{"id":47,"date":"2018-02-16T17:36:28","date_gmt":"2018-02-16T16:36:28","guid":{"rendered":"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/?page_id=47"},"modified":"2020-10-18T22:02:22","modified_gmt":"2020-10-18T21:02:22","slug":"arbeid-med-undervisningskvalitet-pa-lektorutdanningen","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/arbeid-med-undervisningskvalitet-pa-lektorutdanningen\/","title":{"rendered":"Arbeid med undervisningskvalitet p\u00e5 lektorutdanninga"},"content":{"rendered":"<p>L\u00e6rerutdanninger b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt har v\u00e6rt kritisert gjennom flere ti\u00e5r for manglende helhet og sammenheng i l\u00e6rernes profesjonsutdanning. Utdanningene oppleves som fragmenterte og ogs\u00e5 lite relevante (Klette og Carlsten 2012). I Norge, ved siden av en rekke andre europeiske land, er svaret p\u00e5 kritikken \u00e5 videreutvikle l\u00e6rerutdanningen som <em>profesjonsutdanning<\/em>. Fra mitt arbeid med \u00e5 styrke lektorutdanninga ved UiT som profesjonsutdanning har jeg valgt \u00e5 presentere f\u00f8lgende:<\/p>\n<ul>\n<li>Studentaktive arbeidsformer og spillbasert l\u00e6ring\n<ul>\n<li>Etikkspillet<\/li>\n<li>Kunnskapsspillet<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>Prosessorientert oppl\u00e6ring i akademisk skriving<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>En samskapt lektorutdanning\n<ul>\n<li>Tur til Bardufoss<\/li>\n<li>Revidering av praksis<\/li>\n<li>Mentorordninga<\/li>\n<\/ul>\n<\/li>\n<\/ul>\n<ul>\n<li>Romvandring mellom disiplinfag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis<\/li>\n<\/ul>\n<h3><\/h3>\n<h4>Studentaktive arbeidsformer og spillbasert l\u00e6ring<\/h4>\n<p>I arbeid med undervisningskvalitet har jeg leitet etter tiln\u00e6rminger i undervisningen som skaper potente l\u00e6rings\u00f8yeblikk (Strandbu og Schultz 2015) og l\u00e6ringsprosesser hvor studenten selv s\u00f8ker kunnskap. Det er bred st\u00f8tte for at forskjellige former for aktiv l\u00e6ring kan bidra positivt til \u00f8kt l\u00e6ringsutbytte (Biggs &amp; Tang, 2011; Prince 2004; Jakobsen &amp; Waldenstr\u00f8m, 2017). Spillbasert l\u00e6ring, hvor spill brukes som del av en l\u00e6ringssituasjon for \u00e5 forbedre undervisning og l\u00e6ring, er eksempel p\u00e5 studentaktiv arbeidsform (Wiggins, 2016).<\/p>\n<h6><strong>Etikkspillet<\/strong><\/h6>\n<p>Etikkspillet ble utviklet h\u00f8sten 2016 sammen med to l\u00e6rere fra videreg\u00e5ende skole. Spillet best\u00e5r av spillkort med 20 case\/p\u00e5stander som ber\u00f8rer profesjonsetiske problemstillinger, og et spillbrett med en gr\u00f8nn sirkel \u00absom regel greit\u00bb, en gul sirkel \u00abm\u00e5 vurderes\u00bb og en r\u00f8d sirkel \u00abikke greit\u00bb.<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" class=\"aligncenter  wp-image-143\" src=\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-content\/uploads\/sites\/494\/2018\/02\/gr\u00f8nn-r\u00f8d-gul-sirkel.jpg\" alt=\"\" width=\"265\" height=\"354\" \/><\/p>\n<p>I spillet er to og to studenter p\u00e5 lag, og det er tre lag p\u00e5 ett spillbredd. I spillet skal studentene ta stilling i de 20 casene\/p\u00e5standene. Et eksempel er p\u00e5standen \u00abDet er greit \u00e5 v\u00e6re venn med dine elever p\u00e5 sosiale medier som for eksempel Facebook.\u00bb Ett annet eksempel er f\u00f8lgende:<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" class=\"aligncenter  wp-image-142\" src=\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-content\/uploads\/sites\/494\/2018\/02\/studentutsagn.jpg\" alt=\"\" width=\"420\" height=\"236\" srcset=\"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-content\/uploads\/sites\/494\/2018\/02\/studentutsagn.jpg 320w, https:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-content\/uploads\/sites\/494\/2018\/02\/studentutsagn-300x169.jpg 300w\" sizes=\"(max-width: 420px) 100vw, 420px\" \/><\/p>\n<p>Studentene skal bli enige om de skal legge caset p\u00e5 r\u00f8dt, gr\u00f8nt eller gult felt. Spillet krever at studentene spr\u00e5ksetter sine etiske refleksjoner, at de argumenterer og at de lytter til hverandre. Et l\u00e6ringsm\u00e5l i PFF-1020 er at studentene kan reflektere, diskutere og ta stilling i problemstillinger vedr\u00f8rende profesjonsetikk. Spillet er brukt b\u00e5de i fellesforelesning og i seminar. I fellesforelesninga spilte vi f\u00f8rst spillet for \u00e5 synliggj\u00f8re relevansen av profesjonsetikk for en lektor. Deretter underviste jeg i de seks etiske teoriene studentene har p\u00e5 pensum (Ohnstad 2015). P\u00e5 seminaret to dager senere gjennomf\u00f8rte vi en tretrinns l\u00e6ringprosess hvor m\u00e5let i f\u00f8rste f\u00f8rste time var \u00e5 repetere de etiske teoriene og m\u00e5let andre time var \u00e5 ta disse i bruk i diskusjon av profesjonsetiske dilemma. Seminar\u00f8kta beskrives n\u00e6rmere:<\/p>\n<p><em>F\u00f8rste seminartime:<\/em><\/p>\n<ol>\n<li><em>Hva kan jeg (3-5 min)?:<\/em> Studenten skrev ned det hun husket om sin etiske teori (som hun hadde f\u00e5tt utdelt p\u00e5 forh\u00e5nd).<\/li>\n<li><em>Summere opp \u2013 hva kan vi (15 min)?:<\/em> To-fire studenter som hadde forberedt seg p\u00e5 den samme teorien gikk sammen og summerte opp alt \u00abvi kan\u00bb om for eks. pliktetikk.<\/li>\n<li><em>\u00c5 l\u00e6re fra seg (15-20 min):<\/em> Hver av de seks gruppene presenterte sin etiske teori til de andre fem gruppene.<\/li>\n<\/ol>\n<p><em>Andre seminartime:<\/em><\/p>\n<p>I neste time spilte vi etikkspillet p\u00e5 nytt, men denne gangen skulle studentene begrunne sine valg av \u00absom regel greit\u00bb, \u00abm\u00e5 vurderes\u00bb eller \u00abikke greit\u00bb ved bruk av de etiske teoriene. Studentene var sv\u00e6rt begeistret for denne l\u00e6ringsaktiviteten <strong><span style=\"color: #000000\">Evalueringer f\u00f8rste studie\u00e5r lektorutdanninga<\/span><\/strong>, og \u00f8nsket at jeg skulle lage et spill ogs\u00e5 om l\u00e6ringsteoriene. Studentene opplevde at de hadde l\u00e6rt at valg i etiske dilemma ikke bare kan begrunnes med en magef\u00f8lelse, men ogs\u00e5 teoretisk.<\/p>\n<p><strong>Kunnskapsspillet<\/strong><\/p>\n<p>Erfaringene med etikkspillet og deltakelse p\u00e5 fyrt\u00e5rnseminaret ved UiT v\u00e5ren 2017 inspirerte meg til \u00e5 utvikle Kunnskapsspillet. Kunnskapsspillet er en tilpassing av brettspillet Go\u2019n\u2019fish, utviklet i forbindelse med SimFish-prosjektet ved Norges fiskerih\u00f8gskole (NFH) ved UiT.<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" class=\"aligncenter size-full wp-image-141\" src=\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-content\/uploads\/sites\/494\/2018\/02\/brettspill.jpg\" alt=\"\" width=\"320\" height=\"240\" srcset=\"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-content\/uploads\/sites\/494\/2018\/02\/brettspill.jpg 320w, https:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-content\/uploads\/sites\/494\/2018\/02\/brettspill-300x225.jpg 300w\" sizes=\"(max-width: 320px) 100vw, 320px\" \/><\/p>\n<p>Den spillbaserte l\u00e6ringen i Kunnskapsspillet foreg\u00e5r i f\u00f8lgende tre deler:<\/p>\n<ul>\n<li><strong>Studentene lager eksamensrelevante sp\u00f8rsm\u00e5l<\/strong> innenfor fire kategoriene i spillet, som samsvarer med fire l\u00e6ringsm\u00e5l i PFF-1020; <em>l\u00e6ring og l\u00e6ringsteorier<\/em> (r\u00f8d), <em>etiske teorier og profesjonsetikk<\/em> (bl\u00e5), <em>ungdom, identitet og generasjonsperspektiver<\/em> (gul) og <em>danning<\/em> (gr\u00f8nn). Sp\u00f8rsm\u00e5lene (b\u00e5de refleksjons- og diskusjonssp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 stimulere studentenes profesjonsutvikling, og sp\u00f8rsm\u00e5l som krever at studentene husker og kan definere teoretiske begreper) lages mot slutten av forelesninga om for eksempel danning. Fagl\u00e6rer omsetter studentenes sp\u00f8rsm\u00e5l til spillkort, og supplerer eventuelt med egne sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 f\u00e5 dekket sentrale deler av pensum. Det er 14 sp\u00f8rsm\u00e5l i hver kategori som omsettes til tilsammen 56 spillkort.<\/li>\n<li>I <strong>spillsekvensen<\/strong> er to og to studenter p\u00e5 lag, og det er tre lag i hvert spill. Det eksisterer ikke noe fasit. Lagets motspillere m\u00e5 vurdere om og n\u00e5r svaret som er gitt er tilfredsstillende. Dette gir rom for refleksjon, argumentasjon og diskusjon b\u00e5de innad i laget og mellom de tre lagene. I spillet er det fire \u00abveikryss\u00bb i hver av spillets sp\u00f8rsm\u00e5lskategorier. Laget m\u00e5 svare riktig p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let i veikrysset i alle kategorier for \u00e5 kunne g\u00e5 inn mot spillebrettets sentrum. Det laget som er f\u00f8rst ved sentrum vinner spillet.<\/li>\n<li><strong>Debriefing\/etterarbeid.<\/strong> Spillet brukes p\u00e5 eksamensseminar og studentene har ogs\u00e5 selv brukt spillkortene i repetisjon frem mot eksamen. Crookall (2010) g\u00e5r s\u00e5 langt som \u00e5 hevde at \u00abl\u00e6ring kommer fra debriefingen, ikke fra spillet\u00bb.<\/li>\n<\/ul>\n<p><img loading=\"lazy\" class=\"aligncenter size-full wp-image-140\" src=\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-content\/uploads\/sites\/494\/2018\/02\/brettspill-2-e1519076550529.jpg\" alt=\"\" width=\"540\" height=\"304\" srcset=\"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-content\/uploads\/sites\/494\/2018\/02\/brettspill-2-e1519076550529.jpg 540w, https:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-content\/uploads\/sites\/494\/2018\/02\/brettspill-2-e1519076550529-300x169.jpg 300w\" sizes=\"(max-width: 540px) 100vw, 540px\" \/><\/p>\n<p>Erfaringene med bruk av Kunnskapsspillet p\u00e5 lektorutdanninga er presentert p\u00e5 den nasjonale konferansen \u00abStudentene skal lykkes\u00bb i 2017<a href=\"\/\/F5FCEB38-D4C2-49C0-879D-F59D97954078#_ftn1\" name=\"_ftnref1\">[1]<\/a> (<strong><span style=\"color: #000000\">Strandbu og Eriksen 2017<\/span><\/strong>) og p\u00e5 MNT- konferansen i 2019<a href=\"\/\/F5FCEB38-D4C2-49C0-879D-F59D97954078#_ftn2\" name=\"_ftnref2\">[2]<\/a> sammen med professor Margrethe Esaiassen og stipendiat J\u00f8rn Weines, begge Fiskerih\u00f8gskolen (<a href=\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/min-undervisningshistorie\/vedlegg\/presentasjon-mnt-konferansen-2019-strandbu-weines-og-esaiassen-2019\/\"><strong><span style=\"color: #000000\">Strandbu, Weines og Esaiassen 2019<\/span><\/strong><\/a>). Sistnevnte er videreutviklet til artikkelen \u00abSpilt kunnskap \u2013 erfaringer med Kunnskapsspillet p\u00e5 lektorutdanninga trinn 8-13\u00bb (<strong><span style=\"color: #000000\">Strandbu, Weines, Esaiassen 2020<\/span><\/strong>), som er sendt inn for publisering i tidsskriftet Nordic Journal of STEM Education.<\/p>\n<p>I artikkelen unders\u00f8kes hvordan Kunnskapsspillet bidrar til \u00e5 oppn\u00e5 l\u00e6ringsm\u00e5lene i PFF-1020. Evalueringen fra 274 studenter fra tre kull, viste at spillet bidro til l\u00e6ringslyst, l\u00e6ringsutbytte og opplevelse av meningsfull sammenheng. Studentene opplever at Kunnskapsspillet bidrar til <em>samstemt undervisning<\/em> (Constructive alignment), alts\u00e5 samsvar mellom l\u00e6ringsm\u00e5l, l\u00e6ringsaktiviteter og eksamensform (Biggs &amp; Tang, 2011). Biggs (2003) skriver om l\u00e6ring utenfor den tradisjonelle forelesningssituasjonen og fremhever interaksjon i grupper hvor underviseren legger til rette for l\u00e6ringsprosesser hvor studenten selv s\u00f8ker kunnskap. Med rundt 120 studenter i fellesforelesninger en dag i uka (2 ganger 45 minutter) er det en utfordring \u00e5 f\u00e5 til studentaktive dialogbasert l\u00e6ring. Erfaringer med bruk av b\u00e5de Etikkspillet og Kunnskapsspillet er at dette er gode pedagogiske verkt\u00f8y for \u00e5 lykkes med dette ogs\u00e5 i store studentgrupper.<\/p>\n<h4><strong>Prosessorientert oppl\u00e6ring i akademisk skriving <\/strong><\/h4>\n<p>Oppl\u00e6ring i akademisk skriving ble utviklet og f\u00f8rste gang tatt i bruk h\u00f8sten 2017 i et samarbeid mellom fem ansatte ved lektorutdanninga. Norskdidaktiker Hella Veierud Busch har hatt en sentral rolle i dette arbeidet, og har fra og med Kull 2018 hatt det overordnede ansvaret b\u00e5de n\u00e5r det gjelder innhold og gjennomf\u00f8ring.<\/p>\n<p>Heggen og Raaen (2014) argumenterer for arbeidsprosesser som i sterkere grad legger studentenes erfaringer fra praksis til grunn il\u00e6ringsprosesser. Skriveoppl\u00e6ringa er en integrert arbeidsprosess som varer i seks uker, en uke f\u00f8r praksis og tre uker etter en toukers praksisperiode. I praksis skal studentene observere klasseledelse og l\u00e6ringsmilj\u00f8 (PFF-1015). Observasjon, klasseledelse og l\u00e6ringsmilj\u00f8 er l\u00e6ringsm\u00e5l i PFF-1020, og f\u00f8r praksis er det undervisning om dette. Etter praksis skal studentene, i grupper p\u00e5 to-tre studenter, skrive en akademisk tekst basert p\u00e5 sine observasjoner av klasseledelse og l\u00e6ringsmilj\u00f8. For ferske studenter er det utfordrende \u00e5 skrive om egne praksiserfaringer i akademiske tekster (Kallestad 2009:9). Tema i skriveoppl\u00e6ringen uken f\u00f8r praksis var skriveteknologi, idemyldring, problemstilling og f\u00f8rskriving. Tema i ukene etter praksis var tekststruktur, samskriving og respons p\u00e5 andres tekster. Responsseminaret foreg\u00e5r i mindre grupper med ca. 15 studenter i hver gruppe. I tillegg blir studentene fulgt opp av seminarl\u00e6rer som gir respons p\u00e5 to tidspunkt i skriveprosessen.<\/p>\n<p>Presentasjon av egen tekst, muntlig respons p\u00e5 medstudenters tekst og bibliotektjenestens kurs i informasjonskompetanse og akademisk dannelse (iKomp) er arbeidskrav i PFF-1020 og inng\u00e5r som en del av skriveoppl\u00e6ringa. Den akademiske teksten blir levert inn to uker etter at skriveoppl\u00e6ringen var avsluttet. Muntlig presentasjon av hva studenten har l\u00e6rt ved \u00e5 arbeide med den akademiske teksten basert p\u00e5 observasjon av klasseledelse og l\u00e6ringsmilj\u00f8 i praksis er en av to deler p\u00e5 muntlig eksamen i PFF-1020. For n\u00e6rmere beskrivelse se informasjon til seminarl\u00e6rere om skriveoppl\u00e6rimga i <strong><span style=\"color: #000000\"><a style=\"color: #000000\" href=\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/min-undervisningshistorie\/vedlegg\/dokumentasjon-kvalitetsforbedring-forste-og-andre-studiear-lektorutdanninga\/\">Dokumentasjon kvalitetsforbedring f\u00f8rste og andre studie\u00e5r lektorutdanninga<\/a><\/span><\/strong>.<\/p>\n<p>Skriving i h\u00f8yere utdanning har i f\u00f8lge Greek og Johnsmoen (2012) prim\u00e6rt to form\u00e5l: \u00c5 bruke skriving som verkt\u00f8y for tanken i egen profesjonsutvikling, og vise hva man kan gjennom tekstproduksjon. Vi \u00f8nsket i tillegg \u00e5 arbeide med skriving og muntlige aktivitet som grunnleggende ferdigheter b\u00e5de i kvalifisering av lektoren som fremtidig lektor, og med tanke p\u00e5 \u00e5 styrke studentenes FoU-kompetanse for \u00e5 mestre studiet. Vi \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re eksplisitte med tanke p\u00e5 hvilke krav som stilles til en akademisk tekst som forberedelse til bachelor- og masteroppgaven. I skriveoppl\u00e6ringa hadde vi ogs\u00e5 en ambisjon om \u00e5 jobbe med integrasjon av pedagogikk og praksis, fra f\u00f8rste undervisningsuke og frem til eksamen. Ett siste form\u00e5l, var at flere av oss som jobber ved lektorutdanningen har hatt et felles \u00f8nske om \u00e5 arbeide sammen med kvalitet og utvikling, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder integrasjon av teori og praksis, og n\u00e5r det gjelder skriving som en integrert del av studentenes profesjonsutvikling. Rox\u00e5 (2014) legger vekt p\u00e5 interaksjonen mellom akademisk ansatte som avgj\u00f8rende i arbeidet med \u00e5 skape, opprettholde og vedlikeholde visjoner n\u00e5r det gjelder undervisning og l\u00e6ring. M\u00e5rtensen &amp; Rox\u00e5 (2015) omtaler slike interaksjoner, n\u00e5r de fungerer, som\u00a0<em>akademiske mikrokulturer<\/em>. De viser gjennom sin forskning at akademiske mikrokulturer fungerer stimulerende i utvikling av god undervisning og at mikrokulturer fungerer best n\u00e5r de ansatte skal l\u00f8se felles oppgaver og selv \u00f8nsker et samarbeid.<\/p>\n<p>F\u00f8rste gangs gjennomf\u00f8ring for Kull 2017 fikk sv\u00e6rt gode evalueringer fra studentene og ordningen ble besluttet videref\u00f8rt. I evalueringen trakk studentene frem s\u00e6rlig verdien av \u00e5 f\u00e5 konkrete tilbakemeldinger underveis i skriving, og ikke bare \u00abbest\u00e5tt\u00bb \u00abikke best\u00e5tt\u00bb p\u00e5 en tekst. Studentene savnet imidlertid en eksemplarisk tekst som de kunne strekke seg etter i eget arbeid (Se Evaluering f\u00f8rste studie\u00e5r lektorutdanninga, lenke over). Fra og med kull 2018 har studentene f\u00e5tt en eksempeltekst. Studentene f\u00e5r ogs\u00e5 se en eksempel-film p\u00e5 en god muntlig eksamenspresentasjon hvor en tidligere student presentere hva hun har l\u00e6rt fra arbeidet med den akademiske teksten fra praksis. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste har gitt tillatelse til filmingen. Sammen med Busch skriver jeg p\u00e5 en vitenskapelig publikasjon basert p\u00e5 studenters evaluering av skriveoppl\u00e6ringen de tre siste \u00e5rene.<\/p>\n<h2><\/h2>\n<h4>En samskapt lektorutdanning<\/h4>\n<p>Grimen (2008) anvender begrepet meningsfull sammenheng n\u00e5r han skriver om koherens. I f\u00f8lge Grimen m\u00e5 ei utdanning som sikter mot \u00e5 skape meningsfulle sammenhenger lykkes med \u00e5 skape synteser hvor det teoretiske innholdet i utdanninga gj\u00f8res relevant for de praktiske oppgavene som skal utf\u00f8res i yrket. For \u00e5 sikre relevans og koherens, anbefaler ekspertgruppa om l\u00e6rerrollen (Askling mfl. 2015) \u00e5 styrke partnerskapet mellom utdanningsinstitusjonene og skolene. I fortsettelsen gir jeg noen eksempler p\u00e5 hvordan vi har arbeidet med etablering av ei samskapt lektorutdanning.<\/p>\n<h6><strong>Dagstur til Bardufoss videreg\u00e5ende skole<\/strong><\/h6>\n<p>Siden kull 2017 har det inng\u00e5tt som et fast arrangement andre studieuke at vi tar med hele kullet p\u00e5 dagstur til Bardufoss videreg\u00e5ende skole, en av utdanningas universitetsskoler. Universitetsskolekoordinator Geir Gabrielsen har det overordnede ansvaret for turen. Jeg har bidratt i planleggingsarbeidet og utarbeidelse av det faglige programmet sammen med ansatte ved lektorutdanninga og l\u00e6rere fra skolen. Turen har flere form\u00e5l. For det f\u00f8rste \u00f8nsker vi \u00e5 arbeide med trivsel og kullidentitet. Arrangementet er evaluert for Kull 2017 og 2018. I kull 2017 opplevde 75 % av studentene at det sosiale utbyttet ved turen var stort. For det andre \u00f8nsker vi \u00e5 rette fokus mot yrkesfaglige studieretninger. De fleste av v\u00e5re lektorstudenter \u00f8nsker \u00e5 jobbe p\u00e5 videreg\u00e5ende med studiespesialisering. Yrkesfaglig studieretning kommer som et tredjevalg etter ungdomsskole. Evalueringen viser at over 40 % av studentene fra kull 2017 tenkte at det er <em>mer aktuelt<\/em> \u00e5 jobbe med yrkesfagelever etter turen til Bardufoss. Et tredje form\u00e5l er \u00e5 fokusere mot l\u00e6ring og l\u00e6rerrollen, sentrale l\u00e6ringsm\u00e5l i emnebeskrivelsen i PFF-1020. Studentene f\u00e5r m\u00f8te en erfaren l\u00e6rer som snakker om kontaktl\u00e6rerrollen. L\u00e6reren deler blant annet sterke erfaringer fra det \u00e5 ha mistet en elev som tok livet sitt. Han forteller ogs\u00e5 om skolens, hans egen og elevenes h\u00e5ndtering av krisen som oppstod da en av elevene i hans klasse ble drept p\u00e5 Ut\u00f8ya 22. juli.Evalueringer fra kull 2017 viser at rundt 60 % av studentene ga uttrykk for at de hadde f\u00e5tt nye perspektiver p\u00e5 l\u00e6ring og l\u00e6rerrollen p\u00e5 denne turen (Se Evalueringer f\u00f8rste studie\u00e5r, lenke over). Turen til Bardufoss ved oppstart er videref\u00f8res som et Universitetsskoletiltak.<\/p>\n<h3><\/h3>\n<h6><strong>Revidering av praksis\u00a0f\u00f8rste studie\u00e5r<\/strong><strong>\u00a0\u00a0<\/strong><\/h6>\n<p>Flere studier peker p\u00e5 at det er for f\u00e5 m\u00f8teplasser hvor ansatte p\u00e5 utdanningas samarbeidsskoler og universitetsansatte m\u00f8tes med sikte p\u00e5 \u00e5 lage en mer koherent utdanning (Damsg\u00e5rd 2010, V\u00e5gan og Heggen 2013). Jeg har deltatt p\u00e5 forum for praksisl\u00e6rere som praksiskoordinator ved lektorutdanninga har hatt ansvar for. Revideringen\u00a0av praksis \u00a0(blant annet PFF-1015) ble gjort i tett samarbeid med utdanningas praksisl\u00e6rer basert p\u00e5 samtaler i dette forumet<\/p>\n<p>Frem til og med kull 2016, hadde f\u00f8rste\u00e5rsstudentene observert og \u00absett p\u00e5 praksis\u00bb. Evalueringer av praksis hadde vist at studentene opplevde praksis som kjedelig, uengasjerende og en lite stimulerende del av profesjonsfaget.\u00a0I revidering av emnebeskrivelsen\u00a0for praksis, ble sammenhengen mellom pedagogikkemnet (PFF-1020) og praksis styrket.\u00a0I\u00a0revidert\u00a0f\u00f8rste\u00e5rspraksis\u00a0(PFF-1015) skal studentene observere klasseledelse og l\u00e6ringsmilj\u00f8, to av\u00a0l\u00e6ringsm\u00e5lene i PFF-1020.\u00a0I tillegg skal studentene gis mulighet til\u00a0\u00f8kt\u00a0grad av\u00a0involvering og deltakelse.\u00a0Navnet\u00a0p\u00e5 emnebeskrivelsen er endret fra\u00a0\u00abObservasjonspraksis\u00bb til \u00abF\u00f8rste\u00e5rspraksis\u00a0\u2013 introduksjon til l\u00e6reryrket\u00bb.\u00a0Grad av studentinvolvering (illustrert gjennom figuren under), skal avklares i m\u00f8te mellom student\u00a0og praksisl\u00e6rer f\u00f8r praksis. (Se Dokumentasjon kvalitetsforbedring f\u00f8rste og andre studie\u00e5r lektorutdanninga, lenke over).<\/p>\n<h6><\/h6>\n<h6>Mentorordninga<\/h6>\n<p>Utvikling av studentenes profesjonskompetanse b\u00f8r skje helt fra starten av i studiet (Klette og Carlsten 2012). Sammen med kollegaer ved lektorutdanningen, koordinator for universitetsskoleprosjektet og l\u00e6rere fra ungdomsskole og videreg\u00e5ende skole utviklet vi i 2017 ei mentorordning. P\u00e5 bakgrunn av evalueringer fra studenter og mentorer, er mentorordningen tilbudt ogs\u00e5 studenter i kull 2018 og 2019. Deltakelse i mentorordningen er frivillig.<\/p>\n<p>Et form\u00e5l med mentorordningen er \u00e5 styrke utdanningas relevans. Studentene inng\u00e5r i mentorgrupper p\u00e5 ca. 10 studenter med en mentor rekruttert fra ungdomsskole eller videreg\u00e5ende. Eksempler p\u00e5 tema i mentor\u00f8ktene er; eleven som har det vanskelig, utfordrende elever og klasser og profesjonsetiske dilemma. Noen mentor\u00f8kter er p\u00e5 universitetet og noen er p\u00e5 mentorens skole. Et annet form\u00e5l er kontinuitet i studentenes profesjonsutvikling. Det er seks mentor\u00f8kter fordelt p\u00e5 to \u00f8kter v\u00e5rsemesteret f\u00f8rste studie\u00e5r, to \u00f8kter h\u00f8sten andre studie\u00e5r og to \u00f8kter v\u00e5ren andre studie\u00e5r. Dette er tre semester hvor studentene ikke har undervisning i pedagogikk eller fagdidaktikk. Et tredje form\u00e5l er \u00e5 \u00f8ke studentenes trivsel og minske frafall ved \u00e5 legge til rette for at mindre grupper f\u00f8lger hverandre over tid.<\/p>\n<p>Mentorordningen videreutvikles hvert \u00e5r p\u00e5 bakgrunn av evalueringer fra mentorer og studenter. Ei justering som er gjort fra og med kull 2018 er at vi ogs\u00e5 bruker viderekommende studentmentorer som samarbeider med mentorene fra skolene. Vi har ogs\u00e5 etablert en arbeidsgruppe best\u00e5ende av l\u00e6rerutdannere, praksisl\u00e6rere og studenter som f\u00f8lger utviklingen av mentorordninga. Det er utviklet en evaluerings- og forskningsplan og datainnsamlingen er igangsatt. (For n\u00e6rmere beskrivelse, se <strong><span style=\"color: #000000\"><a style=\"color: #000000\" href=\"http:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/min-undervisningshistorie\/vedlegg\/mentorordning-ved-lektorutdanninga-trinn-8-13\/\">Mentorordning ved lektorutdanninga trinn 8-13<\/a><\/span><\/strong>).<\/p>\n<h4><strong>Romvandring mellom disiplinfag, fagdidaktikk, pedagogikk og praksis<\/strong><\/h4>\n<p>Med studenter spredt p\u00e5 ni institutter og fire fakulteter har jeg i min undervisningshistorie beskrevet lektorutdanninga som en kompleks profesjonsutdanning. Evalueringer har vist at studentene ved lektorutdanninga erfarer svak koherens i utdanninga, et resultat som samsvarer med evalueringer av andre l\u00e6rerutdanninger (Heggen 2010 og Smedby 2010).<\/p>\n<p>Romvandringen er et halvdagsarrangement som gjennomf\u00f8res f\u00f8rste studieuke for f\u00f8rstesemesterstudentene hvor ulike involverte i utdanningen bidrar. Studentene blir delt inn i fire grupper (ca. 30 i hver gruppe) og vandret fra rom til rom. Pedagogikk og praksis er p\u00e5 ett rom. Fagdidaktikere fra ulike studieretninger er p\u00e5 ett rom. Disiplinfagene er delt p\u00e5 to rom med realfag for seg og spr\u00e5k og samfunnsfag for seg. I en vandregang hadde studieadministrasjonen og viderekommende studenter en informasjonsstand.<\/p>\n<p>Romvandringen ble utviklet under min ledelse i samarbeid med administrativt og faglige ansatte ved lektorutdanningen og f\u00f8rste gang gjennomf\u00f8rt ved studiestart 2017. Form\u00e5let var \u00e5 la studentene vandre gjennom alle delene av utdanningen, f\u00e5 informasjon og svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l og tidlig i studiet erfare en form for sammenheng. Et annet form\u00e5l var \u00e5 bringe sammen faglige og administrativt ansatte som ellers ikke treffer hverandre. For \u00e5 f\u00e5 utdanningen til \u00e5 henge bedre sammen for studentene, er det en forutsetning at den ogs\u00e5 henger sammen for ansatte. Siden etableringen av lektorutdanningen ved UiT i 2003, var Romvandringen h\u00f8sten 2017 f\u00f8rste gangen det var et arrangement som la til rette for dette. N\u00e6rmere beskrivelse av Romvandringen i Dokumentasjon\u00a0kvalitetsforbedring\u00a0f\u00f8rste og andre studie\u00e5r lektorutdanninga (lenke over).<\/p>\n<p>Romvandringen er evaluert gjennom studentevalueringer og i evalueringslunsj med ansatte og har p\u00e5 bakgrunn av dette inng\u00e5tt som fast arrangement i oppstart av nye kull siden h\u00f8sten 2017. Ansvaret for Romvandringen er overf\u00f8rt til koordinator ved lektorutdanninga. Romvandringen har ogs\u00e5 \u00abvandret videre\u00bb til andre milj\u00f8er ved UiT, blant annet Arktisk biologi.<\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><strong>\u00a0<\/strong><\/p>\n<p><a href=\"\/\/F5FCEB38-D4C2-49C0-879D-F59D97954078#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[1]<\/a> <a href=\"https:\/\/nfye.w.uib.no\/\">https:\/\/nfye.w.uib.no<\/a><\/p>\n<p><a href=\"\/\/F5FCEB38-D4C2-49C0-879D-F59D97954078#_ftnref2\" name=\"_ftn2\">[2]<\/a> <a href=\"https:\/\/www.realfagsrekruttering.no\/konferanser\/mnt-konferansen-2019\/\">https:\/\/www.realfagsrekruttering.no\/konferanser\/mnt-konferansen-2019\/<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>L\u00e6rerutdanninger b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt har v\u00e6rt kritisert gjennom flere ti\u00e5r for manglende helhet og sammenheng i l\u00e6rernes profesjonsutdanning. Utdanningene oppleves som fragmenterte og ogs\u00e5 lite relevante (Klette og Carlsten 2012). I Norge, ved siden av en rekke andre europeiske land, er svaret p\u00e5 kritikken \u00e5 videreutvikle l\u00e6rerutdanningen som profesjonsutdanning. Fra mitt arbeid med \u00e5 &hellip; <a href=\"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/arbeid-med-undervisningskvalitet-pa-lektorutdanningen\/\" class=\"more-link\">Fortsett \u00e5 lese <span class=\"screen-reader-text\">Arbeid med undervisningskvalitet p\u00e5 lektorutdanninga<\/span> <span class=\"meta-nav\">&rarr;<\/span><\/a><\/p>\n","protected":false},"author":413,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/47"}],"collection":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-json\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-json\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-json\/wp\/v2\/users\/413"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=47"}],"version-history":[{"count":63,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/47\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":644,"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-json\/wp\/v2\/pages\/47\/revisions\/644"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/digitalmappe.uit.no\/a12345\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=47"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}