{"id":162,"date":"2017-04-11T09:14:07","date_gmt":"2017-04-11T08:14:07","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/?page_id=162"},"modified":"2017-05-02T12:22:05","modified_gmt":"2017-05-02T11:22:05","slug":"vurdering-i-drama-og-teater","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/a-undervise-i-hoyere-utdanning\/vurdering-i-drama-og-teater\/","title":{"rendered":"Vurdering i drama og teater"},"content":{"rendered":"

For sikre sammenhengen mellom \u00f8nsket l\u00e6ringsutbytte, valg av l\u00e6remateriell og l\u00e6ringsaktiviteter, er det n\u00f8dvendig med vurderingsoppgaver med vurderingskriterier som refererer til m\u00e5lsetninger og intendert l\u00e6ringsutbytte. B\u00e5de summativ og formativ vurdering kan fremme l\u00e6ring, men det er viktig at man er bevisst p\u00e5 hvordan vurdering brukes (Sambell, Mc Dowll og Montgomery 2013<\/a>). Formativ vurdering har et fokus p\u00e5 utvikling og forbedring, mens summativ fokuserer p\u00e5 oppn\u00e5dde m\u00e5l (ibid). Dersom hovedfokus i et studieemne er p\u00e5 avsluttende vurdering, kan l\u00e6rer og studenter lett bli mer opptatt av det l\u00e6ringsinnholdet som testes i en eksamen enn det som utvikler mer bredere kunnskaper og ferdigheter i emnet. I drama- og teaterfaget brukes b\u00e5de formativ og summativ vurdering.<\/p>\n

Min erfaring med formativ vurdering i drama og teaterfaget kan knyttes til arbeid med skriving og til spillprosesser. N\u00e5r jeg underviser i en forestillingsprosess, gir jeg studentene tilbakemeldinger underveis med tanke p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re den ferdige forestillingen best mulig. Jeg benytter meg ofte av \u00abside-coaching\u00bb (se teksten om undervisningsfilosofi<\/a>), der studentene blir utfordret til \u00e5 bruke sitt potensiale. Dessuten gir studentene hverandre tilbakemelding i slike prosesser etter noen forh\u00e5ndsbestemte prinsipper. De skal alltid vektlegge det positive f\u00f8rst og skal stille sp\u00f8rsm\u00e5l til det man ikke forst\u00e5r, eller kunne tenke seg gjort annerledes i stedet for \u00e5 si hvordan vedkommende mener det burde v\u00e6re. Responsen fra meg som fagl\u00e6rer foreg\u00e5r etter samme prinsipper.<\/p>\n

I skriftlige arbeider foreg\u00e5r den formative vurderingen p\u00e5 lignende m\u00e5ter. I studieemnet Kunstintro leverer studentene et f\u00f8rsteutkast til et refleksjonsnotat, som kommenteres og stilles sp\u00f8rsm\u00e5l til, slik at studentene kan forbedre utkastet f\u00f8r endelig innlevering. Jeg er forsiktig med \u00e5 foresl\u00e5 konkrete endringer i studenttekstene, fordi jeg \u00f8nsker at endringer skal v\u00e6re et resultat av studentens egne refleksjoner og vurderinger.<\/p>\n

Summativ vurdering brukes blant annet p\u00e5 skriftlige eksamensoppgaver. I noen av disse, som i bacheloroppgaver, f\u00e5r studentene veiledning underveis i skriveprosessen, slik at det ogs\u00e5 foreg\u00e5r formativ vurdering med sikte p\u00e5 \u00e5 forbedre besvarelsen i tillegg til at sluttproduktet vurderes. Ut\u00f8vende eksamener vurderes p\u00e5 to ulike m\u00e5ter. I flere av emnene f\u00e5r studentene gruppeoppgaver som skal l\u00f8ses i l\u00f8pet av to-tre dager, og der sluttvisningen og en etterf\u00f8lgende samtale blir vurdert; alts\u00e5 en rein summativ vurdering etter fastsatte vurderingskriterier. Noen eksamensbesvarelser vurderes med individuelle karakterer, andre med gruppekarakter. Vurderingskriteriene er gjort kjent for studentene p\u00e5 forh\u00e5nd.\u00a0Her er et\u00a0eksempel p\u00e5 eksamensoppgave og vurderingskriterier\u00a0for introduksjonsemnet Kunstintro<\/a>.Utfordringen er at individuelle tolkninger av kunstuttrykk gj\u00f8r at vurderingen kanskje i st\u00f8rre grad blir subjektiv enn ved skriftlige eksamener (Kristiansen 2012<\/a>). Slik jeg ser det, blir det derfor viktig \u00e5 ha flere til \u00e5 vurdere en kunstnerisk eksamen, slik at tilbakemeldingene kan utfylle hverandre og skape et helhetsbilde. Studenter har ikke klagerett p\u00e5 vurderingen av ut\u00f8vende eksamener, annet enn ved formelle feil.<\/p>\n

En annen utfordring ar \u00e5 vurdere en gruppeeksamen med individuelle karakterer. Det er ofte vanskelig \u00e5 differensiere i karaktersettingen av kandidatenes prestasjoner i slike eksamener. Ved UIT har vi valgt \u00e5 bruke to interne sensorer i tillegg til ekstern nettopp for \u00e5 sikre vurderingsarbeidet. I studieemnet teaterproduksjon er den ut\u00f8vende eksamen en produksjon som g\u00e5r over tid. Studentene f\u00e5r veiledning (formativ vurdering) fra fagl\u00e6rere inntil forestillingen er ferdig. S\u00e5 f\u00f8lger en turn\u00e9periode, der studentene f\u00e5r respons fra publikum, og kan justere forestillingen helt fram til eksamenstidspunktet. Ogs\u00e5 denne eksamen vurderes av tre sensorer. Denne eksamensformen ivaretar i st\u00f8rre grad l\u00e6ringspotensialet enn ut\u00f8vende eksamener som bare vurderes summativt.<\/p>\n

Ut fra min erfaring kunne ut\u00f8vende eksamener med fordel vurderes med best\u00e5tt\/ ikke best\u00e5tt i stedet for med bokstavkarakterer, fordi vurderingen kan v\u00e6re farget av sensorenes preferanser og skj\u00f8nn. Det er dermed ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 sikre at det er samme krav til kriterieoppfyllelse fra \u00e5r til \u00e5r n\u00e5r det er ulike fagl\u00e6rere og ulike sensorer.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

For sikre sammenhengen mellom \u00f8nsket l\u00e6ringsutbytte, valg av l\u00e6remateriell og l\u00e6ringsaktiviteter, er det n\u00f8dvendig med vurderingsoppgaver med vurderingskriterier som refererer til m\u00e5lsetninger og intendert l\u00e6ringsutbytte. B\u00e5de summativ og formativ vurdering kan fremme l\u00e6ring, men det er viktig at man er bevisst p\u00e5 hvordan vurdering brukes (Sambell, Mc Dowll og Montgomery 2013). Formativ vurdering har et … Fortsett \u00e5 lese Vurdering i drama og teater<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":17,"featured_media":0,"parent":157,"menu_order":3,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/162"}],"collection":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/users\/17"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=162"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/162\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":424,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/162\/revisions\/424"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/157"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=162"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}