{"id":123,"date":"2016-02-24T16:18:02","date_gmt":"2016-02-24T15:18:02","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/amg\/?page_id=123"},"modified":"2021-08-17T13:57:02","modified_gmt":"2021-08-17T12:57:02","slug":"laeringsteorier","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/amg\/laeringsteorier\/","title":{"rendered":"L\u00e6ringsteorier"},"content":{"rendered":"<p>Jeg kan ikke si meg enig i bare <u>en<\/u> av de tre store l\u00e6ringsteoriene (behavioristisk, kognitiv, sosiokulturell), men vil heller si som Hanne Andersen \u201c<em>M\u00e5let med den universitetsp\u00e6dagogiske indsats m\u00e5 v\u00e6re at bidrage til at skabe refleksion og bevidsthed om den enorme kompleksitet, enhver undervisningssituation best\u00e5r i.\u00bb <\/em>(Andersen 2010). Jeg vil videre i denne teksten skrive litt om henholdsvis applisering av adferdsteori, bruk av PBL i undervisningen og til slutt, om fronesis.<\/p>\n<h2><u>Adferdsteori<\/u><\/h2>\n<p>Jeg har lang erfaring med oppl\u00e6ring av hund, b\u00e5de valpetrening og vanlig hverdagslydighet, men ogs\u00e5 spesialtrening av sosial tjenestehund i form av utdanning av terapihund for pasienter som vegrer seg for \u00e5 g\u00e5 til tannlegen. Da benytter jeg meg f\u00f8rst og fremst av rene adferdsteoretiske prinsipper (Aarrestad &amp; Linnerud 2013). Jeg tror at adferdsteorier til dels ogs\u00e5 kan brukes ved undervisning av studenter. Vi kan ved \u00e5 bel\u00f8nne positiv adferd (eks; studenter som kommer presis til forelesningene, studenter som har forberedt seg, studenter som er aktive) f\u00e5 mer av den adferden vi \u00f8nsker. Jeg bruker derfor ogs\u00e5 bevisst positiv forsterkning og bel\u00f8nner den adferden jeg vil ha i undervisning av mine studenter. Adferd som er u\u00f8nsket blir ignorert. Det er delte meninger om hvorvidt bruk av bel\u00f8nning p\u00e5virker indre motivasjon for \u00e5 l\u00e6re, og noen vil hevde at bruk av bel\u00f8nning ogs\u00e5 kan virke hemmende p\u00e5 l\u00e6ring (Heitmann 2011). Jeg tror uansett at det er viktig \u00e5 ha et bevisst forhold til hvordan og hvorfor man bel\u00f8nner. En bel\u00f8nning kan f. eks v\u00e6re s\u00e5 enkelt at jeg tar med kaffe og te til de studentene som m\u00f8ter forberedt til forelesningen. Man skal jo da selvf\u00f8lgelig v\u00e6re klar over at for at positiv forsterkning skal ha en \u00f8nsket effekt, s\u00e5 m\u00e5 bel\u00f8nningen oppleves som positiv for mottageren. Med andre ord; liker man ikke kaffe, s\u00e5 har det neppe noen hensikt \u00e5 tilby kaffe som en positiv forsterker. En enda viktigere positiv forsterkning mhp l\u00e6ring er illustrert i figuren under (Figur 1). Hvis studenter kan oppleve takknemlige pasienter som en direkte konsekvens av egen l\u00e6ring, tror jeg det kan virke veldig positivt og ha en stor effekt p\u00e5 motivasjonen for \u00e5 l\u00e6re mer.<\/p>\n<figure id=\"attachment_240\" aria-describedby=\"caption-attachment-240\" style=\"width: 300px\" class=\"wp-caption alignnone\"><a href=\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/amg\/wp-content\/uploads\/sites\/186\/2016\/02\/Positiv-forsterkning.jpg\" target=\"_blank\" rel=\"attachment noopener wp-att-240\"><img loading=\"lazy\" class=\"wp-image-240 size-medium\" src=\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/amg\/wp-content\/uploads\/sites\/186\/2016\/02\/Positiv-forsterkning-300x252.jpg\" alt=\"Positiv forsterkning\" width=\"300\" height=\"252\" srcset=\"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/amg\/wp-content\/uploads\/sites\/186\/2016\/02\/Positiv-forsterkning-300x252.jpg 300w, https:\/\/digitalmappe.uit.no\/amg\/wp-content\/uploads\/sites\/186\/2016\/02\/Positiv-forsterkning-768x644.jpg 768w, https:\/\/digitalmappe.uit.no\/amg\/wp-content\/uploads\/sites\/186\/2016\/02\/Positiv-forsterkning.jpg 842w\" sizes=\"(max-width: 300px) 100vw, 300px\" \/><\/a><figcaption id=\"caption-attachment-240\" class=\"wp-caption-text\">Figur 1: Positiv forsterkning<\/figcaption><\/figure>\n<p><!--more--><\/p>\n<h2><u>Problembasert l\u00e6ring (PBL) i medisin:<\/u><\/h2>\n<p>PBL er etter min mening et veldig godt verkt\u00f8y for l\u00e6ring n\u00e5r man skal utdanne fremtidige leger, tannleger og tannpleiere. Problembasert l\u00e6ring i medisin ble introdusert ved McMaster University i Hamilton, Ontario, Canada av Howard S. Barrows og Robyn Tamblyn (Barrows &amp; Tamblyn 1980), og er senere tatt i bruk flere andre l\u00e6resteder med sv\u00e6rt godt resultat (Bengmark et al.2012, Bassir et al.2014). Studentene tilegner seg kunnskap p\u00e5 en aktiv m\u00e5te ved at de finner l\u00f8sningen(e) p\u00e5 pasient-relevante problemstillinger. Oppgavene er \u00e5pne og studentene identifiserer selv hvilke problemer de mener er mest relevant \u00e5 arbeide med (Lycke 2002). Kritikere vil kunne hevde at \u201djamen, dette m\u00e5 da bli et salig rot, det er da ikke studentene som skal bestemme hva som skal l\u00e6res?\u201d (Kirchener et al. 2006). Etter min mening er dette en misoppfattelse av PBL. Hvis PBL skal brukes som undervisningsform forutsetter det en l\u00e6rer som kan veilede studentene. Noe basiskunnskap b\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass f\u00f8r innf\u00f8ring av PBL i undervisningen. Studentene b\u00f8r ha en form for basisplattform eller et rammeverk, i artikkelen til Hmelo-Silver et.al.2007, brukes uttrykket \u201dscaffolding\u201d. Ved god veiledning vil studentene kunne hjelpes til \u00e5 f\u00e5 en helhetlig forst\u00e5else av kompleksiteten forbundet med behandling av en pasient med uhelse, og brukt p\u00e5 en riktig m\u00e5te vil PBL skape en aktiv l\u00e6resituasjon for studentene. Jeg tror at Confusius hadde rett da han sa:<em> \u201cFortell meg og jeg vil glemme, vis meg og kanskje vil jeg huske, involver meg og jeg vil forst\u00e5.\u201d <\/em><\/p>\n<p>Jeg har lyst til \u00e5 stoppe litt opp ved siste ord i forrige setning: <em>forst\u00e5else<\/em>. Det \u00e5 <em>forst\u00e5 <u>hvorfor<\/u><\/em> man skal l\u00e6re noe, er etter min mening ogs\u00e5 noe av det viktigste vi som undervisere b\u00f8r formidle til studentene. De skal ikke bare <em>forst\u00e5<\/em> det de <em>l\u00e6rer<\/em>, de m\u00e5 ogs\u00e5 <em>forst\u00e5 hvorfor<\/em> det er viktig at de skal l\u00e6re dette. Virkelighetsn\u00e6re oppgaver, helst da med en l\u00e6rer som kan relatere fagkunnskapen til egne eksempler, tror jeg vil virke positivt i l\u00e6ringsprosessen.<\/p>\n<h2><strong><u>Fronesis<\/u><\/strong><\/h2>\n<p>Min m\u00e5lsetting er at studenter i medisinske fag skal tilegne seg kunnskap og klokskap slik at de kan virke til det beste for sine pasienter. <em>\u00abDen som har innsikt i hvordan \u00e5 handle til det beste for seg selv og for samfunnet, har if\u00f8lge Aristoteles klokskap.\u00bb<\/em> (Pettersen 2011). Aristoteles bruker begrepet fronesis (= klokskap) <u>sammen med<\/u> episteme og techne. Med andre ord, klokskapen hviler p\u00e5 b\u00e5de teoretisk og praktisk kunnskap. Klokskap utvikles over tid. Det er n\u00e6rliggende \u00e5 tenke seg at en eldre person vil ha mer klokskap enn en yngre person, men jeg t\u00f8r p\u00e5st\u00e5 at denne regelen ikke er absolutt. Jeg tror at utvikling av klokskap ogs\u00e5 p\u00e5virkes av personlighet og tidligere erfaringer, deriblant ogs\u00e5 mestringserfaringer. Da vil mestringstro og erfaring fra egen l\u00e6ring v\u00e6re viktig. Vi som undervisere kan bidra aktivt til \u00e5 gi studentene denne mestringstroen, ved \u00e5 gi gode arbeidsoppgaver underveis i studiet. <em>\u00abDet \u00e5 fullf\u00f8re en oppgave eller en aktivitet styrker mestringsf\u00f8lelsen\u00bb<\/em>, (Heitmann 2011).<\/p>\n<p>Det etiske aspektet ved fronesis b\u00f8r ogs\u00e5 ha en sentral plass i all undervisning. Som undervisere er vi rollemodeller i tillegg til at vi pr\u00f8ver \u00e5 formidle teoretisk og praktisk kunnskap. Jeg h\u00e5per at jeg ogs\u00e5 kan klare \u00e5 formidle viktigheten av etikk. Dette er spesielt viktig innenfor utdannelser og yrker som har med mennesker \u00e5 gj\u00f8re. Fronesis er tillagt mer vekt i den nye studieplanen i medisin ved UiT Norges arktiske universitet (Hovdenak 2015). Jeg \u00f8nsker \u00e5 bidra med mitt til at fronesis ogs\u00e5 f\u00e5r \u00f8kt fokus innenfor utdanningen i odontologi.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Jeg kan ikke si meg enig i bare en av de tre store l\u00e6ringsteoriene (behavioristisk, kognitiv, sosiokulturell), men vil heller si som Hanne Andersen \u201cM\u00e5let med den universitetsp\u00e6dagogiske indsats m\u00e5 v\u00e6re at bidrage til at skabe refleksion og bevidsthed om den enorme kompleksitet, enhver undervisningssituation best\u00e5r i.\u00bb (Andersen 2010). Jeg vil videre i denne teksten &hellip; <a href=\"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/amg\/laeringsteorier\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese <span class=\"screen-reader-text\">L\u00e6ringsteorier<\/span> <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":77,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/amg\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/123"}],"collection":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/amg\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/amg\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/amg\/wp-json\/wp\/v2\/users\/77"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/amg\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=123"}],"version-history":[{"count":11,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/amg\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/123\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":309,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/amg\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/123\/revisions\/309"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/amg\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=123"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}