> evalueringsformer. Som en del av det pedagogiske utviklingsarbeidet ved NFH\u00a0 f\u00f8lger jeg Petter Holms\u00a0undervisningsopplegg p\u00e5 emnet SVF-2501 Marin resursforvaltning og kystsoneplanelgging. Innholdet i dette emnet vil bli integrert i det nye fiskerisemesteret. Petter Holm har designa vurderingsopplegget i forhold til LUB-ene og l\u00e6ringsaktvitetene etter Biggs og Tangs (2011) constructive alignment<\/em>. Vurderingsformen er formativ (hjemmoppgave som st\u00f8ttes av seminaraktiviteter) og kriteriebasert (GynniId 2013) der vurderingskriteriene er gjort kjent for studentene.\u00a0I tillegg vil det v\u00e6re en muntlig eksamen p\u00e5 slutten. Vurderinga st\u00f8tter opp under l\u00e6ringsaktivitetene. Institusjonelle f\u00f8ringer gj\u00f8r at den endelige evalueringa med ekstern sensor skjer f\u00f8rst p\u00e5 slutten av semesteret s\u00e5 vi har ikke pr i dag noen resultater.\u00a0Hypotesen er at karakterene vil kunne antyde om koplinga mellom vurdering og undervisning i form av hjemmeoppgaver og seminarer har\u00a0p\u00e5virka l\u00e6ringsutbyttet.\u00a0I tillegg vil vi kunne st\u00f8tte oss p\u00e5 studentenes evaluering underveis og p\u00e5 sluttevalueringa av emnet. \u00a0Vi kan\u00a0ikke\u00a0konkludere bare\u00a0p\u00e5 grunnlag av ett \u00e5r, s\u00e5 arbeidet m\u00e5 fortsette.\u00a0 V\u00e5r nye og mer kollektive modell for undervisning som FHV representerer, gir en mulighet\u00a0 \u00e5 utvikle\u00a0en god institusjonell praksis for vurdering.<\/p>\n

Undervisninga i\u00a0SVF-2501 er\u00a0innrettet mot forst\u00e5else. Studentene skal kunne gj\u00f8re rede for hvorfor vi forvalter marine ressurser, hvordan vi gj\u00f8r det og kunne dr\u00f8fte konsekvenser av forvaltninga for samfunnet. De skal ogs\u00e5 kunne\u00a0dr\u00f8fte\u00a0faglig styrker, svakheter, muligheter og problemer knytta til forskjellige forvaltningsinngrep. De m\u00e5\u00a0 kunne teoretiske\u00a0 begreper og vite hva de inneholder,\u00a0og de skal kunne anvende dem i beskrivelser og analyser av fiskeriforvaltning.\u00a0 Ved slutten av semesteret skal de v\u00e6re i stand til \u00e5 dr\u00f8fte forvaltningsproblemer p\u00e5 en faglig kompetent m\u00e5te, med riktig bruk av begreper og med en forst\u00e5else av konsekvenser som f\u00f8lger av ulike forvaltningstiltak. Det finnes ikke entydige svar, men studentene skal v\u00e6re i stand til \u00e5 dr\u00f8fte og begrunne de valg de gj\u00f8r.\u00a0 De skal kunne disponere og lage faglige tekster om fiskeriforvaltning og v\u00e6re i stand til \u00e5 beskrive hvordan komponentene virker sammen. I forhold til slike komplekse utbyttem\u00e5l vil det \u00e5 utvikle evne til egenvurdering og fagfellevurdering v\u00e6re viktig (Sadler 2013).<\/p>\n

Som en forberedelse til dette\u00a0har Petter laget et\u00a0vurderingssystem som\u00a0bryter fagets\u00a0kompleksitet ned i mindre bolker, men med klar tilknytning til helheten. Min oppgave er \u00e5 vurdere dette og gi r\u00e5d om svakheter og muligheter. Opplegget\u00a0fordrer en dialogisk prosess der l\u00e6rere og studenter utvikler en felles forst\u00e5else av kriterier, standarder og skj\u00f8nn (Price et al. 2013, Biggs og Tang 2011, Matusov 2009).\u00a0Samtidig tenker vi tilbakemelding p\u00e5 undervisninga\u00a0som en del av vurderingsprosessen (Bloxham 2013), i stedet for den summative sluttevalueringa.<\/p>\n

Emneevaluering som en dialogisk prosess<\/strong><\/p>\n

I SVF-2501 tester vi derfor\u00a0om studentenes evaluering av undervisninga ogs\u00e5 kan v\u00e6re formativ.\u00a0En mer formativ emneevaluering\u00a0kan bidra til at b\u00e5de studenter og l\u00e6rere utvikler en forst\u00e5else av at vurderingsprosesser er helhetlige og hermeneutiske, de vil alltid v\u00e6re noe mer enn summen av et knippe kriterier (Bloxham 2013, Price et al. 2013).\u00a0Dette er delvis inspirert av et fors\u00f8k jeg gjorde i h\u00f8st med \u00e5 gj\u00f8re emneevaluering til ett av fire arbeidskrav i f\u00f8rste\u00e5rsemnet SVF-3554 p\u00e5 MA i International Fisheries Management (IFM).\u00a0Arbeidskravet blei levert anonymt via klassens tillitsvalgte i god tid f\u00f8r eksamen, men etter de tre andre arbeidskravene.\u00a0Til tross for at det var en slags summativ sluttevaluering,\u00a0s\u00e5 hadde den mer fokus p\u00e5 prosess og l\u00e6ringsaktviteter enn p\u00e5 resultat.\u00a0 Den ga mye mer informasjon enn den vanlige sluttevalueringa og f\u00f8rte til\u00a0endringer i neste \u00e5rs opplegg.\u00a0 Tilbakemeldingene var overveiende positive og i tr\u00e5d med evalueringa f\u00f8rst\u00e5rsstudentene ga programmet (Evaluering IFM kull 2017<\/a>).\u00a0 I Petter Holms opplegg\u00a0m\u00f8ter jeg studentene\u00a0flere ganger til samtaler om emnet.\u00a0\u00a0Innholdet i diskusjonene tar jeg til Petter som da kan justere kursen ved behov. Forel\u00f8pig er prosjektet utforskende og vi dr\u00f8fter og diskuterer kriterier.\u00a0Planen er at arbeidet skal ende opp\u00a0i en tekst om hvordan fagfellevurdering av emner kan foreg\u00e5. De forel\u00f8pige tilbakemeldingene fra studentene er gode.\u00a0Dette prosjektet famner videre enn bare kollegaveiledning, det handler om undervisningsoppleggets kvalitet, mer enn om hvordan den individuelle l\u00e6reren opptrer. Vi mener at fagfellevurdering av emner og formativ emenevaluering er\u00a0institusjonelle grep som kan bidra til \u00e5 avprivatisere emner og skape et fagfellesskap. Se vedlegg 4\u00a0 mitt foredrag om\u00a0Deltagende fagfellevurdering p\u00e5 BFEs workshop om kollegaveiledning.<\/a><\/p>\n

Egenvurdering, kollektiv vurdering og \u00a0evaluering i en formativ dialog<\/strong><\/p>\n

Hvordan vi skal gj\u00f8re dette videre, \u00a0er noe vi i fellesskap m\u00e5 diskutere i kollegiet og med studentene. Jeg har noen tanker om dette\u00a0basert p\u00e5 egne erfaringer som\u00a0jeg ut fra diskusjoner med kolleger vet at de deler.\u00a0\u00a0En erfaring er at l\u00e6ringsutbyttet knyttet til en forskningsoppgave<\/em> er god. Et tematisk semester b\u00f8r derfor inneholde en st\u00f8rre oppgave som veiledes. Slike oppgaver har vi lang tradisjon for p\u00e5 NFH. P\u00e5 tross av bredden i studiet som har gjort at fiskerikandidatene har l\u00e6rt \u00ablitt-om-alt for-mye\u00bb, s\u00e5 har semesteroppgavene\u00a0 v\u00e6rt et virkemiddel for djup l\u00e6ring som f\u00e5 studenter, gamle som nye, ville v\u00e6rt foruten. N\u00e5r tidligere NFH-studenter m\u00f8tes\u00a0s\u00e5 kommer praten fort inn p\u00e5 arbeidet med semesteroppgaver, som alle husker og opplevde som l\u00e6rerikt og sosialiserende. Og sia forskning er en kollektiv aktivitiet s\u00e5 b\u00f8r denne oppgaven v\u00e6re en gruppeoppgave.<\/p>\n

I tillegg til gruppeoppgaven har vi gode erfaringer med individuelle skriftlige arbeider der studentene dr\u00f8fter spesifikke tema eller vurderer artikler.\u00a0 B\u00e5de mine kolleger og jeg\u00a0har artikkelvurdering som et arbeidskrav i emner. Videre har jeg personlig\u00a0god erfaringene\u00a0 med bruk av mappeevaluering p\u00e5 masterseminarer og\u00a0andre emner jeg har v\u00e6rt ansvarlig for.\u00a0 Diskusjonene p\u00e5 masterseminarene var studentdrevne og det er lett \u00e5\u00a0utvikle dette videre til at de ogs\u00e5 gir hverandre direkte tilbakemelding p\u00e5 de skriftlige arbeidene. I tillegg f\u00e5r de tilbakemelding fra fagl\u00e6rer og de f\u00e5r mulighet til \u00e5 justere\u00a0tekstene f\u00f8r de evalueres av fagl\u00e6rere og sensor ved slutten av semesteret. Petter bruker ei slik tiln\u00e6rming p\u00e5 SVF-2501 n\u00e5.\u00a0 Han definerer oppgaver med klare retningslinjer (men ikke svar) for hvordan oppgavene vil bli evaluert.<\/p>\n

Det siste elementet vil v\u00e6re skriving av et individuelt\u00a0essay der ei problemstilling dr\u00f8ftes.\u00a0 Essayet presenteres i et sluttseminar der de f\u00e5r en karakter p\u00e5 essayet og p\u00e5 framf\u00f8ring.<\/p>\n

Vurdering og evaluering b\u00f8r v\u00e6re\u00a0 toveis\u00a0 og integrert i undervisninga slik at studentene ogs\u00e5 f\u00e5r gi sine vurderinger av det som foreg\u00e5r. Gjennom en formativ evaluering vil vi ikke bare fange opp det vi kan bygge inn i kriterier, men ogs\u00e5 fange opp den akademiske kunnskapens tause sider.\u00a0Integrert formativ vurdering og evaluering er en omfattende prosess . Den nye organiseringa av FHV\u00a0gj\u00f8r det mulig \u00e5 lage et godt institusjonelt rammeverk rundt vurdering av studenter og undervisning.<\/p>\n

Referanser <\/strong><\/p>\n

Biggs, John og Cathrine Tang. 2011. Teaching for Quality Learning at University. What the Student Does. 4. utg. Maidenhead: Open University Press\/McGraw-Hill.<\/p>\n

Bloxham, Sue. 2013. Building \u201cstandards\u201d frameworks. The role of guidance and feedback in supporting the achievement of learners, i Merry, S., M. Price, D. Carless og M. Taras. (Red.) Reconceptualising Feedback in Higher Education. Developing Dialogue with Students. S. 64-74. London og New York: Routledge<\/p>\n

Gynnild, Vidar. 2003. N\u00e5r eksamen endrer karakter. Evaluering for l\u00e6ring i h\u00f8yere utdanning. Oslo: J.W. Cappelens forlag.<\/p>\n

Gynnild, Vidar. 2013. \u2018\u2018Kriteriebasert vurdering\u2019\u2019 Hva inneb\u00e6rer det i praksis? Uniped<\/em> (36), 1-2013, side 26-41.<\/p>\n

Matusov, Eugene. 2009. Journey in Dialogic Pedagogy. New York: Nova.<\/p>\n

Price, Margaret, Karen Handley, Berry O\u2019Donovan, Chris Rust og Jill Millar. 2013. Assessment feedback. An Agenda for Change, i Merry, S., M. Price, D. Carless og M. Taras. (Red.) Reconceptualising Feedback in Higher Education. Developing Dialogue with Students. S. 41-53. London og New York: Routledge<\/p>\n

Sadler, D. Royce. 2013. Opening up feedback. Teaching learners to see, i Merry, S., M. price, D. Carless og M. Taras. (Red.) Reconceptualising Feedback in Higher Education. Developing Dialogue with Students. S. 54-63. London og New York: Routledge<\/p>\n

Skagen, K\u00e5re og \u00d8yvin Ytreberg. 2004. Hva vet vi om eksamen? En kritisk gjennomgang, i Brekke, Mary (red.). Norsk l\u00e6rerutdanningsdidaktikk i endring. Kristiansand: H\u00f8yskoleforlaget.<\/p>\n

[1]<\/u><\/a> http:\/\/www.nokut.no\/Documents\/NOKUT\/Artikkelbibliotek\/Norsk_utdanning\/NKR\/250414_Nasjonalt_kvalifikasjonsrammeverk_for_livslang_l%c3%a6ring_NKR.pdf<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Vi sikter\u00a0mot \u00e5 etablere det Rox\u00e5 kaller en kunnskapsallmenning p\u00e5 Norges fiskerih\u00f8gskole (NFH). Viktige sp\u00f8rsm\u00e5l som vi m\u00e5 svare p\u00e5 i arbeidet er:\u00a0 Hvordan kan et knippe av breie kunnskaper, ferdigheter og kompetanser evalueres? Det andre sp\u00f8rsm\u00e5let er om vi kan evaluere dette p\u00e5 m\u00e5ter som ogs\u00e5 gir tilbakemelding til oss om kvalitet, innretning og … Fortsett \u00e5 lese Vurdering og evaluering i tverrfaglige studieprogram<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":228,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/197"}],"collection":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/users\/228"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=197"}],"version-history":[{"count":42,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/197\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":544,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/197\/revisions\/544"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=197"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}