Etter at jeg startet \u00e5 jobbe som kulturskolel\u00e6rer i Troms\u00f8 i 1991, tok jeg til sammen 30 studiepoeng veiledningspedagogikk fra Troms\u00f8 l\u00e6rerh\u00f8gskole. Interessen for veiledning har senere fulgt meg gjennom \u00e5rene. I 2003 deltok jeg p\u00e5 et kurs for forskningsveiledere arrangert av UiT med forelesere som Gunnar Handal, Torlaug L\u00f8kensg\u00e5rd Hoel og Bente Tr\u00e6en, og i forbindelse med kurset skrev jeg en refleksjonstekst:\u00a0Skriverier i forbindelse med veiledningskurs<\/span><\/a><\/span><\/p>\n Jeg har tidligere deltatt p\u00e5 kollegaveiledningsseminar ved Musikkonservatoriet i 2006, og erfaringene fra dette opplegget var at det er veldig krevende for 3\u20134 kolleger \u00e5 finne tid sammen for \u00e5 jobbe med observasjon og refleksjon om undervisning. De senere \u00e5rene har jeg derfor i hovedsak jobbet med \u00e9n og \u00e9n kollega i casebaserte veiledningsopplegg. Jeg har ogs\u00e5 hatt veilederfunksjon for to nyansatte l\u00e6rerne ved Musikkonservatoriet de siste \u00e5rene.<\/span><\/p>\n I 2014 Tok jeg et kurs i forskningsveiledning (RESULT), og en del av kurset bestod av et kollegaveiledningsopplegg hvor tre av kursdeltakerne skulle veilede hverandre i Ph.d.-veiledning. Vi observerte hverandres veiledningstimer og hadde samtaler om disse i etterkant, noe jeg opplevde som sv\u00e6rt utbytterikt, spesielt fordi vi kom fra veldig forskjellige fagfelt. Rapport fra veiledningspraksis:\u00a0Kollegaveiledning fra phdkurs<\/a><\/span><\/p>\n P\u00e5 Musikkonservatoriets fagdager i april 2017 hadde jeg en presentasjon for mine kolleger av hva kollegaveiledning er og kan v\u00e6re, inkludert en workshop hvor mine kolleger fikk pr\u00f8vd ut en veiledningssituasjon gruppevis. Opplegget fikk gode tilbakemeldinger, blant annet fordi de fikk anledning til \u00e5 pr\u00f8ve dette ut under \u00abkontrollerte\u00bb forhold. De fikk stikkordene L\u00e6ringsstrategier<\/em>, Kunnskap<\/em> og Interesse<\/em> (Alexander 2005) som utgangspunkt for \u00e5 tenke teoretisk-pedagogisk om de undervisningssituasjonene de valgte \u00e5 fokusere p\u00e5. Ved \u00e5 utnevne en observat\u00f8r til hver gruppe, fikk vi ogs\u00e5 en nyttig diskusjon om hva slags kommunikasjon som hadde foreg\u00e5tt underveis.<\/p>\n Jeg har v\u00e6rt initiativtaker og redakt\u00f8r for FoU-magasinet Podium i 10 \u00e5r (2007\u20132016). I en organisasjon som har mange vitenskapelig tilsatte som ikke har skriftlig refleksjon som sitt hovedvirke fordi de er tilsatt som ut\u00f8vende kunstnere, har m\u00e5let med magasinet blant annet v\u00e6rt \u00e5 skape en plattform hvor formidling av den kunstneriske virksomheten kan gj\u00f8res i et popul\u00e6rvitenskapelig format hvor den kunstneriske integriteten ivaretas. Min jobb som redakt\u00f8r har hatt mange pedagogiske utfordringer b\u00e5de i formidlings\u00f8yemed, men ogs\u00e5 med \u00e5 oppmuntre kunstnerne til \u00e5 skrive, hjelpe noen av dem \u00e5 skrive, og noen ganger skrive om <\/em>dem i form av intervjuer. Flere av mine kolleger refererer til disse skriveprosessene som god og relevant kollegaveiledning.<\/p>\n Teorier om undervisning av voksne er et felt jeg har interessert meg spesielt for de senere \u00e5rene (Biggs & Tang 2011, Pettersen 2005, Knowles 1984). V\u00e5ren 2017 ba jeg en h\u00f8rel\u00e6rekollega om \u00e5 veilede meg i forbindelse med et undervisningsopplegg i voksenpedagogikk jeg skulle undervise p\u00e5 h\u00f8rel\u00e6remasteren. Vedlagt finner du dokumentasjon p\u00e5 denne kollegaveiledningen:\u00a0Kollegaveiledning 17<\/a><\/p>\n Jeg veileder masterstudenter i b\u00e5de oppgaveskriving og i undervisningspraksis. Dette er selvsagt to ganske forskjellige veiledningsformer, men jeg synd det er fruktbart \u00e5 overf\u00f8re veiledningsstrategier fra den ene til den andre arenaen. Eksempelvis ber jeg ofte studentene om \u00e5 levere et veiledningsdokument (hva de vil veiledes p\u00e5) til oppgaveveiledningen, selv om dette er vanligst \u00e5 gj\u00f8re i praksisveiledning. De m\u00e5 ogs\u00e5 skrive et referat fra veilednings\u00f8kta, noe som har f\u00f8rt til en mye mer effektiv oppf\u00f8lging fra studentenes side. Omvendt bruker vi ofte skriftlige tilbakemeldinger i forkant av undervisningspraksisen, slik at studentene blir best mulige p\u00e5 \u00e5 begrunne og reflektere om undervisningen i forkant og etterkant.<\/p>\n I mitt virke som dosent med en doktorgrad, har jeg etter hvert f\u00e5tt oppgaver som inneb\u00e6rer veiledning p\u00e5 h\u00f8yere niv\u00e5. I tillegg til veiledning av masterstudenter, jobber jeg derfor i stadig st\u00f8rre grad med veiledning p\u00e5 ph.d.-niv\u00e5. I skrivende stund er jeg hovedveileder for \u00e9n ph.d.-student i kunstpedagogikk som skriver en doktorgrad om performance i teaterfeltet. I tillegg er jeg biveileder for to stipendiater i kunstnerisk utviklingsarbeid (Berit Norbakken Solset og Anneli Drecker) hvor min hovedoppgave er \u00e5 veilede i refleksjonsarbeidet rundt de kunstneriske produktene. Alle tre veilederoppdragene er utfordrende fordi de er nye i sine felt, og feltene de opererer i er ogs\u00e5 relativt unge. Derfor oppleves veiledningen i mange tilfeller som utviklende samtaler hvor vi i dialog skaper veiene mens de g\u00e5s. Veiledningen gir meg ogs\u00e5 anledning til \u00e5 arbeide med mine evner og vaner knyttet til \u00e5pne dialoger hvor jeg i tillegg syns jeg b\u00f8r oppleves som en kunnskapsrik og \u00abtrygg\u00bb fagperson.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Kollegaveiledning Etter at jeg startet \u00e5 jobbe som kulturskolel\u00e6rer i Troms\u00f8 i 1991, tok jeg til sammen 30 studiepoeng veiledningspedagogikk fra Troms\u00f8 l\u00e6rerh\u00f8gskole. Interessen for veiledning har senere fulgt meg gjennom \u00e5rene. I 2003 deltok jeg p\u00e5 et kurs for forskningsveiledere arrangert av UiT med forelesere som Gunnar Handal, Torlaug L\u00f8kensg\u00e5rd Hoel og Bente Tr\u00e6en, … Fortsett \u00e5 lese Veiledning<\/span> Veiledning av ph.d.- og masterstudenter<\/h2>\n