L\u00e6ringssynet mitt danner grunnlaget for min pedagogiske praksis og for det forsknings\u00adbaserte pedagogiske utviklingsarbeidet jeg har drevet med i en \u00e5rrekke. I utgangs\u00adpunktet er l\u00e6ringssynet mitt basert p\u00e5 en pragmatisk filosofi i tr\u00e5d med Mayes og de Freitas (2007) som identifiserte tre vidt forskjellige perspektiver p\u00e5 l\u00e6ring: 1) det behavioristiske, 2) det kognitive og 3) det sosio\u00adkultu\u00adrelle. Disse forfat\u00adterne argumenterer med at hvert av de tre perspek\u00adtivene er ufullstendige. De hevder videre at en informert tiln\u00e6rming til l\u00e6ring krever en forst\u00e5\u00adelse for at de tre perspek\u00adtivene analyserer l\u00e6ring p\u00e5 ulike niv\u00e5er \u2013 l\u00e6ring knyttet til atferd, l\u00e6ring koblet til tenkning og til slutt l\u00e6ring i grupper.<\/p>\n
I \u00abbunnen\u00bb har jeg et sosiokulturelt l\u00e6ringssyn<\/em> Et situert eller sosiokulturelt perspektiv er opptatt av \u00e5 koble l\u00e6ring til auten\u00adtiske aktiviteter. Dette er aktiviteter som kan forberede studentene til livslang l\u00e6ring ved \u00e5 utvikle evnen til kritisk tenkning, refleksjon og ferdigheter i problem\u00adl\u00f8sning (Putnam & Borko, 2000). Sosio\u00adkulturelle perspektiver legger vekt p\u00e5 at motivasjon er noe som er innvevd i forventninger som blir kommunisert gjennom kulturen der l\u00e6ringen finner sted (Dysthe, 2001). Vi kan skape ytterligere motivasjon ved \u00e5 utvikle engasjerende l\u00e6ringsmilj\u00f8er der vi som deltar blir anerkjent som kunnskapsrike individer som ogs\u00e5 er i stand til \u00e5 bidra til andre i l\u00e6ringsfellesskapet (ibid).<\/p>\n Vurderinger basert p\u00e5 sosiokulturelle perspektiver legger vekt p\u00e5 kvaliteten til v\u00e5r deltakelse i l\u00e6ringsaktiviteter (Dysthe, 2001). Slike vurderinger b\u00f8r v\u00e6re en integrert del av l\u00e6ringsprosessen. Som en konsekvens blir det lagt mer vekt p\u00e5 formative vurderinger enn summative (ibid.).<\/p>\n L\u00e6ringssynet mitt er sosiokulturelt, men med sterke kognitive innslag<\/em> L\u00e6ringssynet mitt er sosiokulturelt, men med kognitive innslag og med behavioristiske fragmenter<\/em> Referanser<\/strong><\/p>\n Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og l\u00e6ring. Oslo: Abstrakt forlag.<\/p>\n Gagn\u00e9, R. M. (1965). The conditions for learning<\/em>. New York: Holt.<\/p>\n Mayes, T., & de Freitas, S. (2007). Learning and e-learning. Rethinking pedagogy for a digital age<\/em>. London: Routhledge.<\/p>\n Putnam, R. T., & Borko, H. (2000). What do new views of knowledge and thinking have to say about research on teacher learning? Educational researcher<\/em>, 4\u201315<\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":" L\u00e6ringssynet mitt danner grunnlaget for min pedagogiske praksis og for det forsknings\u00adbaserte pedagogiske utviklingsarbeidet jeg har drevet med i en \u00e5rrekke. I utgangs\u00adpunktet er l\u00e6ringssynet mitt basert p\u00e5 en pragmatisk filosofi i tr\u00e5d med Mayes og de Freitas (2007) som identifiserte tre vidt forskjellige perspektiver p\u00e5 l\u00e6ring: 1) det behavioristiske, 2) det kognitive og 3) … Fortsett \u00e5 lese Mitt l\u00e6ringssyn<\/span>
\n<\/em>I f\u00f8lge sosiokulturelle perspektiver er kunnskap alltid innvevd i en historisk og kultu\u00adrell kontekst. Det betyr at den er situert (Dysthe, 2001). L\u00e6ringen v\u00e5r blir dermed p\u00e5virket av de sosiale og kulturelle omgivelsene hvor den foreg\u00e5r. Sosio\u00adkulturelle perspektiver p\u00e5 l\u00e6ring er opptatt av vi l\u00e6rer n\u00e5r vi deltar i sosiale praksiser. Da blir kunnskap konstruert gjennom samarbeid og i kontekst, og ikke prim\u00e6rt gjennom individuelle prosesser (ibid.).<\/p>\n
\n<\/em>Kognitive l\u00e6ringsteorier har sine r\u00f8tter i et rasjonelt syn p\u00e5 kunnskap. Fokuset er p\u00e5 v\u00e5re interne kognitive prosesser, og v\u00e5r evne til \u00e5 kon\u00adstru\u00adere egen forst\u00e5else p\u00e5 en rasjonell m\u00e5te (Dysthe, 2001). Dette kan vi gj\u00f8re enten ved \u00e5 interagere med materielle systemer og konsepter i et domene, eller vi kan diskuterer v\u00e5r fram\u00advoksende forst\u00e5else med andre (Mayes & de Freitas, 2007). I f\u00f8lge kognitive perspektiver oppn\u00e5r vi bedre forst\u00e5else ved \u00e5 arbeide aktivt. Det kan for eksempel v\u00e6re probleml\u00f8sning med feedback fra l\u00e6rer eller en medstudent. Kognitivistene mener at indre motivasjon er n\u00f8dvendig for at vi skal bli engasjerte. Slik motivasjon oppst\u00e5r i takt med at vi skaffer oss ny forst\u00e5else og gradvis opplever en st\u00f8rre f\u00f8lelse av \u00e5 mestre (Dysthe, 2001). Kognitive testformater fokuserer p\u00e5 om vi forst\u00e5r generelle konsepter og prinsipper. I tillegg er man opptatt av om vi er i stand til \u00e5 anvende relevante prosedyrer til \u00e5 l\u00f8se problemer som er mer omfattende enn det som er mulig \u00e5 f\u00e5 til gjennom flervalg-sp\u00f8rsm\u00e5l (ibid.).<\/p>\n
\n<\/em>Behavioristiske l\u00e6ringsperspektiver bygger p\u00e5 et syn om at kunnskap (empir\u00adisk) eksisterer utenfor oss individer og at den er objektiv og kvantifiserbar. Fokuset er p\u00e5 \u00e5 endre v\u00e5r ytre observerbare individuelle atferd (Dysthe, 2001). I f\u00f8lge behavior\u00adist\u00adiske teorier b\u00f8r vi analysere fagstoff som \u2018behavioural objectives\u2019 (Gagn\u00e9, 1965). I s\u00e5 m\u00e5te b\u00f8r l\u00e6ringsoppgavene vi gir til studentene blir ordnet sekvensielt etter hvor vanskelige de er. F\u00f8rst presenterer vi enkle oppgaver, og s\u00e5 bygger vi p\u00e5 med mer komplekse. For \u00e5 engasjere en student og forsterke eller svekke en spesiell type atferd eller l\u00e6ring, vektlegger behavioristene ytre moti\u00adva\u00adsjon i form av bel\u00f8n\u00adning og straff (Dysthe, 2001). Siden kunnskap kan bli delt inn i min\u00addre kvantifiser\u00adbare og m\u00e5lbare enheter, er det \u00e5 vurdere kunnskap gjennom dekon\u00adtekstu\u00ada\u00adliserte flervalg-sp\u00f8rsm\u00e5l et legitimt behavioristisk vurderingsformat (ibid.). L\u00e6reboka som en kollega av meg (Espen Sirnes) og jeg har utviklet i grunnleggende finans har klare behavioristiske trekk.\u00a0Selv om jeg har et pragmatisk l\u00e6ringssyn, er det imidlertid liten tvil om at det har utviklet seg i en sosiokulturell retning over tid.<\/p>\n