\noppsto som et resultat av et samarbeid mellom Boal og Paulo Freire p\u00e5 1960-tallet\u00a0om alfabetiseringsprogrammet i Peru. Her opplevde de behovet for et ikke-verbalt spr\u00e5k som gjorde kommunikasjon mellom mennesker med ulike morsm\u00e5l mulig. Den visuelle uttrykksformen fokuserer p\u00e5 kroppen som kommunikasjonsredskap. Hensikten med bildeteater er \u00e5 vise en essens av en abstraksjon, et begrep eller et tema, og vil kunne v\u00e6re et alternativ til et verbalt uttrykk eller en verbal diskusjon. Bildeteater best\u00e5r av tabl\u00e5er, stillbilder, laget av og med de som deltar i spillet. Ut fra et tema, en situasjon eller et problem, formes et bilde som illustrerer gruppas forst\u00e5else og tolkning av det gitte tema. Bildene blir s\u00e5 bearbeidet og fordypet p\u00e5 ulike vis. Ett eksempel er i artikkelen fra 2007 om bildeteater <\/a>\u00a0i samfunnsfagundervisningen, skrevet i samarbeid med T. Leming.<\/p>\n
Bildeteater kan fungere selvstendig i opplegg der temaene dreier seg om holdningssp\u00f8rsm\u00e5l og verdivalg, men brukes gjerne ogs\u00e5 i forbindelse med forumspill, som kanskje er den teaterformen Boal er mest kjent for.<\/p>\n
Forumteater Rollespill<\/p>\n I rollespill pr\u00f8ver vi ut ulike handlingsstrategier til en problemstilling av etisk, psykologisk eller samfunnsmessig art. Spillet m\u00e5 bygge p\u00e5 en virkelighet som deltakerne p\u00e5 et eller annet plan kjenner igjen og kan identifisere seg med. Man utfordres til \u00e5 se en sak fra flere sider og kunne argumentere ogs\u00e5 for standpunkter man selv ikke har. Kommunikasjon mellom deltakerne er det viktigste og spillet foreg\u00e5r som regel som en samtale, mer enn et spill med handlinger i. Rollespill foreg\u00e5r uten publikum og er alltid en improvisasjon, men innenfor en kjent ramme. Alle arbeider samtidig med spillet, enten som aktiv spiller eller som observat\u00f8r. Det god trening i \u00e5 lese underteksten i en dialog \u2013 for eksempel det som kommer fram i kroppsspr\u00e5ket. Rollespill kan v\u00e6re mer eller mindre forberedt. Jeg har mest erfaring med \u00e5 bruke et scenario (handlingsskjelett) som utgangspunkt for spillet. Dette utarbeides for \u00e5 fortelle om bakgrunnen for spillsituasjonen, og gir bare opplysninger som er betydning for saken. En konflikt eller et dilemma er en n\u00f8dvendig ingrediens for \u00e5 skape dramatisk spenning og engasjement i spillet. Hver enkelt deltaker i spillet har et rollekort. Rollekortene formes som en instruks til hver enkelt deltaker\/akt\u00f8r og skrives i 2.person. Rollekortet kan v\u00e6re mer eller mindre detaljert; antydning av en hovedholdning eller til og med forslag til argumenter. Rollekortene kan gjerne inneholde opplysninger som akt\u00f8rene ikke skal r\u00f8pe i spillet, men som forklarer hvorfor man har den holdningen man har (undertekst). Konflikten eller motsetningen som ligger til grunn for spillet \u201dligger i kortene\u201d – i bokstavelig forstand. Improvisasjon En lekepedagogisk arbeidsm\u00e5te<\/p>\n I studieemnet «Musikk og drama i barnehagen» \u00a0bygger vi\u00a0hele studieemnet\u00a0opp rundt arbeidsmetoden \u00abEn lekepedagogisk arbeidsm\u00e5te\u00bb (Lindqvist 1997<\/a>).\u00a0Ei barnebok med et relevant tema blir brukt som utgangspunkt for innhold og arbeidsm\u00e5ter i studiet. Opplegget starter med lesning\/fortelling av en historie, og utvikler seg videre med (fysiske) m\u00f8ter mellom barna\u00a0og rollefigurer fra teksten, samt improviserte\u00a0interaktive spillsituasjoner med utgangspunkt i tekstens tematikk.\u00a0Studentene lager opplegg for barnehager i tr\u00e5d med dette opplegget, som de pr\u00f8ver ut punktpraksis i hver studiesamling. Studieemnet avsluttes med en musikkteaterforestilling<\/a> basert p\u00e5 samme tema\/barnebok. I samarbeid med fagl\u00e6reren i musikk har jeg utviklet dette studieemnet \u00e5 bli sv\u00e6rt praksisrelevant, noe jeg mener er spesielt viktig i et profesjonsstudium.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg velger \u00e5 presentere et lite utvalg av l\u00e6ringsaktiviteter som er karakteristisk for min undervisning i drama og teater. Noen konkrete eksempler beskrives og diskuteres i mine artikler om undervisning. I drama- og teaterfaget er det sv\u00e6rt varierte l\u00e6ringsaktiviteter. Jeg bruker forelesningsformen i mindre grad enn andre aktiviteter, men n\u00e5r jeg gj\u00f8r det, fors\u00f8ker jeg … Fortsett \u00e5 lese L\u00e6ringsaktiviteter<\/span>
\nI forumteater spiller publikum selv sine id\u00e8er ut p\u00e5 scenen. F\u00f8rst spiller skuespillerne et konvensjonelt teaterstykke (kalt antimodell), men med en uforl\u00f8st slutt. I neste gjennomspilling f\u00e5r publikum avbryte og g\u00e5 inn p\u00e5 scenen og overta hovedrollen for \u00e5 f\u00e5 fram andre l\u00f8sninger enn de opprinnelige. Slik transformeres tilskueren til protagonist, og Boal bruker benevnelsen «spect-actor» om tilskuerens rolle. En norsk oversettelse vil kunne bli «tilskuer-akt\u00f8r» eller «tilskuer-spiller». Det finnes ikke \u00e8n riktig l\u00f8sning her, og det er viktig at flere l\u00f8sninger pr\u00f8ves ut. Denne teaterformen sikter mot \u00e5 gj\u00f8re folk klar over sitt eget, personlige ansvar. Den trener til virkelig handling og produserer en stimulans for folks \u00f8nske om \u00e5 forandre verden. I artikkelen Hvem er du<\/a> – og hvem kan du bli? (2010),\u00a0presenterer jeg et konkret eksempel p\u00e5 forumteater og diskuterer jeg\u00a0teaterformens \u00a0potensiale i danningssammenheng.<\/p>\n
\nDe enkelte spillerne f\u00e5r bare kjennskap til sitt eget rollekort, men motsetningene avsl\u00f8res etter hvert i spillet. Rollespill er en samlebetegnelse for mange ulike spilltyper. I denne artikkelen<\/a> fra 2015 skriver jeg sammen med\u00a0A.B. Larsen og T. Leming\u00a0om hvordan man kan bygge bro mellom teori og praksis i l\u00e6rerutdanningen ved bruk av rollespill.<\/p>\n
\nI drama- og teaterarbeid er improvisasjon sentralt, og det finnes mange ulike typer![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-content\/uploads\/sites\/808\/2017\/04\/klovner2016-e1493382917377.jpg\")
<\/a> improvisasjonsoppgaver. Jeg bruker improvisasjonsoppgaver b\u00e5de for \u00e5 illustrere temaer i forelesninger, som trening i forbindelse med forestillingsarbeid, eller som forestilling i seg selv (Teatersport). I \u00e5rsstudiet i drama og teater underviser jeg i et klovneopplegg<\/a>. Her er improvisasjon sentralt for \u00e5 utvikle klovnenummer. \u00c5 improvisere betyr i korthet \u00e5 finne p\u00e5 ting i \u00f8yeblikket. Lite eller ingenting forberedes. Teaterpedagogen Keith Johnstone sa: \u00c5 improvisere er som \u00e5 g\u00e5 baklengs – man ser hvor man har v\u00e6rt, men ikke hvor man g\u00e5r!
\nMan m\u00e5 i improvisasjonsarbeid\u00a0 slippe kontrollen\/sensuren, og v\u00e5ge \u00e5 eksperimentere.
\nBegrunnelsen for \u00e5 bruke improvisasjon er \u00e5 utvikle spontanitet, kreativitet, evne til opplevelse, innlevelse og samarbeid. Ogs\u00e5 evnen til agering og improvisering styrkes, og man trenes i \u00e5 finne nye l\u00f8sninger og handlingsalternativer.<\/p>\n