{"id":184,"date":"2017-04-02T00:26:55","date_gmt":"2017-04-01T23:26:55","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/?page_id=184"},"modified":"2018-02-25T19:13:01","modified_gmt":"2018-02-25T18:13:01","slug":"utvikling-av-fiskeri-og-havbruksstudiet","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/utvikling-av-fiskeri-og-havbruksstudiet\/","title":{"rendered":"Djup l\u00e6ring i et tverrfaglig studieprogram"},"content":{"rendered":"

Min stilling er knytta til undervisning p\u00e5 International Fisheries Management-programmet og Fiskeri- og havbruksvitenskapsstudiet\u00a0(FHV)\u00a0eller fiskerikandidatstudiet som det ogs\u00e5\u00a0kalles. I dette innlegget skal jeg presentere ideene bak revideringa av FHV og beskrive hvordan det relasjonelle dannelsesperspektivet og tiln\u00e6rminga til djup l\u00e6ring\u00a0 (se Undervisningsfilosofi)<\/a> er relevant i forhold til mine framtidige undervisningsoppgaver i dette programmet. Jeg skal ogs\u00e5\u00a0reflektere over\u00a0tverrfaglighet i forhold til djup l\u00e6ring. Jeg gir f\u00f8rst en kort presentasjon av programmet slik det har utvikla seg og de ideene det bygger p\u00e5, f\u00f8r jeg s\u00e5 presenterer det vi n\u00e5 er i ferd med \u00e5 utvikle. Det teoretiske fundamentet for dette innlegget bygger i sin helhet p\u00e5 undervisningsfilosofien.<\/p>\n

Utviklinga i FHV-studiet fram til 2003<\/strong><\/p>\n

Historia til FHV-studiet\/ Fiskerikandidatstudiet\u00a0g\u00e5r tilbake til 1972. Da etablerte UiT et tverrfaglig fiskeristudium\u00a0etter modell av landbrukskandidatstudiet p\u00e5 \u00c5s.\u00a0Studiet var et (4,5) 5-\u00e5rig\u00a0integrert program som blei\u00a0avslutta med et ett til ett og et halv \u00e5rs hovedfagsarbeid. Praksis fra fiskerin\u00e6ringa var obligatorisk. Studiet omfatta ressursbiologi, \u00f8konomi, juss, fiskerikjemi og samfunnsfag. En konsekvens av bredden i studiet var\u00a0at mye av stoffet blei behandla overflatisk. Samtidig gjorde\u00a0kravet om obligatorisk prakis at studentene hadde noe konkret \u00e5 relatere\u00a0teorien til.\u00a0Jeg er sj\u00f8l utdanna fiskerikandidat og\u00a0erfarte da jeg fikk jobb i fiskeriforvaltninga at mens mange fag\u00a0hadde blitt overflatisk innl\u00e6rt, s\u00e5 hadde jeg likevel god kunnskap om hvordan fiskerisystemet\u00a0hang sammen.\u00a0Kanskje var\u00a0l\u00e6ringa\u00a0\u00a0djupere enn vi antok?\u00a0 P\u00e5 1990-tallet blei prakiskravet fjerna og\u00a0\u00a0etter hvert mangla\u00a0studentene den praktiske basiskunnskapen som tidligere studenter hadde hatt.\u00a0Studiet\u00a0beholdt\u00a0den opprinnelige tverrfaglige strukturen\u00a0helt fram til kvalitetsreformen da det blei reorganisert som et tre-\u00e5rig Bachelor (BA)-program\u00a0og et to-\u00e5rig\u00a0Master (MA)-program.\u00a0Slik var programmet da jeg blei ansatt i 2006. BA- og MA-programmet fikk\u00a0kritikk\u00a0 fra studenter og l\u00e6reret for \u00e5 v\u00e6re\u00a0for fragmentert og for\u00a0d\u00e5rlig koordinert.\u00a0Begge gruppene\u00a0mente ogs\u00e5 at det ga for lite dybde.\u00a0Jeg satt sj\u00f8l i programstyret i denne perioden og mener at kritikken var riktig.<\/p>\n

Ny modell fra 2011<\/strong><\/p>\n

I 2010-11 reviderte vi\u00a0programmet. Jeg var med i revideringsgruppa som bestod av l\u00e6rere, studenter og eksterne representanter.\u00a0Vi fikk som mandat\u00a0\u00e5 spisse studiet mer mot disiplinene og redusere noe av bredden, ut fra\u00a0et \u00f8nske om \u00e5 f\u00e5 mer dybde og sammenheng inn i studiet. Dette skulle gi djupere kunnskap og djupere l\u00e6ring.\u00a0\u00a0Denne ambisjonen er uttrykt i l\u00e6ringsutbyttebeskrivelsene for programmet. Vi organiserte studiet slik at studentene etter tre semestre m\u00e5tte velge ei profilering p\u00e5 BA som ledet dem videre mot en mer spesialisert\u00a0MA.\u00a0Prosessen var til dels styrt av hva som var mulig \u00e5 kombinere av emner i UiTs emnekatalog. Organiseringa var godt forankra i de tre instituttene ved BFE-fakultetet som samarbeidet om undervisninga, men den var disiplin\u00e6rt inspirert. Vi oppretta fire profileringsretninger, Sj\u00f8mat, Havbruk, Ressursforvaltning og Organisasjon og ledelse, med tilsvarende MA-retninger.\u00a0Problemene med\u00a0fragmentert struktur\u00a0og overflatisk l\u00e6ring\u00a0blei\u00a0derfor i noen grad retta opp ved denne revideringa,\u00a0gjennom \u00e5\u00a0gj\u00f8re studiet mer disiplin\u00e6rt.\u00a0Revideringa var avslutta f\u00f8r kvalifikasjonsrammeverket for utdanning var fullt implementert, men etter 2011 reviderte vi program- og\u00a0emnebeskrivelsene i henhold til rammeverket. Emne- og programevalueringer tyder p\u00e5 at den disiplin\u00e6re spissinga\u00a0heva kvaliteten og bidro\u00a0til djupere l\u00e6ring og spesialisering.\u00a0P\u00e5 den andre sia braut vi opp programmet, splitta\u00a0studentkullene\u00a0og reduserte tverrfagligheten. Vi fikk mer disiplin\u00e6r dybde, men antakelig p\u00e5 bekostning av systemforst\u00e5else og kollektiv l\u00e6ring.<\/p>\n

Tverrfaglig dannelse\u00a0f\u00e5r sin renessanse<\/strong><\/p>\n

Vi reviderte\u00a0BA-FHV\u00a0p\u00e5 nytt i\u00a02015-16.\u00a0Jeg var ogs\u00e5 denne gangen med i\u00a0revisjonsgruppa, som var ledet av en sivilingeni\u00f8r og dominert av tidligere fiskerikandidater. Allerede p\u00e5 f\u00f8rste m\u00f8te blei gruppa enig om \u00e5 starte med \u00e5 definere l\u00e6ringsutbyttet for\u00a0studentene etter endt BA, f\u00f8r vi begynte \u00e5 diskutere praktisk organisering.\u00a0Vi var\u00a0enige om at BA\u00a0 fortsatt skal kvalifisere for\u00a0mer spesialiserte masteroppgaver slik 2011-revisjonen la opp til, men\u00a0at spesialiseringa ikke skal skje f\u00f8r i aller siste semester av programmet. De f\u00f8rste fem semestrene skal gi samme basis til alle.\u00a0I de to f\u00f8rste semstrene undervises n\u00f8dvendige basisfag og metode, med eksempler henta\u00a0fra\u00a0fiskeri- og havbruk. Dermed blir studentene kjent med de ulike fagenes tiln\u00e6rming til fiskeri-og havbruk og\u00a0 hvordan de kan anvendes, samt at de ogs\u00e5 l\u00e6rer om faktiske forhold i fiskeri og havbruksn\u00e6ringa.\u00a0De tre neste\u00a0 semestrene organiseres tematisk, med tema\u00a0fiskeri, havbruk og verdikjede (se FHV-BA-beskrivelse)<\/a>. De\u00a0ulike emnene\u00a0vil bli kombinert innafor disse tre semestrene og m\u00e5let er at de\u00a0skal undervises\u00a0integrert. Det\u00a0siste semestert avsettes til fordypning mot master, BA-oppgave\u00a0og utveksling.\u00a0Her vil vi legge opp til mer spesialiserte emner. Det nye forslaget blei vedtatt av BFE-fakultetets styre. I \u00e5r har vi begynt \u00e5 detaljplanlegge programmet, og jeg har f\u00e5tt ansvar for \u00e5 koordinere dette arbeidet.<\/p>\n

I\u00a0revisjonsarbeidet\u00a0ser vi faglig\u00a0dannelse og\u00a0l\u00e6ringsutbytte i sammenheng.\u00a0Den nye programstrukturen representerer ei institusjonell endring i forhold til undervisning.\u00a0 Undervisning blir\u00a0ei kollektiv oppgave\u00a0retta mot\u00a0\u00e5 utvikle tverrfaglig forst\u00e5else.\u00a0Med det<\/em> erkjenner vi at at l\u00e6ring og undervisning henger sammen med organisatoriske og institusjonelle rammer (Biggs og Tang 2011).\u00a0B\u00e5de\u00a0\u00a0djup l\u00e6ring og SoTL forutsetter at rammeverket er l\u00e6ringsorientert (Russel, Bygate\u00a0og Barefoot 2013). Derfor endrer vi ikke bare\u00a0innhold\u00a0og l\u00e6ringsteknologi, men organiserer studiet slik at organisasjonens ressurser kan mobiliseres til \u00e5\u00a0st\u00f8tte opp under en djupere l\u00e6ringsprosess.\u00a0En \u00e5rsak til at vi kan gj\u00f8re dette, er at NFH n\u00e5 har bedre kontroll p\u00e5 undervisningsressursene.\u00a0Denne institusjonelle endringa gj\u00f8r det mulig \u00e5 tenke nytt i forhold til organisering av studieprogrammet slik at vi kan skape en kunnskapsallmenning der vi samarbeider om utvikling, undervisning,\u00a0vurdering og evaluering.<\/p>\n

Hele staben\u00a0er\u00a0involvert i arbeidet med \u00e5 utvikle nye l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser for semestrene i det nye FHV-BA-programmet.\u00a0Vi knytter ikke LUB til emner, men til semestrene.\u00a0Mens den n\u00e5v\u00e6rende modellen\u00a0har disiplin\u00e6r kunnskap som m\u00e5l, s\u00e5 har den nye modellen tverrfaglig samarbeid om l\u00f8sninger som en b\u00e6rende ide.\u00a0Det legges opp til samarbeid mellom l\u00e6rere i ulike fag og de f\u00f8rste LUB-ene vi har laga retter seg mot problembasert l\u00e6ring og learing while doing<\/em>\u00a0\u00a0gjennom prosjektarbeid (Folkvord 2006 ).\u00a0Vi er enige om \u00e5 benytte undervisning st\u00f8ttet av spill, video og digitale ressurser.\u00a0Dette i seg sj\u00f8l gir ikke djup l\u00e6ring, men gj\u00f8r det mulig \u00e5 tenke nytt b\u00e5de i forhold til hva og hvordan vi underviser. Samtidig holder vi fast p\u00e5 at det ogs\u00e5 er n\u00f8dvendig med dialog i klasserom.<\/p>\n

Nytenkinga handler b\u00e5de om hva studenter og l\u00e6rere gj\u00f8r sammen og om de institusjonelle rammene for samhandling og dialog i undervisning. Vi avprivatiserer <\/em> undervisninga og s\u00f8ker \u00e5 skape\u00a0et\u00a0tverrfaglig l\u00e6ringsmilj\u00f8 basert p\u00e5\u00a0fagfeller som samarbeider.\u00a0Det \u00e5 samarbeide om \u00e5 organisere undervisning og \u00e5 undervise sammen,\u00a0vil gi\u00a0studentene og oss\u00a0muligheter for bedre \u00e5 l\u00e6re av hverandre.\u00a0Dette innb\u00e6rer ogs\u00e5 at ikke alt skal tilrettelegges for\u00a0bare en djup l\u00e6ringsprosess, i den forstand at\u00a0vi vil ogs\u00e5 undervise stoff som kan tilegnes overflatisk. Men alt skal bidra til \u00e5 gj\u00f8re de djupere sammenhengene lettere \u00e5 forst\u00e5.\u00a0Et eksempel er at v\u00e5re studenter\u00a0ikke trenger \u00e5 kunne all matematikken bak fiskebestandsmodeller for \u00e5 kunne forst\u00e5 hvordan de brukes i forvaltning. Men de m\u00e5 kunne noe om\u00a0forutsetningene og prosessene.<\/p>\n

Det nye FHV –\u00a0 «\u00e5 l\u00e6re i lag» <\/strong><\/p>\n

V\u00e5re studenter\u00a0skal ikke f\u00f8rst \u00e5 fremst\u00a0 l\u00e6re \u00e5 isolere problemer fra\u00a0virkeligheten for \u00e5 l\u00f8se dem under kontrollerte betingelser. Det overlater vi til de displin\u00e6re studiene.\u00a0Vi skal utdanne kandidater som kan gj\u00f8re andre ting. I et studium som er s\u00e5 bredt som v\u00e5rt, kan ikke djup l\u00e6ring n\u00f8dvendigvis identifiseres ut fra disiplin\u00e6r kunnskap. Noe av det v\u00e5re kandidater behersker m\u00e5 n\u00f8dvendigvis v\u00e6re p\u00e5 overflata, men de m\u00e5 kjenne til hvilken sammenheng kunnskapen er relevant i. Poenget er\u00a0at\u00a0kunnskapen skal fungere<\/em> (Biggs og Tang 2011).\u00a0Vi underviser i kunnskap for handling<\/em>, som skal settes i handling (Molander 1996). I en tverrfaglig sammenheng m\u00e5 vi derfor en v\u00e6re villig til \u00e5 diskutere hva djup l\u00e6ring er og hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanser djup l\u00e6ring\u00a0inneb\u00e6rer at studentene skal ha.\u00a0\u00a0Det \u00e5 forst\u00e5 systemer\u00a0og kunne organisere dem i forhold til\u00a0reelle\u00a0problemer i ei n\u00e6ring, er ogs\u00e5 noe som m\u00e5 tilegnes gjennom en djup l\u00e6ringsprosess, sj\u00f8l om kunnskap, ferdigheter og kompetanse er overflatisk p\u00e5 noen omr\u00e5der.\u00a0\u00a0Systemkunnskap krever forst\u00e5else av kontekst, oversikt over ressurser, kjennskap til \u00e5rsak og virkninger, evne til refleksjon, abstraksjon \u00a0og kommunikasjon. Den l\u00e6res ikke gjennom\u00a0\u00e5 pugge et sett av regler,\u00a0 den l\u00e6res gjennom \u00e5 leve og handle i feltet. \u00a0Vi vil\u00a0rigge\u00a0v\u00e5re studenter til \u00e5 kunne\u00a0m\u00f8te og l\u00f8se problemer ute i<\/em> virkeligheten.\u00a0\u00a0Det er der overfisket, fordelingskonfliktene, kvalitetsforringelsen og\u00a0milj\u00f8\u00f8deleggelsene skjer.\u00a0V\u00e5re kandidater skal ha forst\u00e5else av hvordan menneskeskapte systemer fungerer og p\u00e5virker naturskapte systemer, uten n\u00f8dvendigvis \u00e5 kunne alt om komponentene.\u00a0De skal forst\u00e5 og kunne reflektere over problemene og s\u00f8ke etter l\u00f8sninger. De skal\u00a0ikke\u00a0bare applisere innl\u00e6rte regler for problemsl\u00f8sing. Problemer defineres og l\u00f8ses i relasjoner mellom mennesker, organisasjoner og teknologi. Problemene og utfordringene har sitt utspring i menneskers bruk og forhold til naturen. V\u00e5re kandidater skal v\u00e6re \u00e5pne, kreative og kritiske og\u00a0se muligheter p\u00e5 tvers av faggrenser.\u00a0\u00a0De skal kunne jobbe sammen med spesialister n\u00e5r det trengs.\u00a0Slik l\u00e6ring og dannelse skjer i det\u00a0relasjonelle nettverket, som best\u00e5r av studenter, l\u00e6rere og institusjonen NFH.<\/p>\n

Kollegaveiledning og fagfellevurdering<\/strong><\/p>\n

Vi vet ikke helt hva vi gir oss ut p\u00e5, som l\u00e6rere beveger vi oss fra den konvensjonelle undervisningas kjente og trygge format til en mer uforutsigbar situasjon. Vi m\u00e5 l\u00e6re oss nye ting, vi m\u00e5 gj\u00f8re ting annerledes og vi m\u00e5 gj\u00f8re det i lag med studentene. Dette fordrer at vi\u00a0blir bevisste p\u00e5 hva vi gj\u00f8r og at vi dokumenterer v\u00e5re erfaringer. Dette er ikke bare en individuell oppgave, men noe som ogs\u00e5 institusjonen m\u00e5 lage\u00a0 gode rutiner for. \u00a0For oss l\u00e6rere handler det om \u00e5 utvikle v\u00e5rt\u00a0«scholarship» som kollektiv, ikke bare som individer.\u00a0Dette handler om\u00a0kollektiv refleksjon og om \u00e5 lage forum for\u00a0\u00e5 diskutere undervisning og \u00e5 etablere praksiser for fagfellevurdering og veiledning i flere former. Det dreier seg ogs\u00e5 om\u00a0\u00e5 lage rutiner som gj\u00f8r at dokumentsjonsarbeidet\u00a0blir enkelt og etterpr\u00f8vbart.\u00a0Et av fors\u00f8kene som vi gjennomf\u00f8rer er prosjektet «Teamfisk» som jeg n\u00e5 leder, der vi\u00a0 dokumenterer prosessene\u00a0vi gjennomf\u00f8rer i\u00a0revideringa. Et element i dette prosjektet er «Fagfellevurdering av emneplanlegging og undervisning» som professor Petter Holm og jeg gjennomf\u00f8rer i lag.\u00a0 Vi g\u00e5r et hakk lenger enn vanlig kollegaveiledning, og fagfellevurderer alle sider ved undervisningsorganiseringa. Det fungerer slik at fagfellen gir tilbakemelding p\u00e5 alle steg i prosessen fra pensum, organisering av opplegget, temaer, oppgaver og vurderingsformer. I tillegg har vi bygd en kvalitativ studentevaluering inn i emnet ved at fagfellen\u00a0har en evalueringssamtale med studentene\u00a0etter hver tematisk bolk i emnet og tar\u00a0tilbakemeldingene med til\u00a0emneansvarlig som kan justere opplegget ut fra tilbakemeldingene. Dermed\u00a0f\u00e5r de trening i \u00e5 evaluere underveis og i tillegg kommer evalueringen dem studentene til gode (Russel, Bygate\u00a0og Barefoot 2013). Jeg skriver mer om dette i teksten som handler om vurdering og evaluering.<\/p>\n

Referanser<\/strong><\/p>\n

Biggs, John og Cathrine Tang. 2011. Teaching for Quality Learning at University. What the Student Does. 4. utg.\u00a0<\/em>Maidenhead: Open University Press\/McGraw-Hill.<\/p>\n

Folkvord, Ingvild. 2006. Patentl\u00f8sninger og fingerspitzgefuhl. Om \u00e5 veilde til PhD-graden. <\/em> Trondheim: Tapir akademisk forlag.<\/p>\n

Molander, Bengt. 1996. Kunskap i handling. <\/i>G\u00f8teborg: Daidalos<\/p>\n

Russel, Mark, Dominic Bygate og Helen Barefoot. 2013. Making learning-oriented assessment the experience of all our students. Supporting insitutional change, i Merry. S., M. Price, D. Carless og M. Tara. (red). Reconceptualising Feedback in Higher Education. Devloping Dialogue with Students. London og New York: Routledge.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Min stilling er knytta til undervisning p\u00e5 International Fisheries Management-programmet og Fiskeri- og havbruksvitenskapsstudiet\u00a0(FHV)\u00a0eller fiskerikandidatstudiet som det ogs\u00e5\u00a0kalles. I dette innlegget skal jeg presentere ideene bak revideringa av FHV og beskrive hvordan det relasjonelle dannelsesperspektivet og tiln\u00e6rminga til djup l\u00e6ring\u00a0 (se Undervisningsfilosofi) er relevant i forhold til mine framtidige undervisningsoppgaver i dette programmet. Jeg skal … Fortsett \u00e5 lese Djup l\u00e6ring i et tverrfaglig studieprogram<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":228,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/184"}],"collection":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/users\/228"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=184"}],"version-history":[{"count":50,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/184\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":559,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/184\/revisions\/559"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/johnsen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=184"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}