Utdanning av helsefagarbeidere er oppl\u00e6ring til \u00e5 virke i en profesjon der kunnskap er viktig. Evne til \u00e5 kunne anvende denne kunnskapen, slik at pasientene f\u00e5r den hjelpen de trenger, er etter min mening det aller viktigste. Aristoteles bruker begrepene episteme, techne og fronesis (Kinsella & Pitman 2012). P\u00e5 norsk kan disse begrepene oversettes med henholdsvis teoretisk kunnskap, praktisk ferdighet og praktisk klokskap (Hovdenak 2015). Fronesis vil jeg snakke mer om lenger ned i denne teksten.<\/p>\n
Felles for all min undervisning er at de som mottar undervisningen, skal bli i stand til \u00e5 ut\u00f8ve en faglig dyktighet som skal komme pasientene til gode. Studentene skal l\u00e6res opp til \u00e5 kunne \u00abvirke til pasientens beste\u00bb. Da er det viktig at de har en helhetlig forst\u00e5else og kan anvende den kunnskapen de har l\u00e6rt. \u00abOppgulp\u00bb av pugget informasjon er etter min mening ikke nok.<\/p>\n
Jeg er s\u00e5 heldig at jeg liker \u00e5 undervise, og jeg trives ogs\u00e5 med \u00e5 behandle pasienter. Jeg har lang klinisk erfaring og mange eksempler p\u00e5 tidligere utf\u00f8rt behandling \u00e5 vise til. Dette bruker jeg aktivt i undervisningen. Tilbakemeldingene jeg f\u00e5r fra studentene er at \u00abdet gj\u00f8r undervisningen mer meningsfull\u00bb, \u00abkonkrete eksempler fra pasientbehandling er med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen for hvorfor de skal l\u00e6re akkurat dette\u00bb og at \u00aben l\u00e6rer som sprudler av entusiasme for eget fag \u00f8ker motivasjonen for \u00e5 l\u00e6re mer\u00bb. Tilbakemeldinger fra studentene er ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 motivere meg til \u00e5 opprettholde mitt engasjement for videre undervisning.<\/p>\n
For meg er det viktig \u00e5 formidle fagkunnskap, veilede studentene i hvor de skal finne mer kunnskap og kanskje viktigst av alt; inspirere til livslang videre l\u00e6ring. Hvis man skal v\u00e6re en god helsefagarbeider m\u00e5 man fortsette med oppdatering av kunnskap gjennom hele det yrkesaktive livet. Jeg h\u00e5per derfor at mine studenter i l\u00f8pet av studietiden f\u00e5r oppleve gleden over \u00e5 l\u00e6re noe som de selv og pasientene begeistres av. N\u00e5r jeg underviser bruker jeg ofte bilder for \u00e5 bedre forklare hva jeg mener. Jeg sammenlikner f.eks det \u00e5 stille en diagnose med \u00e5 legge et puslespill med mange brikker. Ved \u00e5 finne de forskjellige brikkene og sette dem sammen, kan vi til slutt f\u00e5 et helt bilde. Hvis man kan glede seg over \u00e5 legge puslespill, vil man ogs\u00e5 kunne glede seg over \u00e5 finne riktige diagnoser. P\u00e5 samme m\u00e5te vil man ogs\u00e5 kunne glede seg over \u00e5 finne frem til den riktige behandlingen til den enkelte pasient. Ved \u00e5 arbeide med relevante oppgaver gjennom studietiden, vil studentene forh\u00e5pentliges ogs\u00e5 oppleve mestring n\u00e5r oppgavene l\u00f8ses. Mestringstro, det \u00e5 tro p\u00e5 egne evner for \u00e5 lykkes (= \u00abSelf-efficacy\u00bb, Bandura 1977) kan ha stor betydning for b\u00e5de l\u00e6ring i seg selv, samt motivasjonen for \u00e5 l\u00e6re (Heitmann 2011). Jeg tror ogs\u00e5 at mestringstro kan p\u00e5virke gleden over \u00e5 l\u00e6re. Stolthet og glede over \u00e5 v\u00e6re helsefagarbeider, og en glede over at ervervet kunnskap og anvendelse av denne kunnskapen vil hjelpe medmennesker , er viktig \u00e5 formidle til fremtidige kolleger.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Utdanning av helsefagarbeidere er oppl\u00e6ring til \u00e5 virke i en profesjon der kunnskap er viktig. Evne til \u00e5 kunne anvende denne kunnskapen, slik at pasientene f\u00e5r den hjelpen de trenger, er etter min mening det aller viktigste. Aristoteles bruker begrepene episteme, techne og fronesis (Kinsella & Pitman 2012). P\u00e5 norsk kan disse begrepene oversettes med … Fortsett \u00e5 lese Hva kjennetegner min undervisning<\/span>