Veiledningsgrunnlag fagdidaktikk


Skjema for kollegaveiledning                Prøve: torsdag 23.04.2009


Veiledning fra Tor V.


Raport fra seminar om mappedokumentasjon
menyillustrasjon  
 
Veiledningsgrunnlag for undervisning i norsk fagdidaktikk

Kollegaveiledning i prosjektet Mappedokumentasjon av pedagogisk praksis


tirsdag 14.11.00 kl 1230-1630

Om studentene: Gruppa består av til sammen åtte studenter på kullet PPU-deltid 2000-2001, tre arbeider i grunnskolen og de andre i videregående skole. To tar 10 vekttall norsk fagdidaktikk og resten av gruppa har også samfunnsfag. Utdanningsnivået i norsk er fra grunnfag til hovedfag og en har hovedfag i litteraturvitenskap. Alle har studert norsk ut fra det de definerer som en særlig interesse, de fleste med begrunnelser i litteratur. Iveren etter å kvalifisere seg som norsklærere er ganske stor på samlinger, men muligens er flertallet litt engstelige for å prøve ut andre metoder og tilnærminger enn de som er kjent fra egen skoletid. Dette kan jo se ut til å være et allment problem for de fleste studenter, det er lett å søke tilflukt i det trygge og vante. Herunder hører det å basere seg for mye på tilgjengelige lærebøker.

Rammefaktorer:: Siden dette er deltid, går det lang tid mellom hver gang gruppa møtes til fagdidaktikk, denne gangen er oppholdet fra juni til november. Vi har diskutert dette problemet, og det søkes delvis kompensert gjennom aktivitet på nettet, innlegg om faglitteratur og i høst skulle det også være en tekst med utgangspunkt i en didaktisk problemstilling. I tillegg kommer selvsagt praksisbesøk som jo er en god anledning for å diskutere didaktiske spørsmål! Vi har naturlig nok ikke oppsummert hva aktivitet i det elektroniske klasserommet kan kompensere, men det blir spennende. Alle er ikke like aktive, så det er i alle fall være et problem. (Faglig progresjon:  Vi dekker i løpet av året basisdelene i norsk fagdidaktikk med skriveopplæring, vurdering, litteraturpedagogikk og muntlig. Til din orientering legges planen for hele dette studieåret med.)

Mål for undervisninga 14.11 er temaet MUNTLIG. I studentenes egen fagplan i norsk står det bl.a. at de skal

  • kunne skape vilkår for å utvikle en klasseromskultur som fremmer elevenes læring, utforsking og utvikling og
  • gjennom aktiv bruk av språket tilegne seg fagdidaktisk kunnskap for å analysere og tolke ulike tekster som blir produserte i norskundervisnings, både klasseromstekster, og individuelle tekster, for å skaffe seg innsikt i elevenes læring.

Det finnes også et eget målområde som heter ”Munnleg og skriftleg bruk av språket”. For læreplanene i norsk i R94 og særlig L97 er muntlig kraftig oppvurdert i faget. Det har vist seg for videregående skole gjennom at eksamen er lagt om, og muntlig eksamen i norsk er ikke lenger bare en pensumtest med en prøve på muntlige ferdigheter. I ungdomsskolen er det innført egen karakter i norsk muntlig, og det har skapt en helt annen situasjon. Behovet for etterutdanning av lærere har vært ganske stort, for det er selvsagt et stort spørsmål hva som skjer i klasserommene i den nye situasjonen. Litt kryptisk kan vi si at behovet er nok ganske stort for at læreren viser hvordan og ikke bare sier hva. En lærer som skal undervise i muntlige sjangrer må også selv beherske et bredt repertoar og kunne formidle disse videre til elevene. Her vil det også passe å trekke inn fagplanmålet om at studentene skal kunne ”bruke ulike strategier i språkopplæring for utvikling av elevens skriftlige og muntlige kompetanse”.

1.     Innholdet i undervisningsøkta blir dette:

Starten på timen blir å fortelle ei historie for å illustrere og fokusere på temaet.

  1. Introdusere temaet videre og snakke litt om historia gjennom eksempler på norsk  muntlig fra NORSK I STORSKOLEN, 1949 som har førsteutgave fra 1917. Lysark. Vise til rammeplanen – fagplanen i norsk fagdiaktikk, ev kommentarer og spørsmål tas inn her.

  2. Ta opp veien fra M87 til L97 via R94, karakterer i muntlig og endret eksamen. Stille spørsmål om hva som vil være en ’klasseromskultur’ for muntlige aktiviteter. Positiv og støttende atmosfære, læreren som forbilde, veileder og i tillegg dommer (karaktersette). Eleven som aktiv og utforskende, ikke passiv og repeterende.
    • Kommentere forholdet mellom det muntlige og det skriftlige, kjapp skriving for samtale, eller motsatt. (Digresjon: På LNUs seminar om muntlig hadde alle forelesere skriftlig manus!)
    • Vise Merete Onsbergs retoriske femkant og vise til andre kommunikasjonsmodeller. Definere kommunikativ kompetanse (lysark)
    • Verbale og ikke-verbale tegn (lysark)

  3. Dialog: Å være sammen om å bruke ord ’å lytte og tale’
    • samtale, vise eksemplet med elgjaktguttene fra S. Matre
    • Dialogisk holdning, autentiske spørsmål, opptak av elevsvar i neste spørsmål, høy vedsetting osv. Delt kontroll og lærerens rolle. Vise til Det flerstemmige klasserommet av O. Dysthe.
    • Hva skjer i klasserommet, lærrens forbruk av tid, hvilke elever får/tar ordet, ’jeg er flink muntlig, jeg snakker jo hver time’.

  4. Her er det aktuelt å gi små øvelser til studentene ut fra det vi kan få tid til, dette skal helst illustreres eller vises!
    • Muntlige sjangrer, vise til Veiledning i vurdering.
    • Gjennomgående muntlig arbeid: samtalen, diskusjon, fortelling, utgreiing
    • Forberedte arbeid. Presentasjon av fagstoff, foredrag, formidling av litteratur, høytlesning, dramaaktiviteter, innledning til debatt
    • Om det å kunne lytte og være publikum
    • Ev. oppgave: En gang jeg var mørkredd!

    • Ideer til arbeidsmåter og konkrete oppgaver. Dele ut idehefte.
    • Ta opp spørsmålet om muntligmappe.
    • Hvordan arbeide med diverse skjemaer til oppfølging?

 Arbeidsmåter og metoder.

  1. Jeg legger opp til en veksling mellom forelesning, dialog og vi bryte av med studentaktivitet ganske mange ganger. Det er også vesentlig å vise hvordan dette temaet kan behandles i en klasse, så mange muntlige sjangrer må være representert i økta. Det er altså et mål å vise variasjon, men også å få studentene i tale slik at deres egne erfaringer blir brukt her. Siden dette dreier seg om studenter i jobb, bør de få komme fram med sine erfaringer, ideer og eventuelle frustrasjoner. Min rolle som lærer blir her å være ganske aktiv. Når vi møtes så sjelden, blir det uunngåelig, men de skal altså ikke bare snakkes til, mest med. Oppfølginga blir at de skal forsøke å gjennomføre noe i egne klasser, skrive litt om det og  utveksle erfaringer. For de to som bare har norsk fagdidaktikk, vil jeg gå videre for å få dem til å lage opplegg for henholdsvis ungdomsskole og videregående skole og så legge dette ut på nettet til de andre.

  2. Jeg vil be studentene om å skrive en vurderingslogg mot slutten av timen. Her vil jeg be dem si noe om både innhold og form og i tillegg hva de kunne ønske seg som oppfølging av temaet i neste studiedel. Studentenes ulike bakgrunn i utdanning og dessuten det at de kommer fra ulike skoleslag, betyr mindre i denne sammenhengen, tror jeg. Her er det snakk om generelle fagdidaktiske spørsmål som norskfaget er avhengig av på alle trinn i skoleverket. Hva som skjer av læring, er det jo vanskelig å vurdere før det ev skjer noe i praksis, men det er jo mulig å vurdere respons i løpet av timene. Studentene er jo generelt meget interesserte i å få konkrete tips, og siden jeg både har mye og ganske fresk erfaring fra videregående skole, er det jo fristende å bare gi gode eksempler. Men her handler det om å lære seg å planlegge ut fra hensyn både til fag, tema og elever. Gode opplegg for en lærer, kan like gjerne bli mislykket hos en annen.

Veiledningsfokus fra deg TV. Jeg ønsker veiledning når det gjelder særlig to forhold. Det ene er stoffmengde, lesser jeg for mye på studentene i iveren etter å utnytte timene når vi engang er samlet? Det andre er en vurdering av kommunikasjonen med studentene, om jeg ”slipper dem til” og hører på dem i tilstrekkelig grad? Er dette et dialogisk klasserom?

 


 
     
  menyillustrasjon  
© Marit Allern 2009
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.