Underviser, forsker og fagutvikler i barne- og familievernfeltet<\/strong><\/h4>\nJeg er pedagog og utdannet dr.polit (2006), cand.polit (1996), allmennl\u00e6rer (1994) og fagl\u00e6rer i forming (1997). Etter fullf\u00f8rt hovedfag ble jeg i 1997 ansatt som forsker ved Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge (BUS), administrativt underlagt H\u00f8yskolen i Troms\u00f8. Jeg disputerte med min doktorgradsavhandling \u00abBarns deltakelse og barneperspektivet i familier\u00e5dsarbeid\u00bb i 2007 (Strandbu 2007).<\/p>\n
BUS, som drev med undervisning, forskning og utviklingsarbeid i tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner og barneverntjenesten, ble i 2011 fusjonert med RBUP som hadde barn og unges psykiske helse som felt. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge \u2013 barnevern og barn og unges psykiske helse<\/em> (RKBU- Nord) ble etablert som et nytt institutt ved Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT. I 2012 fikk jeg godkjent min pedagogiske basiskompetanse, og min stilling ved RKBU-Nord ble endret fra forsker til f\u00f8rsteamanuensis.<\/p>\nH\u00f8sten 2013 startet RKBU master i barnevern. Jeg hadde en sentral rolle i oppbygging av masteren og i undervisning og veiledning (se Pedagogisk CV<\/a><\/strong><\/span> og Dokumentasjon ekstern undervisning<\/span><\/strong> Rita Johansen RKBU-Nord). Fra 2004 og frem til i dag har jeg hatt undervisningsoppdrag p\u00e5 bachelor- og masterniv\u00e5 ved flere utdanninger ved ulike undervisningssteder. I perioden 2005\/2007 var jeg tilsatt i stillingen som universitetslektor (20 % stilling) ved seksjon for barnevernstudier, Universitetet i Bergen. Min stilling var knyttet til master i barnevern (se Pedagogisk CV og Dokumentasjon undervisning, lenker over).<\/p>\nP\u00e5 oppfordring fra Universitetsforlaget videreutviklet jeg min doktorgradsavhandling i boka Barns deltakelse. Hverdagslige og vanskelige beslutninger<\/em> (Strandbu 2011),\u00a0hvor jeg skriver meg inn i et nytt felt; barns posisjon i mekling ved foreldrenes samlivsbrudd.<\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-content\/uploads\/sites\/494\/2018\/02\/omslag_Strandbu.jpg\")
<\/p>\n
Boka er solgt i n\u00e6rmere 1400 eksemplarer. Jeg erfarer bokens relevans, ved at den brukes som pensum ved flere utdanninger og ulike utdanningsinstitusjoner og gjennom stadig nye henvendelser knyttet til eksterne undervisningsbidrag (Se Dokumentasjon ekstern undervisning lenke over, NTNU, Universitetet Nord og Kristiansand kommune.)<\/p>\n
Samfunnsrelevans og samfunnsbidrag<\/strong><\/h4>\nForskningsbasert tjenestest\u00f8tte<\/em> som sentralt i min stilling b\u00e5de ved BUS og RKBU, ber\u00f8rer kravet om samfunnsrelevans og at jeg som universitetsansatt skal bidra ut fra samfunnets behov. I motsetning til Sverige, er ikke dette trukket eksplisitt frem som et kriterium for merittering i Norge. Jeg velger likevel \u00e5 skrive litt om dette i min undervisningshistorie b\u00e5de fordi dette har v\u00e6rt ett betydelig bidrag, og fordi det har formet meg som l\u00e6rerutdanner. (Se Min undervisningsfilosofi<\/a><\/span><\/strong>.)<\/p>\nMin kunnskap om barneperspektivet, fortolkning av barns rett til deltakelse og strukturer for involvering av barn i beslutningsprosesser utviklet i forbindelse med mitt doktorgradsarbeid har v\u00e6rt etterspurt. Dette henger sammen med markante endringer i syn p\u00e5 barn og barndom i Norge de siste 15-20 \u00e5rene, med dertil endringer av lovverket. I 2003 ble grensen for barns rett til \u00e5 bli h\u00f8rt n\u00e5r det tas beslutninger som er viktige for barn senket fra 12 \u00e5r til 7 \u00e5r i b\u00e5de barneloven (som regulerer forholdet mellom foreldre og barn) og barnevernloven (som omhandler trekantrelasjonen mellom barn, foreldre og stat), og i 2014 ble barns rett til respekt for sitt menneskeverd tatt inn i Grunnloven. En styrking av barns posisjon i familie og samfunn utfordrer forholdet mellom foreldre og barn, og ulike offentlige akt\u00f8rer som er i ber\u00f8ring med barn og familier Finansier av Barne-, ungdoms og familiedepartementet (BLD) og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) har jeg skrevet tre veiledere (Strandbu 2008, Strandbu og Vis 2008, Strandbu og Forfang 2013) om barns rett til \u00e5 bli h\u00f8rt i barnevernet.<\/p>\n
I etterkant av mitt doktorgradsarbeid om barns deltakelse i familier\u00e5d, ble det besluttet \u00e5 implementere familier\u00e5dsmodellen i alle landets kommuner. I implementeringen bidro jeg med undervisning (se Pedagogisk CV og Dokumentasjon Samfunnsbidrag – Svanhild Vik, Bufdir, lenke over)<\/p>\n
I tillegg til barnevern, har jeg ogs\u00e5 bidratt i utviklingen av en meklingspraksis i foreldremekling som i st\u00f8rre grad involverer barn. I Norge er det obligatorisk for foreldre med felles barn under 16 \u00e5r \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 familievernet til mekling ved samlivsbrudd med form\u00e5l om \u00e5 komme frem til ordninger som skal v\u00e6re til barnets beste. Barn har tradisjonelt ikke v\u00e6rt involvert i mekling. I 2011 var barn inkludert i 4 % av alle meklinger (\u00c5dnanes mfl 2011). Kapitlet om barns posisjon i mekling ved samlivsbrudd (Strandbu 2011) var inspirasjon og det teoretiske grunnlaget for utvikling av meklingsmodellen Barn i mekling (BIM) i 2012, hvor barn involveres systematisk gjennom en egen samtale med mekler (se Dokumentasjon Samfunnsbidrag – Gjertrud Jonassen, Familievernet i Grenland, lenke over). I 2013 ble det gitt oppl\u00e6ring i modellen over hele landet. Jeg har bidratt med undervisning om barns posisjon i mekling i oppl\u00e6ring av nye meklere p\u00e5 oppdrag fra Bufdir i 2015, 2016 og 2017. Jeg har ogs\u00e5 bidratt med tekst til dokumentet «Opptrappingsplan, samtale med barn i mekling»\u00a0 (Bufdir 2016) og i ekspertm\u00f8te med barne- og familieministeren i 2016 (se Pedagogisk CV og Dokumentasjon Samfunnsbidrag \u2013 Marthe Hagberg, Bufdir, lenke over). Det har v\u00e6rt en jevn \u00f8kning i antall saker hvor barn blir h\u00f8rt av mekler fra 2013 og frem til i dag. I 2018 ble barn h\u00f8rt av mekler i 26 % \u00a0av alle meklinger (Bufdir 2019). I NOU 2019:\u00a020 foresl\u00e5s det en lovendring som skal f\u00f8re til at barn alltid inviteres til \u00e5 v\u00e6re med n\u00e5r foreldrene skal til mekling, uavhengig av foreldrenes samtykke.<\/p>\n
<\/h4>\nL\u00e6rerutdanner ved ILP<\/strong>\u00a0<\/strong><\/h4>\nLektorutdanninga \u2013 ei kompleks profesjonsutdanning<\/strong><\/p>\nH\u00f8sten 2016 tiltr\u00e5dte jeg stillingen som professor i pedagogikk ved Institutt for l\u00e6rerutdanning og pedagogikk (ILP) med prim\u00e6ransvar for studentenes profesjonsutvikling de to f\u00f8rste studie\u00e5rene. Lektorutdanninga er ei integrert utdanning hvor studentene foruten fagdidaktikk, pedagogikk og praksisoppl\u00e6ring, fordyper seg i to disiplinfag. Studentene blir lektorer i spr\u00e5kfag, samfunnsfag eller realfag. Undervisningen foreg\u00e5r p\u00e5 fire fakulteter og \u00e5tte institutter. Profesjonsdelen av utdanninga (pedagogikk, fagdidaktikk og praksis), administreres og utf\u00f8res av et niende institutt i samarbeid med instituttets praksisskoler. Lektorutdanninga er med andre ord ei kompleks profesjonsutdanning.<\/p>\n
Ved lektorutdanninga ved UiT har det tradisjonelt v\u00e6rt h\u00f8y rekruttering og de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt stor vekst i antall studenter. H\u00f8sten 2016, var det 66 studenter som semesterregistrerte seg. Dette steg til henholdsvis 123, 135 og 108 studenter de tre neste \u00e5rene.[1]<\/a> Utdanninga har hatt h\u00f8yt frafall. Studentevalueringer gjennomf\u00f8rt fra kull 2016 og tidligere, har vist at studentene har opplevd studiet som fragmentert og lite relevant. Studentene har beskrevet de ulike delene av utdanninga som lite integrert og det har v\u00e6rt vanskelig for dem \u00e5 finne sin identitet som lektorstudent. Med stor \u00f8kning i antall studenter fra og med Kull 2017, kunne det forventes at eksisterende utfordringer ville bli enda mer fremtredende.<\/p>\nEt omfattende revisjonsarbeid<\/h6>\n
Som en f\u00f8lge av tidligere evalueringer og nye Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning trinn 8-13 (2017), skulle det fra og med Kull 2017 iverksettes omfattende revideringer i profesjonsfaget de to f\u00f8rste studie\u00e5rene. Fra h\u00f8sten 2017 ble undervisningen i fagdidaktikk flyttet fra f\u00f8rste til tredje studie\u00e5r, og pedagogikkemnet f\u00f8rste semester ble utvidet fra 5 til 10 studiepoeng. Det skulle utvikles nye emnebeskrivelser for pedagogikk f\u00f8rste semester (PFF-1020) og praksis f\u00f8rste- og andre studie\u00e5r (PFF-1015 og PFF-1016). Nye emnebeskrivelser skulle tas i bruk fra og med kull 2017. Jeg fikk ansvar for dette revisjonsarbeidet. Tidspunktet jeg tiltr\u00e5dte min stilling var med andre ord sv\u00e6rt gunstig med tanke p\u00e5 \u00e5 arbeide utviklingsorientert med undervisningskvalitet og profesjonsrelevans. Sammenheng (koherens) og relevans i l\u00e6rerutdanningene er et sentralt tema i utdanningsforskning (Hammerness 2012; Heggen og Raaen 2014). Sentralt i revisjon og det kvalitetsforbedrende arbeidet, har v\u00e6rt \u00e5 gi studentene en god start, bidra til l\u00e6ringslyst og l\u00e6ringsutbytte og styrke integrasjon og sammenheng mellom pedagogikk og praksis de to f\u00f8rste studie\u00e5rene. Konkrete eksempler p\u00e5 hvordan jeg har jobbet med kvalitetsforbedring beskrives n\u00e6rmere under overskrifta Arbeid med undervisningskvalitet p\u00e5 lektorutdanninga<\/strong><\/a><\/span>.<\/p>\nVeileder, mentor og deltakelse i arbeidsgrupper <\/strong><\/h6>\nSiden tilsetting har jeg fors\u00f8kt \u00e5 bidra i kollegers refleksjon og utvikling av egen undervisningspraksis. Blant annet har jeg sammen med universitetslektor Clas Dale skrevet bokkapittelet Teknologist\u00f8tte i Undervisnings- og l\u00e6ringsprosesser (Dale og Strandbu 2019)<\/strong><\/span>. Denne publikasjonen, som tar utgangspunkt i Dales undervisning ved praktisk pedagogisk utdanning-Yrkesfag (PPU-Y), inng\u00e5r i Dales f\u00f8rstelektorkvalifisering hvor jeg er mentor. Sammen med norskdidaktiker Hella Veier\u00f8d Busch, ogs\u00e5 hun i f\u00f8rstelektorkvalifisering, skriver jeg p\u00e5 en artikkel basert p\u00e5 erfaringer fra prosessorientert oppl\u00e6ring i akademisk skriving i PFF-1020. Skriveoppl\u00e6ringen omtales n\u00e6rmere under overskrifta Arbeid med undervisningskvalitet p\u00e5 lektorutdanninga (lenke over). Jeg har ledet Arbeidsgruppe om danning ved lektorutdanninga, Arbeidsgruppe for revidering av opptak og studieplan p\u00e5 PPU-A og deltatt i Arbeidsgruppe for forbedring av lektorutdanninga. Jeg er veileder for stipendiat G\u00f8rill Warvik Vedeler og har v\u00e6rt veileder for to kollegaer som har kvalifisert seg til henholdsvis f\u00f8rstelektor og professor Pedagogiske CV (lenke over). Jeg er mentor for f\u00f8rsteamanuensis Merete Saus, nytilsatt f\u00f8rsteamanuensis som har ansvar for undervisningsrelaterte oppgaver i min stilling mens jeg er i forskningstermin (2019\/2020).<\/p>\n[1]<\/a> Kilde: Felles Studentsystem: Rapport 101.006 S\u00f8kerliste \u2013 ja\/Svar\/M\u00f8tt\/Reservert og Rapport 580.001 Resultatfordeling\u00a0vurderingsenhet<\/p>\n<\/h2>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
I min undervisningshistorie beskriver jeg f\u00f8lgende: Underviser, forsker og fagutvikler i barne- og familievernfeltet Samfunnsrelevans og samfunnsbidrag L\u00e6rerutdanner ved ILP Underviser, forsker og fagutvikler i barne- og familievernfeltet Jeg er pedagog og utdannet dr.polit (2006), cand.polit (1996), allmennl\u00e6rer (1994) og fagl\u00e6rer i forming (1997). Etter fullf\u00f8rt hovedfag ble jeg i 1997 ansatt som forsker ved … Fortsett \u00e5 lese Min undervisningshistorie<\/span>
H\u00f8sten 2013 startet RKBU master i barnevern. Jeg hadde en sentral rolle i oppbygging av masteren og i undervisning og veiledning (se Pedagogisk CV<\/a><\/strong><\/span> og Dokumentasjon ekstern undervisning<\/span><\/strong> Rita Johansen RKBU-Nord). Fra 2004 og frem til i dag har jeg hatt undervisningsoppdrag p\u00e5 bachelor- og masterniv\u00e5 ved flere utdanninger ved ulike undervisningssteder. I perioden 2005\/2007 var jeg tilsatt i stillingen som universitetslektor (20 % stilling) ved seksjon for barnevernstudier, Universitetet i Bergen. Min stilling var knyttet til master i barnevern (se Pedagogisk CV og Dokumentasjon undervisning, lenker over).<\/p>\n P\u00e5 oppfordring fra Universitetsforlaget videreutviklet jeg min doktorgradsavhandling i boka Barns deltakelse. Hverdagslige og vanskelige beslutninger<\/em> (Strandbu 2011),\u00a0hvor jeg skriver meg inn i et nytt felt; barns posisjon i mekling ved foreldrenes samlivsbrudd.<\/p>\n Boka er solgt i n\u00e6rmere 1400 eksemplarer. Jeg erfarer bokens relevans, ved at den brukes som pensum ved flere utdanninger og ulike utdanningsinstitusjoner og gjennom stadig nye henvendelser knyttet til eksterne undervisningsbidrag (Se Dokumentasjon ekstern undervisning lenke over, NTNU, Universitetet Nord og Kristiansand kommune.)<\/p>\n Forskningsbasert tjenestest\u00f8tte<\/em> som sentralt i min stilling b\u00e5de ved BUS og RKBU, ber\u00f8rer kravet om samfunnsrelevans og at jeg som universitetsansatt skal bidra ut fra samfunnets behov. I motsetning til Sverige, er ikke dette trukket eksplisitt frem som et kriterium for merittering i Norge. Jeg velger likevel \u00e5 skrive litt om dette i min undervisningshistorie b\u00e5de fordi dette har v\u00e6rt ett betydelig bidrag, og fordi det har formet meg som l\u00e6rerutdanner. (Se Min undervisningsfilosofi<\/a><\/span><\/strong>.)<\/p>\n Min kunnskap om barneperspektivet, fortolkning av barns rett til deltakelse og strukturer for involvering av barn i beslutningsprosesser utviklet i forbindelse med mitt doktorgradsarbeid har v\u00e6rt etterspurt. Dette henger sammen med markante endringer i syn p\u00e5 barn og barndom i Norge de siste 15-20 \u00e5rene, med dertil endringer av lovverket. I 2003 ble grensen for barns rett til \u00e5 bli h\u00f8rt n\u00e5r det tas beslutninger som er viktige for barn senket fra 12 \u00e5r til 7 \u00e5r i b\u00e5de barneloven (som regulerer forholdet mellom foreldre og barn) og barnevernloven (som omhandler trekantrelasjonen mellom barn, foreldre og stat), og i 2014 ble barns rett til respekt for sitt menneskeverd tatt inn i Grunnloven. En styrking av barns posisjon i familie og samfunn utfordrer forholdet mellom foreldre og barn, og ulike offentlige akt\u00f8rer som er i ber\u00f8ring med barn og familier Finansier av Barne-, ungdoms og familiedepartementet (BLD) og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) har jeg skrevet tre veiledere (Strandbu 2008, Strandbu og Vis 2008, Strandbu og Forfang 2013) om barns rett til \u00e5 bli h\u00f8rt i barnevernet.<\/p>\n I etterkant av mitt doktorgradsarbeid om barns deltakelse i familier\u00e5d, ble det besluttet \u00e5 implementere familier\u00e5dsmodellen i alle landets kommuner. I implementeringen bidro jeg med undervisning (se Pedagogisk CV og Dokumentasjon Samfunnsbidrag – Svanhild Vik, Bufdir, lenke over)<\/p>\n I tillegg til barnevern, har jeg ogs\u00e5 bidratt i utviklingen av en meklingspraksis i foreldremekling som i st\u00f8rre grad involverer barn. I Norge er det obligatorisk for foreldre med felles barn under 16 \u00e5r \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 familievernet til mekling ved samlivsbrudd med form\u00e5l om \u00e5 komme frem til ordninger som skal v\u00e6re til barnets beste. Barn har tradisjonelt ikke v\u00e6rt involvert i mekling. I 2011 var barn inkludert i 4 % av alle meklinger (\u00c5dnanes mfl 2011). Kapitlet om barns posisjon i mekling ved samlivsbrudd (Strandbu 2011) var inspirasjon og det teoretiske grunnlaget for utvikling av meklingsmodellen Barn i mekling (BIM) i 2012, hvor barn involveres systematisk gjennom en egen samtale med mekler (se Dokumentasjon Samfunnsbidrag – Gjertrud Jonassen, Familievernet i Grenland, lenke over). I 2013 ble det gitt oppl\u00e6ring i modellen over hele landet. Jeg har bidratt med undervisning om barns posisjon i mekling i oppl\u00e6ring av nye meklere p\u00e5 oppdrag fra Bufdir i 2015, 2016 og 2017. Jeg har ogs\u00e5 bidratt med tekst til dokumentet «Opptrappingsplan, samtale med barn i mekling»\u00a0 (Bufdir 2016) og i ekspertm\u00f8te med barne- og familieministeren i 2016 (se Pedagogisk CV og Dokumentasjon Samfunnsbidrag \u2013 Marthe Hagberg, Bufdir, lenke over). Det har v\u00e6rt en jevn \u00f8kning i antall saker hvor barn blir h\u00f8rt av mekler fra 2013 og frem til i dag. I 2018 ble barn h\u00f8rt av mekler i 26 % \u00a0av alle meklinger (Bufdir 2019). I NOU 2019:\u00a020 foresl\u00e5s det en lovendring som skal f\u00f8re til at barn alltid inviteres til \u00e5 v\u00e6re med n\u00e5r foreldrene skal til mekling, uavhengig av foreldrenes samtykke.<\/p>\n Lektorutdanninga \u2013 ei kompleks profesjonsutdanning<\/strong><\/p>\n H\u00f8sten 2016 tiltr\u00e5dte jeg stillingen som professor i pedagogikk ved Institutt for l\u00e6rerutdanning og pedagogikk (ILP) med prim\u00e6ransvar for studentenes profesjonsutvikling de to f\u00f8rste studie\u00e5rene. Lektorutdanninga er ei integrert utdanning hvor studentene foruten fagdidaktikk, pedagogikk og praksisoppl\u00e6ring, fordyper seg i to disiplinfag. Studentene blir lektorer i spr\u00e5kfag, samfunnsfag eller realfag. Undervisningen foreg\u00e5r p\u00e5 fire fakulteter og \u00e5tte institutter. Profesjonsdelen av utdanninga (pedagogikk, fagdidaktikk og praksis), administreres og utf\u00f8res av et niende institutt i samarbeid med instituttets praksisskoler. Lektorutdanninga er med andre ord ei kompleks profesjonsutdanning.<\/p>\n Ved lektorutdanninga ved UiT har det tradisjonelt v\u00e6rt h\u00f8y rekruttering og de siste \u00e5rene har det v\u00e6rt stor vekst i antall studenter. H\u00f8sten 2016, var det 66 studenter som semesterregistrerte seg. Dette steg til henholdsvis 123, 135 og 108 studenter de tre neste \u00e5rene.[1]<\/a> Utdanninga har hatt h\u00f8yt frafall. Studentevalueringer gjennomf\u00f8rt fra kull 2016 og tidligere, har vist at studentene har opplevd studiet som fragmentert og lite relevant. Studentene har beskrevet de ulike delene av utdanninga som lite integrert og det har v\u00e6rt vanskelig for dem \u00e5 finne sin identitet som lektorstudent. Med stor \u00f8kning i antall studenter fra og med Kull 2017, kunne det forventes at eksisterende utfordringer ville bli enda mer fremtredende.<\/p>\n Som en f\u00f8lge av tidligere evalueringer og nye Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning trinn 8-13 (2017), skulle det fra og med Kull 2017 iverksettes omfattende revideringer i profesjonsfaget de to f\u00f8rste studie\u00e5rene. Fra h\u00f8sten 2017 ble undervisningen i fagdidaktikk flyttet fra f\u00f8rste til tredje studie\u00e5r, og pedagogikkemnet f\u00f8rste semester ble utvidet fra 5 til 10 studiepoeng. Det skulle utvikles nye emnebeskrivelser for pedagogikk f\u00f8rste semester (PFF-1020) og praksis f\u00f8rste- og andre studie\u00e5r (PFF-1015 og PFF-1016). Nye emnebeskrivelser skulle tas i bruk fra og med kull 2017. Jeg fikk ansvar for dette revisjonsarbeidet. Tidspunktet jeg tiltr\u00e5dte min stilling var med andre ord sv\u00e6rt gunstig med tanke p\u00e5 \u00e5 arbeide utviklingsorientert med undervisningskvalitet og profesjonsrelevans. Sammenheng (koherens) og relevans i l\u00e6rerutdanningene er et sentralt tema i utdanningsforskning (Hammerness 2012; Heggen og Raaen 2014). Sentralt i revisjon og det kvalitetsforbedrende arbeidet, har v\u00e6rt \u00e5 gi studentene en god start, bidra til l\u00e6ringslyst og l\u00e6ringsutbytte og styrke integrasjon og sammenheng mellom pedagogikk og praksis de to f\u00f8rste studie\u00e5rene. Konkrete eksempler p\u00e5 hvordan jeg har jobbet med kvalitetsforbedring beskrives n\u00e6rmere under overskrifta Arbeid med undervisningskvalitet p\u00e5 lektorutdanninga<\/strong><\/a><\/span>.<\/p>\n Siden tilsetting har jeg fors\u00f8kt \u00e5 bidra i kollegers refleksjon og utvikling av egen undervisningspraksis. Blant annet har jeg sammen med universitetslektor Clas Dale skrevet bokkapittelet Teknologist\u00f8tte i Undervisnings- og l\u00e6ringsprosesser (Dale og Strandbu 2019)<\/strong><\/span>. Denne publikasjonen, som tar utgangspunkt i Dales undervisning ved praktisk pedagogisk utdanning-Yrkesfag (PPU-Y), inng\u00e5r i Dales f\u00f8rstelektorkvalifisering hvor jeg er mentor. Sammen med norskdidaktiker Hella Veier\u00f8d Busch, ogs\u00e5 hun i f\u00f8rstelektorkvalifisering, skriver jeg p\u00e5 en artikkel basert p\u00e5 erfaringer fra prosessorientert oppl\u00e6ring i akademisk skriving i PFF-1020. Skriveoppl\u00e6ringen omtales n\u00e6rmere under overskrifta Arbeid med undervisningskvalitet p\u00e5 lektorutdanninga (lenke over). Jeg har ledet Arbeidsgruppe om danning ved lektorutdanninga, Arbeidsgruppe for revidering av opptak og studieplan p\u00e5 PPU-A og deltatt i Arbeidsgruppe for forbedring av lektorutdanninga. Jeg er veileder for stipendiat G\u00f8rill Warvik Vedeler og har v\u00e6rt veileder for to kollegaer som har kvalifisert seg til henholdsvis f\u00f8rstelektor og professor Pedagogiske CV (lenke over). Jeg er mentor for f\u00f8rsteamanuensis Merete Saus, nytilsatt f\u00f8rsteamanuensis som har ansvar for undervisningsrelaterte oppgaver i min stilling mens jeg er i forskningstermin (2019\/2020).<\/p>\n [1]<\/a> Kilde: Felles Studentsystem: Rapport 101.006 S\u00f8kerliste \u2013 ja\/Svar\/M\u00f8tt\/Reservert og Rapport 580.001 Resultatfordeling\u00a0vurderingsenhet<\/p>\n I min undervisningshistorie beskriver jeg f\u00f8lgende: Underviser, forsker og fagutvikler i barne- og familievernfeltet Samfunnsrelevans og samfunnsbidrag L\u00e6rerutdanner ved ILP Underviser, forsker og fagutvikler i barne- og familievernfeltet Jeg er pedagog og utdannet dr.polit (2006), cand.polit (1996), allmennl\u00e6rer (1994) og fagl\u00e6rer i forming (1997). Etter fullf\u00f8rt hovedfag ble jeg i 1997 ansatt som forsker ved … Fortsett \u00e5 lese Min undervisningshistorie<\/span> <\/p>\nSamfunnsrelevans og samfunnsbidrag<\/strong><\/h4>\n
<\/h4>\n
L\u00e6rerutdanner ved ILP<\/strong>\u00a0<\/strong><\/h4>\n
Et omfattende revisjonsarbeid<\/h6>\n
Veileder, mentor og deltakelse i arbeidsgrupper <\/strong><\/h6>\n
<\/h2>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"