{"id":72,"date":"2018-02-24T13:18:30","date_gmt":"2018-02-24T12:18:30","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/bendiksen-ped-mappe\/?page_id=72"},"modified":"2018-02-28T13:06:45","modified_gmt":"2018-02-28T12:06:45","slug":"undervisningsfilosofi","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/bendiksen-ped-mappe\/undervisningsfilosofi\/","title":{"rendered":"Undervisningsfilosofi"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

Min undervisningsfilosofi tar utgangspunkt i et m\u00e5l om \u00e5 legge til rette for st\u00f8rst mulig l\u00e6ringsutbytte<\/strong> hos deltakerne. Sp\u00f8rsm\u00e5let jeg hele tiden stiller n\u00e5r jeg planlegger en konkret undervisningstime eller foredrag, n\u00e5r jeg planlegger et st\u00f8rre studiekvalitetsarbeid eller utarbeider et helt nytt undervisningsopplegg, er hvordan jeg\u00a0kan legge til rette for best mulig l\u00e6ringsutbytte? Hva kan jeg<\/em> gj\u00f8re for at mitt bidrag fremmer l\u00e6ring hos den enkelte?<\/p>\n

For meg er utgangspunktet for \u00e5 n\u00e5 dette noks\u00e5 klart. At jeg selv har gode faglige, pedagogiske og digitale kunnskaper<\/strong>, er en helt sentral forutsetning for en l\u00e6ringsorientert undervisning med m\u00e5l om godt l\u00e6ringsutbytte for studentene. Slike kunnskaper kommer ikke av seg selv, og jeg m\u00e5 derfor hele tiden s\u00f8rge for \u00e5 tilegne meg slike kunnskaper, \u00e5 utvikle dem videre, \u00e5 reflektere over dem og ikke minst v\u00e6re villig til \u00e5 endre egen praksis og synspunkter i tr\u00e5d med forskning og ny kunnskap om l\u00e6ring.<\/p>\n

Jeg er videre sterk i troen p\u00e5 at Biggs tanker om \u00abconstructive alignment\u00bb er en viktig forutsetning for arbeidet med studiekvalitet og l\u00e6ring. Det m\u00e5 v\u00e6re sammenheng<\/strong> mellom m\u00e5lene for den undervisningen jeg gir, aktivitetene jeg fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 studentene til \u00e5 ta del i og vurderingen studentene utsettes for. God sammenheng mellom undervisning, \u00f8ving og pr\u00f8ving b\u00f8r etter min mening v\u00e6re med som et grunnleggende m\u00e5l b\u00e5de i st\u00f8rre studiekvalitetsarbeid, reformer og omlegginger, men ogs\u00e5 n\u00e5r den enkelte undervisning skal planlegges. Konkret gj\u00f8r det at jeg trekker de overordnede m\u00e5lene i studieplanen og de mer konkrete m\u00e5lene i fagbeskrivelsen direkte inn i undervisningen. B\u00e5de n\u00e5r det undervises og i planleggingen. Disse m\u00e5lbeskrivelsene danne utgangspunktet for hvilke undervisningsaktiviteter jeg \u00f8nsker \u00e5 legge opp til, hvilke \u00f8vinger jeg tenker studentene m\u00e5 ta del i og hvilket tematisk fokus jeg har p\u00e5 ulike deler av undervisningsopplegget. Dette har igjen direkte innflytelse p\u00e5 hvilke pr\u00f8ver og vurderingsformer jeg \u00f8nsker \u00e5 benytte og hvordan disse konkret skal utformes.<\/p>\n

Det n\u00e6rmere innholdet i min undervisningsfilosofi er preget av stikkordene samhandling, gjenkjennelse og nytte<\/strong>.<\/p>\n

L\u00e6ring forutsetter slik jeg ser det samhandling<\/strong>. Ingen kan ensidig overf\u00f8re<\/em> kunnskap til andre, i alle fall ikke en meningsfull form for kunnskap. L\u00e6ring fordrer samhandling og aktivitet. For \u00e5 f\u00e5 til god samhandling blir det relasjonelle viktig. Gode relasjoner mellom studentene og gode relasjoner mellom studentene og meg som underviser. Dette kommer ikke av seg selv, men m\u00e5 arbeides med. Jeg bruker dermed tid p\u00e5 \u00e5 legge til rette for gode relasjoner innad i den enkelte undervisningsgruppe, og jeg arbeider bevisst med at det skal oppst\u00e5 gode relasjoner mellom meg og studentene. Det siste kan handle om sv\u00e6rt mye forskjellig alt fra hvordan jeg forbereder meg, hvordan jeg snakker med studentene, hvor tilgjengelig jeg gj\u00f8r meg, hvilke personlige interesser eller preferanser jeg deler med dem, osv. Viktigst av alt er for meg med hvilken interesse og engasjement jeg m\u00f8ter studentene. Jeg \u00f8nsker at studentene skal f\u00f8le at n\u00e5r jeg underviser s\u00e5 er jeg helt og fullstendig tilstede. Det er da intet annet sted jeg heller ville v\u00e6rt, og akkurat det vi holder p\u00e5 med der og da skal formidles med s\u00e5 stort engasjement at alle forst\u00e5r at dette er det viktigste \u00e5 holde p\u00e5 med. Jeg har stor tro p\u00e5 at eget engasjement smitter over p\u00e5 andre, og i alle fall at egen likegyldighet eller manglende entusiasme smitter. Skal jeg f\u00e5 aktive og interesserte studenter, s\u00e5 m\u00e5 jeg ogs\u00e5 opptre p\u00e5 den m\u00e5ten selv. Dersom jeg klarer \u00e5 skape en l\u00e6ringsarena for samhandling, s\u00e5 gir det godt rom for \u00e5 utnytte de klare fordelene som en problembasert og aktiv l\u00e6ringsform gir. Studenter som aktivt arbeider med stoffet, alene og sammen, har st\u00f8rre mulighet for \u00e5 tilegne seg mer enn bare ren kunnskap. I lys av Blooms taksonomi fors\u00f8ker jeg \u00e5 bruke en problembasert l\u00e6ringsform basert p\u00e5 stor grad av studentaktivitet, for \u00e5 legge til rette for at studentene skal bli i stand til \u00e5 gj\u00f8re mer enn \u00e5 huske. De skal forst\u00e5, anvende, kunne analyse og kritisk evaluere. Dermed kan de ogs\u00e5 bli i stand til \u00e5 utvikle eller skape. For \u00e5 kunne legge til rette for dette, m\u00e5 det bygges lag p\u00e5 lag. Gjenkjennelse og p\u00e5bygning blir da viktig.<\/p>\n

Jeg tror at jo bedre forberedt studentene er f\u00f8r de m\u00f8ter til undervisning, jo bedre forutsetninger har de for et godt l\u00e6ringsutbytte. P\u00e5 samme vis, jo bedre undervisningen bygges opp rundt \u00e5 ta tak i det kjente, for s\u00e5 \u00e5 bygge videre<\/strong>, jo bedre kan flest mulig ta del i l\u00e6ringsprosessen. Tankene knyttet til dette p\u00e5virker hva jeg mener studenter b\u00f8r f\u00e5 tilgang til f\u00f8r undervisning, n\u00e5r de b\u00f8r f\u00e5 dette og hvordan de b\u00f8r f\u00e5 det. Videre p\u00e5virker det hvordan konkrete undervisnings\u00f8kter etter min mening b\u00f8r bygges opp, samt hvordan det er viktig \u00e5 repetere og vise tilbake til eller trekke linjer til det som er undervist i f\u00f8r. I denne sammenheng er ogs\u00e5 mestring et viktig n\u00f8kkelord. \u00c5 f\u00e5 en mestringsf\u00f8lelse bidrar til nysgjerrighet videre og bidrar til tro p\u00e5 at jeg kan l\u00e6re enda mer. Mangler mestringsf\u00f8lelsen kan det bli vanskeligere \u00e5 g\u00e5 videre. Ved \u00e5 bygge lag p\u00e5 lag, og ved \u00e5 hele tiden trekke linjer og vise sammenhenger, tror jeg at jeg kan bidra til mestringsf\u00f8lelse hos studentene.<\/p>\n

Jeg tror videre at l\u00e6ringsutbyttet henger sammen med om man ser nytten<\/strong> eller behovet for l\u00e6ringen. I et enkelt perspektiv kan det sies at dersom studentene f\u00e5r en f\u00f8lelse av at undervisningen reflekterer noe som er eksamensrelevant, s\u00e5 vil de legge mer krefter i \u00e5 oppn\u00e5 et godt l\u00e6ringsutbytte. Og det stemmer langt p\u00e5 vei. Jeg \u00f8nsker god sammenheng mellom undervisning, \u00f8ving og pr\u00f8ving, og da m\u00e5 undervisningen\u00a0v\u00e6re eksamensrelevant.\u00a0Samtidig m\u00e5 m\u00e5let v\u00e6re langt st\u00f8rre enn som s\u00e5. L\u00e6ring for eksamens del er et meget kortsiktig perspektiv. I et st\u00f8rre perspektiv, og med tanke p\u00e5 en kunnskapsbasert samfunnsutvikling og troen p\u00e5 et rettferdig samfunn preget av likhet, rettssikkerhet, respekt og menneskeverd, m\u00e5 nytten av undervisningen planlegges og m\u00e5les langt videre enn bare neste eksamen. Evne til refleksjon, til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l ved gitte sannheter, til \u00e5 st\u00e5 opp mot urett, er egenskaper som ikke kommer av seg selv. Som underviser i h\u00f8yere utdanning mener jeg at jeg har et samfunnsansvar for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 fremme l\u00e6ring ogs\u00e5 p\u00e5 disse omr\u00e5dene.<\/p>\n

Om det ut fra stikkordene ovenfor er mulig \u00e5 sette et navn p\u00e5 min undervisningsfilosofi, er jeg i tvil om. Den er sammensatt, og heldigvis i stadig utvikling. Jeg har ikke litteraturhenvisninger i teksten her, da det f\u00f8les noe tilfeldig samt at jeg \u00f8nsker \u00e5 formidle mitt syn med mine ord. I vedleggene er der en litteraturliste<\/a> over ting jeg ofte vender tilbake til og bruker.<\/p>\n

Jeg har en noks\u00e5 klar forankring i et sosiokulturelt syn p\u00e5 l\u00e6ring<\/strong>, og dermed en grunnleggende tro p\u00e5 at l\u00e6ring foreg\u00e5r i en interaksjon mellom mennesker. Min oppgave er \u00e5 legge til rette for at studentene kan tilegne seg mest mulig l\u00e6ring i m\u00f8tet med meg og med medstudenter og andre undervisere. Som det fremg\u00e5r over har mitt syn p\u00e5 l\u00e6ring sterke kontekstuelle, funksjonelle og konstruktivistiske aspekt<\/strong>. Jeg er dermed ogs\u00e5 preget av b\u00e5de et kognitivt og et konstruktivistisk l\u00e6ringssyn. Navnet og \u00e5 kunne plassere meg i en l\u00e6ringssyn-b\u00e5s er imidlertid ikke viktig for meg. Det viktigste er for meg evnen til \u00e5 tenke over hva jeg som underviser gj\u00f8r og hvorfor. I tr\u00e5d med det jeg \u00f8nsker at studentene skal bli i stand til, m\u00e5 ogs\u00e5 jeg analysere, evaluere og videreutvikle egen undervisningspraksis, uavhengig av navn og kategorier.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Min undervisningsfilosofi tar utgangspunkt i et m\u00e5l om \u00e5 legge til rette for st\u00f8rst mulig l\u00e6ringsutbytte hos deltakerne. Sp\u00f8rsm\u00e5let jeg hele tiden stiller n\u00e5r jeg planlegger en konkret undervisningstime eller foredrag, n\u00e5r jeg planlegger et st\u00f8rre studiekvalitetsarbeid eller utarbeider et helt nytt undervisningsopplegg, er hvordan jeg\u00a0kan legge til rette for best mulig l\u00e6ringsutbytte? Hva kan … Fortsett \u00e5 lese Undervisningsfilosofi<\/span> →<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":406,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/bendiksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/72"}],"collection":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/bendiksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/bendiksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/bendiksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/users\/406"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/bendiksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=72"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/bendiksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/72\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":304,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/bendiksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/72\/revisions\/304"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/bendiksen-ped-mappe\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=72"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}