![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/blix-ped-mappe\/wp-content\/uploads\/sites\/803\/2015\/01\/Hilde-i-Janitsjarn.png\")
<\/a><\/p>\nIntervju med den unge dirigenten Hilde Synn\u00f8ve Johansen i korpsmagasinet Janitsjar\u2019n<\/em> (1984).<\/p>\n Disse tidlige undervisningserfaringene la grunnlaget for en lang karriere som pedagog, og senere musiker og forsker. N\u00e5r jeg tenker tilbake p\u00e5 min undervisning som ten\u00e5ring (uutdannet), ser jeg jo at det er mange ting jeg ville gjort annerledes i dag. Praksisen min hvilte i stor grad p\u00e5 m\u00e5tene jeg selv hadde blitt undervist p\u00e5 og min egen intuitive teft for hvordan mennesker forst\u00e5r ting. Jeg var ogs\u00e5 p\u00e5 alder og musikalsk niv\u00e5 med mange\u00a0av de jeg underviste, og hadde kanskje s\u00e5nn sett en grei forst\u00e5else av hvordan elevene mine tenkte. Et noks\u00e5 tynt pedagogisk-teoretisk grunnlag for s\u00e5 vidt, men likevel antakelig en forklaring p\u00e5 min varige interesse for hvordan forskjellige mennesker l\u00e6rer og forst\u00e5r.<\/p>\n Da jeg startet \u00e5 studere ved Universitetet i Trondheim (n\u00e5 NTNU), var m\u00e5let mitt \u00e5 bli l\u00e6rer p\u00e5 en musikklinje. Med undervisningsfagene musikkvitenskap og nordisk spr\u00e5k mente jeg at jeg ville v\u00e6re godt rustet for en slik jobb.\u00a0Da jeg var ferdig utdannet fra universitetet i 1991, tok jeg en stilling som musikkskolel\u00e6rer i Troms\u00f8 og 20 % stilling som lektor p\u00e5 musikklinjen p\u00e5 Kongsbakken vgs. I l\u00f8pet av mitt f\u00f8rste \u00e5r som l\u00e6rer i Troms\u00f8, hadde jeg en rekke vikariater i norsk p\u00e5 videreg\u00e5ende skole, musikkhistorie og verkanalyse p\u00e5 Nordnorsk Musikkonservatorium<\/em> og som dirigent for flere korps. Mine fem p\u00e5f\u00f8lgende\u00a0\u00e5r som musikkskolel\u00e6rer har v\u00e6rt uvurderlig for meg i mitt n\u00e5v\u00e6rende virke som pedagog p\u00e5 en utdanning som skal inspirere framtidige musikere og musikkpedagoger. Jeg har ogs\u00e5 jobbet som ut\u00f8vende hornist i en 3-\u00e5rsperiode (20 % stilling), noe jeg anser som en n\u00f8dvendig kompetanse for min l\u00e6rergjerning p\u00e5 et musikkonservatorium.<\/p>\n I 1996 fikk jeg fast stilling som h\u00f8gskolelektor i h\u00f8rel\u00e6re ved Musikkonservatoriet. Dette f\u00f8rte meg inn i et didaktisk felt som er sv\u00e6rt praksisn\u00e6rt, og ved mange musikkutdanninger betraktet som et ut\u00f8vende fag. Min bakgrunn som musikkviter, norskfilolog, musiker og dirigent var nyttig og inspirerte meg til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 kombinere disse kompetansene slik at mitt bidrag til fagfeltet ble nytt og egenartet. Jeg vil komme n\u00e6rmere inn p\u00e5 min undervisning i h\u00f8yere utdanning i de \u00f8vrige delene av denne mappen.<\/p>\n Da jeg i 2012 avsluttet min Ph.d.-utdanning, var jeg den f\u00f8rste i Norge med doktorgrad med h\u00f8rel\u00e6re som fagfelt, og dette gj\u00f8r at mange\u00a0av mine h\u00f8rel\u00e6redidaktiske betraktninger og skriverier refereres til\u00a0av kolleger og studenter i Norden (Blix 2012).<\/p>\n Undervisningsrepertoar<\/strong><\/p>\n I de 25 \u00e5rene jeg har undervist i h\u00f8yere utdanning, dosent fra 2014, har jeg undervist mange forskjellige fag, p\u00e5 mange forskjellige niv\u00e5 og i forskjellig typer undervisningssettinger. Vedlagt finner du en pedagogisk CV og dokumentasjonsskjema som oppsummerer min undervisningspraksis. I det f\u00f8lgende summeres noen av disse forskjellige erfaringene opp i kategorier av undervisningsformer:<\/p>\n Gruppeundervisning:<\/strong> Vanligvis foreg\u00e5r h\u00f8rel\u00e6reundervisning i h\u00f8yere utdanning i grupper p\u00e5 inntil seks studenter. Fagets praktiske karakter gj\u00f8r at dette gruppesnittet gir st\u00f8rst fleksibilitet i arbeidsformer og erfaringsmessig det som gir best utbytte for studentene. Arbeidsformer i h\u00f8rel\u00e6reundervisningen min har variert fra planlagt oppgavel\u00f8sning (\u00e5 synge fra bladet eller skrive ned det man h\u00f8rer) til oppgaver hvor studentene f\u00e5r i oppdrag \u00e5 lage det musikalske materialet selv. Vi har jobbet med kroppslig opplevelse av musikalske fenomener, og i tillegg har jeg v\u00e6rt opptatt av en n\u00e6r tilknytning til studentenes hovedinstrument i timene. Dette kan gi seg utslag i at jeg har kontakt med instrumentall\u00e6rerne til studentene og ber dem sende meg lydopptak av ett minutts musikk som det er realistisk at studenten kan l\u00e6re seg \u00abp\u00e5 \u00f8ret\u00bb, og studentene har deretter hatt sm\u00e5 \u00abutenatt-konserter\u00bb for hverandre. Studentenes erfaringer og behov er utgangspunktet for min undervisningsstil som er basert p\u00e5 genuin dialog<\/em> slik blant annet Bakhtin (1981) og Freire (2011) beskriver den. I tillegg gir dette formatet muligheten til \u00e5 sikre seg at studentene er aktive i egne l\u00e6ringsprosesser, og at de utvikler selvstendighet og evne (og vilje) til kritisk refleksjon (Freire 2011, Bandura 2001). P\u00e5 masteren i h\u00f8rel\u00e6redidaktikk har jeg v\u00e6rt spesielt opptatt av at presentasjoner av forskjellige pedagogiske innfallsvinkler skal gj\u00f8res i praksis fra min side. Det vil si at n\u00e5r jeg forfekter en kritisk pedagogisk innfallsvinkel, m\u00e5 ogs\u00e5 mine egne metoder v\u00e6re praktiske eksempler p\u00e5 dette.<\/p>\n Forelesninger<\/strong>: Jeg har jevnlig forelesninger i emner som musikkpedagogikk, estetikk, vitenskapsteori og metode, musikalsk analyse etc. Begrunnelsen for \u00e5 benytte forelesning som form, er vanligvis at studentene \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 fagstoffet presentert systematisert og oversiktlig, og samtidig ha muligheten til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l underveis. De nevnte emnene underviser jeg i grupper fra 4\u201320 studenter, vanligvis p\u00e5 masterstudiene. Jeg har ogs\u00e5 hatt forelesninger for 100\u2013150 studenter, men det er ikke normen p\u00e5 Musikkonservatoriet. Min hovedinnfallsvinkel til denne typen undervisning er \u00e5 involvere studentene i st\u00f8rst mulig grad gjennom sp\u00f8rsm\u00e5l, quizer, sm\u00e5 oppgaver underveis, studentpresentasjoner og samtaler. N\u00e5r jeg lykkes, kommer studentene ofte i etterkant og ber om temaer vi kan ta opp i tillegg til de planlagte. Jeg har ogs\u00e5 brukt flipped classroom<\/em> en del ganger, og f\u00e5tt positive tilbakemeldinger p\u00e5 det.<\/p>\n \u00c9n-til-\u00e9n-undervisning:<\/strong> I store deler av mitt musiker- og pedagog-virke har denne undervisningsformen v\u00e6rt sentral. Dette er b\u00e5de en \u00abluksuri\u00f8s\u00bb undervisningsform fordi man kan tilpasse innhold og metode til den enkelte, og p\u00e5 den andre siden er det spesiell fordi man ikke kan v\u00e6re fullt s\u00e5 \u00abferdig forberedt\u00bb. Jeg opplever undervisningsformen som krevende, og jeg er mest komfortabel n\u00e5r jeg er godt inne i et emne, og kan ta \u00e9n-til-\u00e9n-undervisningen i den retningen studentens behov g\u00e5r, p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. I veiledning av Ph.d.-studenter har jeg erfart at det er viktig \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen og kreativ, i tillegg til opplest og konstruktiv, og derfor legger jeg noks\u00e5 n\u00f8ye planer for veiledningsforl\u00f8pet, blant annet med veiledningsbestillinger, tidsskjema og at studentene skriver referater etter veiledningstimene.<\/p>\n Foredrag:<\/strong> I foredrag for st\u00f8rre forsamlinger \u00f8nsker jeg \u00e5 engasjere de som h\u00f8rer p\u00e5 gjennom aktiviteter og sm\u00e5 oppgaver. Hvis jeg bruker PowerPoint, er det fordi jeg har med bilder, lyd eller videoer som skal igangsette diskusjoner eller assosiasjoner knyttet til tematikken.<\/p>\n Rollemodeller<\/strong><\/p>\n Som musiker er jeg \u00aboppl\u00e6rt\u00bb i et noks\u00e5 konservativt regime hvor l\u00e6reren viser, forklarer og korrigerer den unge ut\u00f8veren i sin streben etter \u00e5 utvikle ferdigheter p\u00e5 sitt instrument. Mange i musikermilj\u00f8et referer til dette som en mesterl\u00e6retradisjon<\/em>, men jeg har gjennom mine forskningsstudier erfart at det ligger noks\u00e5 lite l\u00e6ring i sosial praksis i denne typen undervisning, og mener at det er f\u00e6rre deler av instrumentalundervisningen som kan kalles mesterl\u00e6re enn man skulle tro (Blix 2012, Nielsen & Kvale 1999). Jeg har likevel noen personlige opplevelser av hvordan denne forbildefunksjonen kan fungere. I 1984 deltok jeg p\u00e5 et s\u00e5kalt I-kurs (instrukt\u00f8rkurs) i regi av korpsforbundet (NMF) hvor hornisten Fr\u00f8ydis Ree Wekre var l\u00e6rer. Det var en stor opplevelse for meg b\u00e5de musikalsk og pedagogisk. Etter noen \u00e5r som kritisk elev, s\u00e5 jeg plutselig hvordan det kunne <\/em>gj\u00f8res, og dette bekreftet for meg som ung musiker at det fantes bedre l\u00f8sninger p\u00e5 m\u00e5ten man formidlet kunnskap p\u00e5 i dette feltet. Wekre jobbet mye med den enkeltes indre bilder av musikken som skulle formidles, blant annet gjennom at elevene skulle se for seg hva slags fortellinger musikken fortalte. Mine tidligere l\u00e6rere hadde stort sett jobbet med hvordan man skulle<\/em> spille sterkere og svakere, avfrasere, accentuere etc. med stor vekt p\u00e5 spilletekniske problemstillinger, og veldig lite fokus p\u00e5 sammenhengen mellom meg og musikken. I tillegg var Wekre kvinne, utrolig dyktig og veldig morsom.<\/p>\n Uten \u00e5 nevne flere konkrete pedagoger, vil jeg si at det er l\u00e6rere som har evnet \u00e5 overraske<\/em> og utfordre<\/em> som har satt spor i min egen interesse for \u00e5 l\u00e6re. Og dette har v\u00e6rt en stor drivkraft i mitt eget pedagogiske virke. Innfallsvinkler som setter ting litt p\u00e5 hodet, eller som bevisstgj\u00f8r gjennom kreativ samtale og praktiske \u00f8velser, leter jeg stadig etter, inspirert av gode rollemodeller. Jeg har mang en gang latt meg inspirere av kunstut\u00f8vere som ser etter potensialet som ligger i \u00e5 sette ting ut av sin vante kontekst, og \u00e5 bruke det uvante til \u00e5 oppdage det \u00abvanlige\u00bb: \u00abHvis du stammer, s\u00e5 skj\u00f8nner jeg hvordan vi snakker\u00bb (Lisa Torell om utstillingen Potential of the Gap<\/em>).<\/p>\n Skjema for dokumentasjon av pedagogiske kvalifikasjoner<\/a><\/p>\n Pedagogisk CV \u2013 Hilde Synn\u00f8ve Blix<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Jeg har alltid undervist Mitt profesjonelle pedagogiske virke startet da jeg allerede som 14-\u00e5ring begynte \u00e5 undervise mine medmusikanter i korpset jeg spilte i. Jeg fikk gode tilbakemeldinger, og jeg likte sv\u00e6rt godt \u00e5 hjelpe andre med \u00e5 l\u00e6re det jeg hadde l\u00e6rt. Etter hvert ble jeg spurt om \u00e5 bli korpsets dirigent; da var … Fortsett \u00e5 lese Undervisningsbakgrunn<\/span>