{"id":160,"date":"2017-04-11T09:13:38","date_gmt":"2017-04-11T08:13:38","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/?page_id=160"},"modified":"2017-05-02T12:03:05","modified_gmt":"2017-05-02T11:03:05","slug":"planlegging-og-gjennomforing","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/a-undervise-i-hoyere-utdanning\/planlegging-og-gjennomforing\/","title":{"rendered":"Planlegging og gjennomf\u00f8ring"},"content":{"rendered":"

Sentrale stikkord i min undervisning er l\u00e6ring gjennom aktiv deltagelse basert p\u00e5 dialog og likeverd. En sammenheng mellom \u00f8nsket l\u00e6ringsutbytte, innhold og arbeidsm\u00e5ter, og at vurderingsformene st\u00f8tter opp om dette, er viktig i planleggingen. Et annet moment er \u00e5 tilpasse undervisningen til studentgruppa, slik ogs\u00e5 Biggs beskriver som \u00abconstructive alignment\u00bb (Biggs 1999<\/a>). Ved \u00e5 tenke og planlegge p\u00e5 denne m\u00e5ten skiftes fokus fra hva l\u00e6rere gj\u00f8r; alts\u00e5 l\u00e6rerens undervisning, til hva studenten gj\u00f8r, og om de valgte l\u00e6ringsaktivitetene f\u00f8rer til \u00f8nsket l\u00e6ring. I likhet med \u00d8stern (2014<\/a>) er jeg opptatt av dramaturgisk tenkning i planleggingen av undervisningen. \u00d8stern skriver om det perspektiv\u00e5pnende ved \u00e5 se p\u00e5 undervisning med dramaturgens blikk: \u00abDen muligens st\u00f8rste gevinsten i vitaliserende retning er en sterk vektlegging av mening og meningsskaping gjennom den spissing og fokusering som blir tydelig gjennom dramaturgens sp\u00f8rsm\u00e5l om hva man vil si noe om\u00bb (ibid, s.34).<\/p>\n

Planleggingsverkt\u00f8yet n\u00e5r man produserer teaterforestillinger har en klar parallell til Biggs \u00abconstructive alignment\u00bb, da man m\u00e5 besvare alle de dramaturgiske sp\u00f8rsm\u00e5lene f\u00f8r en forestilling vises for publikum. Det dramaturgiske sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abhvorfor?\u00bb er det grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5let , og refererer til l\u00e6ringsutbyttebeskrivelser som uttrykker hva det er man \u00f8nsker at studentene skal sitte igjen med av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse etter avsluttet studieemne, eller etter en undervisnings\u00f8kt. Svaret p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abhva?\u00bb forteller hvilket innhold undervisninga m\u00e5 ha for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket l\u00e6ringsutbytte, og \u00abhvordan?\u00bb refererer til arbeidsm\u00e5ter. N\u00e5r et \u00f8nsket l\u00e6ringsutbytte for studentene i \u00e5rsstudiet i drama og teater er kunnskaper om og forst\u00e5else for bruk av dramaturgiske virkemidler, er det n\u00f8dvendig \u00e5 velge l\u00e6ringsaktiviteter som b\u00e5de gir en teoribasert forst\u00e5else, men som ogs\u00e5 gir ferdighetstrening.\u00a0 Vekslingen mellom teori og praktiske \u00f8velser er karakteristisk for min undervisning i drama- og teaterfaget.<\/p>\n

Andre dramaturgiske sp\u00f8rsm\u00e5l er \u00abtil\/for hvem?\u00bb, som i denne sammenhengen viser til hvilke studenter, for eksempel hvilket studieniv\u00e5, antall studenter og om det er en heterogen eller homogent sammensatt gruppe. Drama\/teater er ikke et obligatorisk fag i grunnoppl\u00e6ringen, s\u00e5 det er gjerne stort sprik mellom forh\u00e5ndskunnskaper og -ferdigheter blant universitetsstudentene som tar faget. Dette kan v\u00e6re en utfordring i planleggingen. Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l er hvordan tilrettelegge for at alle b\u00e5de skal bli utfordret og\u00a0oppleve mestring.\u00a0Det finns ingen fasitsvar p\u00e5 dette, men det er viktig \u00e5 v\u00e6re bevisst problemstillingen.<\/p>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abhvor?\u00bb er viktig \u00e5 avklare fordi rommets utforming og st\u00f8rrelse har betydning for undervisningen (\u00d8fsti 2014<\/a>). Et konkret eksempel fra min undervisningspraksis er hvordan jeg m\u00e5 omstrukturere en plan og velge andre l\u00e6ringsaktiviteter dersom det store undervisningsrommet (\u00abdramasalen\u00bb) ikke er tilgjengelig.<\/p>\n

I en forestillingsprosess sp\u00f8r man ogs\u00e5 \u00abn\u00e5r?\u00bb; – alts\u00e5 om tid; n\u00e5r foreg\u00e5r handlingen, hvor lang tid tar handlingen og forestillingen. N\u00e5r det gjelder undervisning er det viktig \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r p\u00e5 dagen eller \u00e5ret foreg\u00e5r det. Det forskjell p\u00e5 fredag kl 14 og tirsdag kl 10 n\u00e5r det gjelder studentenes oppmerksomhetsniv\u00e5. Et annet sp\u00f8rsm\u00e5l er hvor lange \u00f8kter skal man ha f\u00f8r det er pause. I teatret er gjerne pausen mellom to akter lagt til et tidspunkt der spenningen er stor, slik at publikum har lyst \u00e5 se ogs\u00e5 siste akt. Jeg for\u00f8ker \u00e5 bruke dette prinsippet ogs\u00e5 i undervisningen.<\/p>\n

Undervisningens dramaturgi handler ogs\u00e5 om hvordan en undervisnings\u00f8kt bygges opp. En forelesning om et vanskelig tilgjengelig tema kan med fordel gj\u00f8re bruk av \u00abanslag\u00bb, som i teatret er de f\u00f8rste minuttene der hovedkonflikten antydes og hovedpersonene presenteres p\u00e5 en slik m\u00e5te at publikum blir interessert i handlingen videre (\u00d8stern 2014<\/a>). I undervisningssammenheng kan et anslag best\u00e5 av eksempelvis en illustrasjon, et provoserende utsagn, et filmklipp, eller noe annet\u00a0som \u00a0gj\u00f8r studentene interessert og motivert. Bevissthet rundt bruk av blikk, kropp og stemme er ogs\u00e5 en del av den dramaturgiske tenkninga jeg legger til grunn for min undervisning (Longvik 2015, \u00d8stern og Engelsrud 2014<\/a>). Velutviklet muntlig formidlingskompetanse er\u00a0sentralt for \u00e5 undervise p\u00e5 en engasjert og engasjerende m\u00e5te, og er noe jeg vektlegger\u00a0\u00a0i gjennomf\u00f8ringen av drama- og teaterundervisning,\u00a0 men er ogs\u00e5 tema \u00a0jeg har undervist i\/om innen universitetspedagogikken.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Sentrale stikkord i min undervisning er l\u00e6ring gjennom aktiv deltagelse basert p\u00e5 dialog og likeverd. En sammenheng mellom \u00f8nsket l\u00e6ringsutbytte, innhold og arbeidsm\u00e5ter, og at vurderingsformene st\u00f8tter opp om dette, er viktig i planleggingen. Et annet moment er \u00e5 tilpasse undervisningen til studentgruppa, slik ogs\u00e5 Biggs beskriver som \u00abconstructive alignment\u00bb (Biggs 1999). Ved \u00e5 tenke … Fortsett \u00e5 lese Planlegging og gjennomf\u00f8ring<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":17,"featured_media":0,"parent":157,"menu_order":1,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/160"}],"collection":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/users\/17"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=160"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/160\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":420,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/160\/revisions\/420"}],"up":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/157"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/eriksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=160"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}